Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:01:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:01
(Ingen forskjell)

nb>Laaknor: Tilbakestilte endring av ~2025-27780-94 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

2025-10-21T11:18:43Z

Tilbakestilte endring av ~2025-27780-94 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

Ny side

[[Fil:Fæ.png|thumb|Den edle åttedelte veien blir ofte symbolisert med ''[[dharmachakra]]'' eller «lovens hjul».]]
'''Den edle åttedelte veien''' ([[pali|pāḷi]]: ''ariyo aṭṭhaṅgiko maggo'', [[singalesisk]]: ආර්ය අශ්ටාංගික මාර්ග, [[sanskrit]]: ''āryāṣṭāṅgamārga'', [[devanagari]]: आर्याष्टाङ्गमार्ग, [[burmesisk]]: မဂ္ဂင်ရှစ်ပါး, [[thai]]: อริยมรรคมีองค์แปด, [[tibetansk]]: འཕགས་པའི་ལམ་ཡན་ལག་བརྒྱད་པ་, [[Wylietranslitterasjon|wylie]]: '' ‘phags pa’i lam yan lag brgyad pa'', [[mongolsk]]: ''qutuγtan-u naiman gesigün-ü mör'', [[kinesisk]]: 八正道, [[pinyin]]: ''bāzhèngdào'', [[koreansk]]: 팔정도, [[Revidert romanisering av koreansk|romanisering]]: ''paljeongdo'', [[japansk]]: 八正道, [[romanisering av japansk|rōmaji]]: ''hasshōdō'') er en av de grunnleggende lærdommer (''[[dharma (buddhisme)|dharma]]'') til [[Buddha]].{{Sfn|Brekke 1999}} I [[buddhisme]]n beskrives den som den fjerde av [[de fire edle sannheter]]: Sannheten om den veien som leder til lidelsens (''[[dukkha]]'') opphør og til [[Opplysning i buddhismen|opplysning]].{{Sfn|Thanissaro 1993}} Den første av de åtte delene («korrekt syn») inneholder også en forståelse av disse fire edle sannheter.

Alle åtte delene av veien begynner med ordet «korrekt», som er en oversettelse av sanskritordet ''samyañc'' og paliordet ''sammā'': Korrekt syn (''samyakdṛuṣṭi''), korrekt intensjon (''samyaksaṃkalpa''), korrekt tale (''samyagvāc''), korrekt handling (''samyak-karmānta''), korrekt levevis (''samyagājīva''), korrekt bestrebelse (''samyagvyāyāma''), korrekt oppmerksomhet (''samyaksmṛti'') og korrekt konsentrasjon (''samyaksamādhi''). Ordet ''samyañc'' kan også oversettes med «fullkommen», «koherens», «perfekt», «ideell», «sunn», «vis» og «dyktig».<ref>{{Kilde www
|forfatter = John Allan
|url = http://www.buddhanet.net/e-learning/8foldpath.htm
|tittel = The Eight-Fold Path
|utgiver = Buddha Dharma Education Associaton & BuddhaNet
|besøksdato = 12. februar 2014
|språk = Engelsk
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20140202231638/http://www.buddhanet.net/e-learning/8foldpath.htm
|arkivdato = 2014-02-02
}}</ref> I den tidligste buddhismen var de to siste delene av veien, meditasjon ([[dhyāna i buddhismen|''dhyāna'']]) og [[Samadhi (buddhisme)|samādhi]], kjernen i den [[Soteriologi|soteriologiske]] praksis.{{Sfn|Vetter 1988}} Innenfor senere retninger av buddhismen ble innsikt eller visdom ([[Prajñā (buddhisme)|''prajñā'']]) det sentrale soteriologiske instrument, noe som ga en annerledes oppfatning av veiens struktur.{{Sfn|Vetter 1988}}{{Sfn|Bronkhorst 2000}}

