Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T19:48:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:48
(Ingen forskjell)

nb>CommonsDelinker: Fjerner Gaius_Iulius_Caesar_Vatican.jpeg, slettet på Commons av ChemSim: per :c:Commons:Deletion requests/File:Gaius Iulius Caesar Vatican.jpeg|

2025-07-03T16:23:50Z

Fjerner Gaius_Iulius_Caesar_Vatican.jpeg, slettet på Commons av ChemSim: per c:Commons:Deletion requests/File:Gaius Iulius Caesar Vatican.jpeg

Ny side

'''Den julianske kalenderen''' var en reformert versjon av [[den romerske kalender]] og ble innført av [[Julius Cæsar]] i år [[46 f.Kr.]]<ref>Richards, E.G. (2013): ''Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac'', s. 595.</ref> med virkning fra 1. januar år 45 f.Kr. Året fikk 365 dager, pluss én [[skuddår]]sdag hvert fjerde år, det vil si en årlig gjennomsnittlengde på 365¼ døgn = 365,25 døgn, slik [[gamle Egypt|egypterne]] hadde observert. Det var den greske [[astronom]]en og [[matematiker]]en Sosigenes<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/21/0999.html «Sosigenes», ''Salmonsens konversationsleksikon]</ref> av [[Alexandria]] som foreslo dette for Cæsar i år 47 f.Kr.<ref>Dialetis, Dimitris (2007): «Sosigenes of Alexandria» i: Hockey, Thomas; et al.: [https://books.google.com/books?id=t-BF1CHkc50C&pg=PA1074 ''Biographical dictionary of astronomers. vol. II''], M-Z. Springer. p. 1074.</ref> I egenskap av ''[[pontifex maximus]]'', dvs [[Roma]]s yppersteprest, kunne Cæsar reformere kalenderen. Han hadde alt satt inn 23 dager i slutten av [[februar]], men der måtte skytes inn enda 67 dager mellom [[november]] og [[desember]] for å få [[årstid]]ene i gjenge. Året 46 f.Kr. ble dermed historiens lengste, og varte hele 445 dager.<ref>Allan Klynne: ''Kleopatra'' (s. 121), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2010, {{ISBN|978-82-02-32314-1}}</ref>

== Beskrivelse ==
Romerne hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet hvert fjerde. Julius Cæsars etterfølger, [[Augustus]], fikk orden på dette ved å vedta at det skulle hoppes over tre [[skuddår]], og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr.<ref name=Julius>[https://snl.no/juliansk_kalender Juliansk kalender] (snl.no).</ref> Romersk [[tidsregning]] var basert på at Romas grunnleggelse angivelig fant sted 21. april 753 f.Kr.<ref>[https://carlos.emory.edu/htdocs/ODYSSEY/ROME/romulus.html Romas grunnleggelse i 753 f.Kr.]</ref><ref>[https://www.history.com/this-day-in-history/april-21/rome-founded «Rome founded», ''history.com]</ref> Augustus krevde altså at 760 skulle være skuddår (år 0 finnes ikke) og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble år 8 i den moderne kalenderen, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen varer 0,00778935 døgn (11 [[minutt]]er og 13 [[sekund]]er) lenger enn [[Tropisk år|det tropiske året]], som årstidene følger, utgjør dette en feil på litt over ett døgn i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke [[J2000.0]]). I [[1582]] rettet pave [[Gregor XIII]] opp mesteparten av denne forskjellen med en kalenderreform, kjent som den [[Den gregorianske kalenderen|gregorianske kalender]]. I katolske land korrigerte man for et avvik på ti døgn. Dagen etter torsdag 4. oktober 1582 ble dermed fredag 15. oktober 1582.<ref name=Julius></ref> Denne kalenderen brukes nå i mesteparten av verden. I Norge og Danmark var den julianske kalender i bruk til og med [[søndag]] [[18. februar]] [[1700]].<ref name=Julius></ref> Ved [[midnatt]] «hoppet» kalenderen frem til [[mandag]] [[1. mars]], som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.<ref>[https://snl.no/gregoriansk_kalender Gregoriansk kalender] (snl.no).</ref>

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig én [[solsyklus]] (dvs. 28 år, 336 måneder, 1 461 uker = {{formatnum:10227}} døgn). Dermed kommer [[skuddag]]ene med samme [[ukedager|ukedag]] og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom. I løpet av en slik solsyklus er det 7 skuddår og 21 [[normalår]]. [[Påske]]n i den julianske kalenderen gjentar seg derimot med [[påskeformelen|532 års mellomrom]] (eksakt) (= (28 × 19) år = én solsyklus × én [[gyldentall|Metons syklus]]).

