Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:17:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:17
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Beleiringer med deltakelse av Malteserordenen via HotCat.

2025-04-28T04:25:28Z

La til Kategori:Beleiringer med deltakelse av Malteserordenen via HotCat.

Ny side

:''Utdypende artikkel: [[Maltas historie]]''
{{Infoboks slag|
navn = Beleiringen av Malta 1565|
bilde=Siege of malta 1.jpg|
konflikt = Del av [[De osmansk-habsburgske krigene]]|
dato = [[18. mai]] – [[11. september]] [[1565]]|
sted = [[Malta]] |
resultat = Seier til [[malteserordenen]] |
part1 = [[Fil:Flag of the Sovereign Military Order of Malta.svg|22px|Malteserordenens flagg]] [[Malteserordenen]] [[Fil:Flag of New Spain.svg|22px|Spanias koloniflagg]] [[Det spanske imperiet]] [[Fil:Civil Ensign of Malta.svg|22px|Maltas handelsflagg]] Maltesiske sivile |
kommandant1 = [[Jean Parisot de la Valette|Jean de Valette]] [[Melchior de Robles]] † [[Colonel Mas]] † [[Mathurin Romegas]]|
styrke1 = 6 100 – 8 500 |
tap1 = 2 500 soldater 7 000 sivile 500 slaver |
part2 = [[Fil:Naval_Ensign_of_the_Ottoman_Empire_(1453–1793).svg|22px|Det osmanske rikes orlogsflagg]] [[Det osmanske rike]] |
kommandant2 = [[Kızıl Ahmedli Mustafa Pasha]] [[Piyale Pasha]] [[Turgut Reis]] (død) [[Salih Reis]] [[Uluç Ali Reis]] |
styrke2 = 22 000 – 48 000 |
tap2 = 25 000 – 35 000|
}}
'''Den store beleiringen av Malta i 1565''' ([[maltesisk]]: ''L-Assedju l-Kbir'') skjedde da [[Det osmanske riket]] forsøkte invaderte og erobre øya Malta som på dette tidspunktet ble holdt av [[malteserordenen]]. Ordenen med omtrentlig 2 000 fotsoldater og rundt 400 maltesiske menn, kvinner og barn sto imot en [[beleiring]]en som var en av de blodigste og nådeløse i historien. Ved at de ikke bare sto imot, men også beseiret de muslimske tyrkerne ble en av de mest feirede begivenheter i sin samtid, og markerte for Europa at tyrkerne ikke var uovervinnelige. Den franske dikteren [[Voltaire]] bemerket at «Ingenting er bedre kjent enn beleiringen av Malta»,<ref> Bradford, Ernle (2014): [https://books.google.no/books?id=3LAfAwAAQBAJ&pg=PT3&lpg=PT3&dq=%22Nothing+is+better+known+than+the+siege+of+Malta,%22+%2B+Voltaire&source=bl&ots=z6l9Kma0eB&sig=3BVpgoVWdZPwqxcVI1vIZ7Dff2M&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwihkL-PyqrPAhUrDZoKHdhtD54Q6AEIIDAC#v=onepage&q=%22Nothing%20is%20better%20known%20than%20the%20siege%20of%20Malta%2C%22%20%2B%20Voltaire&f=false ''The Great Siege: Malta 1565''], Open Road Media, forordet.</ref> Samtidig markerte den til en ny fase for [[Spania|spansk]] dominans av [[Middelhavet]].<ref> Braudel, Fernand (1995): ''The Mediterranean and the Mediterranean World in the Age of Philip II, vol. II'', University of California Press: Berkeley, kapittel «Great Siege of Malta»</ref>

Beleiringen var klimakset av en opptrappende strid mellom en [[kristen]] allianse og det [[islam]]ske osmanske rike for kontroll over Middelhavet, en strid som omfattet det tyrkiske angrepet på Maltas øya [[Gozo]] i [[1551]]<ref> [https://vassallohistory.wordpress.com/battles-sieges/ Battles & Sieges], Maltese History & Heritage</ref> og den osmanske ødeleggelsen av en alliert kristen flåte i [[slaget av Djerba]] i [[1560]].<ref> King, Ernest J.; Hattendorf, John B; (5. november 2013): [https://books.google.com/books?id=_XX_AQAAQBAJ&pg=PA32 ''Naval Strategy and Power in the Mediterranean: Past, Present and Future''], Routledge, ISBN 978-1-136-71317-0, s. 32</ref>

== Bakgrunn ==
Etter at kalif [[Suleiman I den store|Suleiman I]] etter seks måneders beleiring hadde slått malteserordenen på [[Rhodos]] i [[1522]] og jaget dem fra deres hovedbase der, ble ordenen tilbudt nytt oppholdssted på [[Malta]] av [[Karl V av Det tysk-romerske rike]]. Siktemålet var at en befestning av den strategisk viktige øya kunne bidra til å sikre [[Roma]] fra osmansk ekspansjon.