[[Theravada|Theravāda]]skolen lærer at veien leder til utviklingstadiet ''[[arhat]]'' («den verdige»), en som ikke kommer tilbake (reinkarneres).{{Sfn|Harvey 2000}} Skolen oppsummerer også veien i form av ''prajñā'' (visdom, del 1-2), ''[[buddhistisk etikk|sīla]]'' (etisk oppførsel, del 3-5) og ''samādhi'' (del 6-8).{{Sfn|Harvey 2000}} [[mahayana|Mahāyāna]]skolene på sin side oppfatter ''arhat''-idealet nærmest som egoistisk, og setter det opp i mot veien til en [[bodhisattva]] som arbeider for å realisere [[buddhanatur]]en i alle levende vesener.{{Sfn|Harvey 2000}}

Den åttedelte veien blir brukt for å utvikle innsikt i fenomenenes eller virkelighetens sanne natur, og for å oppløse grådighet, hat og illusjoner. Den lærer at ved å kontrollere seg selv, kultivere disiplin, og praktisere [[oppmerksomt nærvær]] og meditasjon, kan [[Bhikku|munker]] og nonner oppnå [[nirvana|nirvāṇa]] og oppheve deres begjær og [[karma|akkumuleringer av karma]], og på denne måten stanse deres gjenfødsel og lidelse.{{Sfn|Raju 1985}} I ''[[dhammacakkappavattana sutta]]'', som er en del av [[palikanonen|pālikanonen]], settes det likhetstegn mellom den åttedelte veien og ''[[middelveien]]''.{{Sfn|Thanissaro 1993}} Dette er bare delvis riktig, all den tid begrepet «middelveien» – både innenfor ''theravāda'' og mahāyānaskolene, har langt flere betydninger som vi ikke kommer inn på her.

I [[buddhistisk symbolikk]] er den edle åttedelte veien ofte representert ved hjelp av ''[[dharmachakra]]'' – «''dharmas'' eller lovens hjul», og de åtte eikene representerer veiens åtte elementer.

==Opprinnelse==
Ifølge [[Palikanonen|pāḷikanonen]] til [[Theravada|Theravāda]], såvel som enkelte [[Āgama (buddhisme)|āgamas]] i [[den kinesiske buddhistiske kanon]], ble den edle åttedelte veien gjenoppdaget av [[Gautama Buddha]] under hans søken etter opplysning. Skriftene forteller om en gammel vei som hadde blitt fulgt og praktisert av alle tidligere tiders Buddhaer, og som førte til selvoppvåkning og frigjørelse. I ''[[Nagara sutta]]'', som er en del av ''[[majjhimanikaya]]'' («de mellomlange avhandlinger») i ''[[sutta pitaka]]'', brukes en lignelse om en reisende som vandrer gjennom en skog og oppdager en urgammel og forlatt by. Den reisende kunngjør sin oppdagelse for kongen, som sørger for å restaurere byen. Byen er symbolet på en urgammel vei, og dens restaurering symboliserer etableringen av buddhismen. Teksten legger følgende ord i munnen på Buddha:

{{sitat|På samme måte så jeg en urgammel sti, en urgammel vei, som de fullkomment selvoppvåknede i forgangne tider hadde vandret på. Og hva er denne urgamle stien, denne urgamle veien, som de fullkomment selvoppvåknede i forgangne tider hadde vandret på? Jo, nettopp denne noble åttedelte veien: rett syn, rett aspirasjon, rett tale, rett handling, rett levevis, rette bestrebelser, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon ... Jeg fulgte denne stien. Og ved å følge den kom jeg til direkte kunnskap om aldring og død, direkte kunnskap om opprinnelsen til aldring og død, direkte kunnskap til opphør av aldring og død, direkte kunnskap om veien til opphør av aldring og død. ... Ved å vite dette direkte, kunne jeg avsløre det for munker, nonner, legmenn og legkvinner ...|[[Nagara sutta]], Nidana Vagga, 12. Nidana-samyutta 65.<ref>{{cite web|url=http://www.accesstoinsight.org/tipitaka/sn/sn12/sn12.065.than.html |title=Nagara Sutta |accessdate=2008-05-06|publisher=Access to Insight |last=Thanissaro Bhikkhu}}</ref>}}