En dato i den julianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den gregorianske kalenderen, siden begge viser til samme tidspunkt. For eksempel var 5. oktober 1582 en fredag i den julianske kalenderen. På det tidspunktet lå den julianske kalenderen 10 døgn «etter» den gregorianske. Ved å telle 10 døgn fremover, kom man til 15. oktober 1582 som i den gregorianske kalenderen også var en fredag.

I en skikkelig juliansk kalender ville 1. januar år 1 ha vært en lørdag, så [[søndagsbokstav]]en for år 1 ville ha vært '''B'''.<ref>[https://www.timeanddate.no timeanddate.no] 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen. I det første århundre lå den julianske kalenderen to døgn «foran» den gregorianske (se formel under [[den gregorianske kalenderen]]). Så mandag 1. januar år 1 i den gregorianske kalenderen tilsvarte mandag 3. januar år 1 i den julianske kalenderen.</ref>

Den julianske kalenderen videreførte [[den romerske kalender]]ens navn på dagene. Romerne hadde tre spesielle dager, ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Den første dagen i hver måned ble kalt ''Kalendae''. I noen måneder ble den 5. dagen kalt ''Nonae'', mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt ''Idus'' på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man talte ned til den neste av disse tre spesielle dagene, med utgangspunkt i selve dagen, slik at i [[januar]] falt ''Nonae'' på den 5., og 2. januar ble dermed kalt «dag IV før Nonae i januar» (''ANTE DIEM IV NONAS IANVARII''). I tillegg hadde romerne dagen ''Pridie''. Dette var dagen før ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus''. Slik ble 4. januar kalt «''Pridie Nonae'' i januar» i stedet for «dag II før Nonae i januar».

Siden romerne talte dagene ned mot ''Kalendae, Nonae'' og ''Idus'', kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før ''Kalendae Martius'', det vil si 25. februar.{{tr}}
{| class="wikitable"
|- valign=bottom
! Dato !! Ianuarius Augustus December !! Februarius Normalår !! Februarius ''Skuddår'' !! Martius Maius Iulius October !! Aprilis Iunius September November
|-
| align=center |   1 || ''Kalendae || ''Kalendae || ''Kalendae || ''Kalendae || ''Kalendae
|-
| align=center |   2 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center |   3 || III || III || III || V || III
|-
| align=center |   4 || ''Pridie || ''Pridie || ''Pridie || IV || ''Pridie
|-
| align=center |   5 || ''Nonae || ''Nonae || ''Nonae || III || ''Nonae
|-
| align=center |   6 || VIII || VIII || VIII || ''Pridie || VIII
|-
| align=center |   7 || VII || VII || VII || ''Nonae || VII
|-
| align=center |   8 || VI || VI || VI || VIII || VI
|-
| align=center |   9 || V || V || V || VII || V
|-
| align=center | 10 || IV || IV || IV || VI || IV
|-
| align=center | 11 || III || III || III || V || III
|-
| align=center | 12 || ''Pridie || ''Pridie || ''Pridie || IV || ''Pridie
|-
| align=center | 13 || ''Idus || ''Idus || ''Idus || III || ''Idus
|-
| align=center | 14 || XIX || XVI || XVI || ''Pridie || XVIII
|-
| align=center | 15 || XVIII || XV || XV || ''Idus || XVII
|-
| align=center | 16 || XVII || XIV || XIV || XVII || XVI
|-
| align=center | 17 || XVI || XIII || XIII || XVI || XV
|-
| align=center | 18 || XV || XII || XII || XV || XIV
|-
| align=center | 19 || XIV || XI || XI || XIV || XIII
|-
| align=center | 20 || XIII || X || X || XIII || XII
|-
| align=center | 21 || XII || IX || IX || XII || XI
|-
| align=center | 22 || XI || VIII || VIII || XI || X
|-
| align=center | 23 || X || VII || VII || X || IX
|-
| align=center | 24 || IX || VI || VI || IX || VIII
|-
| align=center | 25 || VIII || V || bis VI || VIII || VII
|-
| align=center | 26 || VII || IV || V || VII || VI
|-
| align=center | 27 || VI || III || IV || VI || V
|-
| align=center | 28 || V || ''Pridie || III || V || IV
|-
| align=center | 29 || IV || || ''Pridie || IV || III
|-
| align=center | 30 || III || || || III || ''Pridie
|-
| align=center | 31 || ''Pridie || || ||''Pridie||
|}