Malteserordenen ventet en osmansk invasjon og startet en [[fortifikasjon]] av øya blant annet ble [[Fort St. Elmo]] bygget allerede i [[1533]] og [[Fort St. Angelo]] ble utbygget og forsterket. I [[1551]] ble også [[Fort St. Michael]] bygget. Alle disse fortene viste seg å ha en avgjørende betydning under den senere beleiringen. I [[1557]] ble [[Jean Parisot de la Valette]] valgt til ny leder for Malteserordenen og han utviste stor aktivitet, både med hensyn til fortifikasjon av øya, og med offensive operasjoner i den pågående krigen mot tyrkerne. I det store [[sjøslag]]et ved den tunisiske øya [[Djerba]] vant tyrkerne en klar seier over den såkalte kristne alliansen i mai [[1560]] etter et overraskelsesangrep og påførte alliansen et katastrofalt nederlag hvor de mistet halve flåten. Etter dette var det klart at tyrkerne også ville angripe Malta.

== Beleiringen ==
[[Fil:Siege_of_malta_2.jpg|thumb|left|Tyrkiske styrker inntar [[Fort St. Elmo]], av [[Matteo Perez d'Aleccio]]]]
[[Jean Parisot de la Valette]] var, gjennom etterretningsrapporter fra [[Istanbul]], klar over at tyrkerne var på vei våren 1565. Han ga ordre om innhøstning av modne og umodne landbruksprodukter, ikke minst for å sikre at tyrkerne ikke skulle få noen forsyninger på øya. Videre ble vannet ødelagt i alle brønner som tyrkerne ville få kontroll over, og festningene forsynt og bemannet.

Den tyrkiske flåten besto av 193 fartøyer og var en av de største som var mønstret siden [[antikken]]. Flåten ankom [[18. mai]], men ankret først opp utenfor øya. Tyrkerne ønsket å sette særlig Fort St. Elmo ut av spill for å sikre en havn til flåten. I tillegg til å kontrollere innseilingen til de maltesiske havnene, var dette det minste borgen. Dette viste seg i ettertid å være en [[pyrrhosseier]] og en taktisk feil, da borgen gjorde slik langvarig motstand at det tappet de tyrkiske styrkene med 8 000 mann før det falt først etter en måned.

[[Fil:DetalleSiegeMalta.jpg|260px|thumb|[[Freskomaleri|Freske]] som viser detaljer fra angrepet på Malta. [[Fort St. Elmo]] i midten/øverst, dagens [[Valletta]] ligger til venstre hvor de tyrkiske kanonstillingene er plassert]]
[[26. mai]] ble Fort St. Elmo angrepet med et bombardement. Først etter en måned lå festningen i [[ruiner]], men soldatene kjempet videre inntil tyrkerne hadde drept dem. Tyrkerne drepte da alle sårede og halshugget de døde ridderne. Hodene satt på staker og kroppene korsfestet på kors før likene ble drevet over havnen mot ridderne på den andre siden. Den tyrkiske kommandanten ville gi en klar beskjed til forsvarerne om hva som ventet dem. Det groteske synet av sine døde venner forskrekket selv de krigsvante ridderne. Stormester Valette ga da ordre om at de tyrkere som til da var blitt tatt til fange skulle bli halshugget, den ene etter den andre. Hodene ble deretter skutt av gårde med forsvarernes største kanon over til fienden. Beskjeden var åpenbar: «Det ville ikke bli noen forhandling, intet kompromiss, ingen overgivelse, ingen tilbaketrekning.»

Deretter begynte tyrkerne å angripe Birgu og festningsverkene ved Senglea, men uten resultat til tross for de ble beskutt med 65 beleiringskanoner i noe som sannsynligvis var det mest vedvarende bombardement i historien opp til den tid.