En tilsvarende beskrivelse er å finne i [[Sarvastivada|Sarvāstivāda-skolens]] tekst [[Samyukta Agama]] i den kinesiske buddhistiske kanon.<ref>{{cite web |url=http://www.cbeta.org/result/normal/T02/0099_012.htm |title=Samyukta Agama, sutra no. 99, Taisho vol 2, page 80 |accessdate=2008-10-27 |[publisher=Cbeta |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080923210906/http://www.cbeta.org/result/normal/T02/0099_012.htm |archivedate=2008-09-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080923210906/http://www.cbeta.org/result/normal/T02/0099_012.htm |arkivdato=2008-09-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cbeta.org/result/normal/T02/0099_012.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-12 |arkiv-dato=2008-09-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080923210906/http://www.cbeta.org/result/normal/T02/0099_012.htm |url-status=yes }}</ref>{{#tag:ref|Saṃyukta Āgama er en [[Sarvastivada]]tekst som tilsvarer [[Samyuttanikaya|Saṃyuttanikāya]] i [[Sutta pitaka]] hos [[Theravada|Theravāda]]skolen. Den ble oversatt til kinesisk av Guṇabhadra (求那跋陀羅) under [[Song-dynastiet]] (宋), 435-443 e.Kr. Deler av teksten er også bevart på sanskrit og i en tibetansk oversettelse.|group="lower-alpha"|name="samyukta"}}

Den edle åttedelte veien praktiseres forskjellig av ulike buddhistiske skoler. Avhengig av skole, kan den praktiseres i sin helhet, delvis eller i modifiserte former. Hver linje praktiserer den på en måte som er mest egnet for de studerende som tiltrekkes den aktuelle linje.

I tillegg finnes det alternative definisjoner av veien. [[Ekōttarāgama]],<ref name="T020125">Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 2, tekst nr 125, Tripitaka Koreana bind 18, tekst nr 649,<br/>Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 32, tekst nr 699, side 1-613, Nanjio, tekst nr 543</ref> som viser innflytelse fra [[dharmaguptaka]] og [[Mahasanghika|mahāsāṃghika]], inneholder en beskrivelse av den edle åttedelte veien som divergerer fra pālikanonen.<ref name="Sujato">Sujato Bhikku: [http://ekottara.googlepages.com/about "About the EA"] {{Wayback|url=http://ekottara.googlepages.com/about |date=20070703171909 }}, ekottara.googlepages.com, besøkt 14. februar 2014.</ref>{{#tag:ref|Ekottara Āgama – ordrett «nummererte foredrag», er en indisk buddhistisk tekst som bare er bevart i en kinesisk oversettelse.<ref name="T020125"/> Tittelen refererer til tekstens organisatoriske prinsipp.<ref name="Sujato"/> Teksten ble oversatt til kinesisk under tittelen ''zēngyī-ahánjīng'' (增壹阿含經) i år 384 e.Kr. og ble redigert av Gautama Saṃghadeva i årene 397-398 e.Kr. Det ble tidligere antatt at teksten var blitt skrevet innenfor [[Sarvastivada|Sarvāstivādaskolen]], men det har senere blitt påpekt at den viser innflytelse fra [[Mahasanghika|mahāsāṃghika]].<ref name="Sujato"/> Den inneholder også idéer om [[bodhisattva]]er og de seks [[paramita]]s, som vanligvis tilskrives skolen [[mahayana|mahāyāna]].{{Sfn|Sonil 2006|, side 31}} Tekstens omtale av de 250 regler av [[Prātimokṣa]] for munker, er bare forenelig med skolen [[Dharmaguptaka]].{{Sfn|Warder 2000|, side 6}} [[Dharmaguptakavinaya]], som også er bevart i den kinesiske buddhistiske kanon under tittelen «Vinaya i fire deler» ([[kinesisk]]: 四分律; [[pinyin]]: Sìfēn Lǜ),<ref name="T0221428">Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 22, tekst nr 1428, Tripitaka Koreana bind 23, tekst nr 896,<br/>Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 40, tekst nr 973, side 235-975, Nanjio, tekst nr 1117</ref> inneholder 250 regler for munker og 248 regler for nonner.|group="lower-alpha"|name="ekottara"}}