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den [[Juliansk dag|julianske dagkalenderen]] som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl. 12:00 middag ([[Greenwich Mean Time|Greenwich-tid]]) i år 4713 f.Kr. blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, og så videre. 1. januar 1900 kl. 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av [[Joseph Scaliger]] (1540-1609).<ref>[https://snl.no/juliansk_dato Juliansk_dato] (snl.no).</ref>

== «Gammel stil»/«ny stil» ==
Kalenderreformen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det var måtte derfor angis hvilken kalender som var brukt. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen, ofte betegnet som «gammel stil», forkortet ''g.s.'' eller ''gs'', og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen, som «ny stil», forkortet ''n.s.'' eller ''ns.'' I [[Sverige]] kunne datoer etter juliansk kalender betegnes som en dato i «den gamla stilen», og datoer etter gregoriansk kalender som en dato i «den nya stilen». Dette kan ses i eldre [[Almanakk|almanakker]].<ref>{{Kilde www|url=https://hogtider.wordpress.com/tag/den-gamla-stilen/|tittel=den gamla stilen {{!}} Högtider och traditioner|besøksdato=2017-04-11|forfattere=Axelsson, Mattias|dato=2013-06-26|språk=sv-SE|verk=hogtider.wordpress.com|forlag=|sitat=Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/gamla-stilen|tittel=Nationalencyklopedin - www.ne.se|besøksdato=2017-04-11|forfattere=|dato=|språk=sv|verk=www.ne.se|forlag=|sitat="gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.}}</ref> De tilsvarende [[Latin|latinske]] uttrykkene er ''stili veteris'' (forkortet ''st.v.'') og ''stili novi'' (forkortet ''st.n.''). På [[fransk]] brukes også ''ancien style'' (forkortet ''a.s.'') og ''nouveau style'' (forkortet ''n.s.''), og på [[tysk]] ''alten Stils'' (forkortet ''a.St.'') og ''neuen Stils'' (forkortet ''n.St.''). På [[engelsk]] ble tilsvarende ''Old Style'' (forkortet ''O.S.'') og ''New Style'' (forkortet ''N.S.'') benyttet.<ref>[https://snl.no/ny_stil Ny stil] (snl.no).</ref>

== Se også ==
* [[År]]
* [[Påskeformelen]]
* [[Søndagsbokstav]]
* [[Solsyklus]]
* [[Gyldentall]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blackburn, Bonnie; Holford-Strevens, Leofranc (2003): ''The Oxford Companion to the Year'', Oxford University Press, nytrykk med rettelser.
* Brind'Amour, Pierre (1983): ''Le Calendrier romain: Recherches chronologiques''. Ottawa University Press.
* Feeney, Dennis (2007): ''Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History''. Berkeley: University of California Press.
* Rüpke, Jörg (2011): ''The Roman Calendar from Numa to Constantine: Time, History and the Fasti''. Wiley.
* Richards, E. G (1998): ''Mapping time: the calendar and its history''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-286205-1.
* Richards, E. G. (2013): ''Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac'', 3. utg. Mill Valley, Calif: University Science Books. ISBN 978-1-891389-85-6.
* Stern, Sacha (2012): ''Calendars in Antiquity: Empires, States and Societies''. Oxford University Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Walker, John (2009): [https://www.fourmilab.ch/documents/calendar/ «Calendar Converter»], konverterer mellom flere kalendere, eksempelvis gregorianske, julianske, mayakalenderen, persiske, og hebraiske
* [http://webexhibits.org/calendars/index.html Calendars through the ages] hos ''WebExhibits''
* [http://www.tondering.dk/claus/calendar.html Calendar FAQ], spørsmål og svar
* [http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/chron/roman/chron_rom_cal.htm Roman Dates]
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/romancalendar.html The Roman Calendar]

{{Kalendre}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]

Den julianske kalenderen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Fjerner Gaius_Iulius_Caesar_Vatican.jpeg, slettet på Commons av ChemSim: per :c:Commons:Deletion requests/File:Gaius Iulius Caesar Vatican.jpeg|