[[5. juli]] kom det forsterkninger til malteserne fra Sicilia. Det var imidlertid bare snakk om en mindre styrke på 700 mann og denne fikk derfor navnet ''Piccolo Soccorso''. Den [[7. september]] kom det derimot en ny styrke på hele 10 000 mann fra Sicilia og fire dager senere, fant en demoralisert tyrkisk styrke ut at angrepet og beleiringen var en fiasko og de forlot øya.

== Ettervirkninger ==
Både anslagene over tap av menneskeliv og hvor mange som var med i den tyrkiske styrken, er usikre. Men Malteserordenen mistet en tredjedel av sine riddere og Malta mistet tilsvarende en tredjedel av sin befolkning. Det øvrige Europa så imidlertid hvor viktig denne seireren var for dem, og hvilken strategiske betydning Malta hadde, slik at midler til gjenoppbygging strømmet inn til øya. Dette gjorde det mulig for Valette å starte oppbygging av den befestede byen [[Valletta]] (oppkalt etter Valette) på Mt. Sciberras. Byen ble bygget slik at tyrkerne ikke kunne ta denne posisjonen igjen. Valette døde imidlertid i 1568, slik at han ikke fikk se byen ferdig.

Mer enn 9 000 kristne, hovedsakelig maltesere, overlevde beleiringen og rundt 113 000 kanonskudd gjennom de fire varme sommermånedene. Tyrkerne angrep aldri Malta igjen.

Resultatet av beleiringen endret neppe maktbalansen i Malta, utover det at den forhindret at den tippet i tyrkisk favør. Men kampene var det første store nederlaget Det osmanske riket hadde på over hundre år, og slik sett hadde dette en meget stor innvirkning på den europeiske kampmoralen, da dette slaget viste at tyrkerne ikke var uovervinnelige.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bradford, Ernle, Ernle Bradford (1961): ''The Great Siege: Malta 1565''. Wordsworth 1999. ISBN 1-84022-206-9.
* Bradford, Ernle (1968): ''The Sultan's Admiral: The Life of Barbarossa'', London.
* Correggio, Francesco Balbi di (1568): ''The Siege Of Malta 1565''. København 1961.
* Correggio, Francesco Balbi (1568): «chapter II» i: ''The Siege Of Malta 1565'', oversatt av Ernle Bradford 1965, Penguin 2003. ISBN 0-14-101202-1.
* Crowley, Roger (2008): ''Empires of the Sea: The Final Battle for the Mediterranean, 1521–1580''. London: Faber, ISBN 978-0-571-23230-7
* Currey, E. Hamilton (1910): ''Sea-Wolves of the Mediterranean'', London.
* Pickles, Tim (1998): ''Malta 1565: Last Battle of the Crusades''; Osprey Campaign Series #50, Osprey Publishing.
* Rothman, Tony (januar 2007): «The Great Siege of Malta» i: ''History Today''.
* Spiteri, Stephen C. (2005): ''The Great Siege: Knights vs. Turks, 1565''. Malta.
* Wolf, John B. (1979): ''The Barbary Coast: Algeria under the Turks'', New York, ISBN 0-393-01205-0.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Siege of Malta}}
*[http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=466818 «History's bloodiest siege used human heads as cannonballs»], av James Jackson
*[[World Digital Library]] presentasjon av [[Antonio Lafreri|Antoine du Pérac Lafréry]]s [http://hdl.loc.gov/loc.wdl/wdl.2579 ''Geografia Tavole Moderne di Geografia'' eller ''Modern Geographic Table of Geography'']. [[Library of Congress]]. Primærkilde med kart og sammendrag.
*[https://web.archive.org/web/20150803054925/http://www.heritagemalta.org/1565/blog/blog-newspaper/ The Great Siege of Malta blog], blogg om beleiringen av Heritage Malta

{{Autoritetsdata}}
{{coord|35.892242|N|14.518216|E|source:wikidata|display=title}}
[[Kategori:Maltas historie]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Det osmanske rike]]
[[Kategori:Konflikter i 1565]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Spania]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Det osmanske rike]]
[[Kategori:De osmansk-habsburgske krigene]]
[[Kategori:Beleiringer med deltakelse av Malteserordenen]]

Den store beleiringen av Malta i 1565 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Beleiringer med deltakelse av Malteserordenen via HotCat.