==Trefoldig inndeling==
{| class="wikitable"
|-
! style="background:#eee; text-align:center;" | Inndeling'''!! style="background:#eee; text-align:center;" |Den åttedelte vei
|-
| style="background:#cff;" rowspan="2" | Visdom (sanskrit: ''[[prajñā]]'', pāli: ''paññā'')|| style="background:#cff;" |1. Rett syn
|-
| style="background:#cff;" | 2. Rett intensjon
|-
| style="background:#cfc;" rowspan="3" | Etisk oppførsel (sanskrit: ''[[śīla]]'', pāli: ''sīla'')|| style="background:#cfc;" |3. Rett tale
|-
| style="background:#cfc;" | 4. Rett handling
|-
| style="background:#cfc;" | 5. Rett levevis
|-
| style="background:#fc9;" rowspan="3" | Konsentrasjon (sanskrit og pāli: ''[[samādhi]]'') || style="background:#fc9;" |6. Rett bestrebelse
|-
| style="background:#fc9;" | 7. Rett oppmerksomhet
|-
| style="background:#fc9;" | 8. Rett konsentrasjon
|-
|}

== Noter ==

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde artikkel
|forfatter=Brekke, Torkel.
|tittel=The Religious Motivation of the Early Buddhists.
|publikasjon= Journal of the American Academy of Religion, s. 860
|pmid=|bind=67|nummer=4, desember 1999
|utgivelsesår=1999
|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Brekke 1999}}
}}
*{{Kilde artikkel
|forfatter=Bronkhorst, Johannes.
|tittel= The Two Traditions Of Meditation In Ancient India
|url=https://ahandfulofleaves.files.wordpress.com/2012/08/two-traditions-of-meditation-in-ancient-india_bronkhorst_1993.pdf
|forlag=Motilal Banarsidass Publishing, 1993, nytrykk 1. januar 2000
|utgivelsesår=1993|isbn=81-20-81114-3|id=ISBN 978-8-12081-114-0
|språk=|ref={{SfnRef|Bronkhorst 1993}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Harvey, Peter
|tittel=An introduction to Buddhist ethics : foundations, values and issues
|forlag=Cambridge: Cambridge Univ. Press, side 123-124
|utgivelsesår=2000|isbn=05-21-55394-6.
|språk=|ref={{SfnRef|Harvey 2000}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Hwang, Soonil.
|tittel=Metaphor and Literalism in Buddhism: The Doctrinal History of Nirvana
|forlag=Taylor & Francis, 5. september 2006
|utgivelsesår=2006|isbn=02-03-00193-1|id=ISBN 978-0-20300-193-6
|språk=|ref={{SfnRef|Sonil 2006}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Raju, P. T.
|tittel=Structural Depths of Indian Thought
|forlag=State University of New York Press
|utgivelsesår=1985|isbn= 978-0-88706-139-4
|språk=|ref={{SfnRef|Raju 1985}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Thanissaro Bhikkhu
|tittel= Dhammacakkappavattana Sutta: Setting the Wheel of Dhamma in Motion (SN 56.11), translated from the Pali
|url=http://www.accesstoinsight.org/tipitaka/sn/sn56/sn56.011.than.html
|forlag=Access to Insight (Legacy Edition)
|utgivelsesår=1993|isbn=
|språk=|ref={{SfnRef|Thanissaro 1993}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Warder, A. K.
|tittel=Indian Buddhism, Volum 6 av Buddhism Series
|forlag=Motilal Banarsidass Publ., 1. januar 2000
|utgivelsesår=2000|isbn=81-20-81741-9|id=ISBN 978-8-12081-741-8
|språk=|ref={{SfnRef|Warder 2000}}
}}
*{{Kilde bok
|forfatter=Wetter, Tilmann
|tittel=The Ideas and Meditative Practices of Early Buddhism
|forlag=BRILL, 1988
|utgivelsesår=1988|isbn=90-04-08959-4|id=
|språk=|ref={{SfnRef|Vetter 1988}}
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Begreper i buddhismen]]

Den edle åttedelte veien - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Laaknor: Tilbakestilte endring av ~2025-27780-94 (bidrag) til siste versjon av 1000mm