Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:07:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:07
(Ingen forskjell)

~2025-17604: Latinsk navn endret til rett: Athanasianum - fra Athanasium

2025-02-06T15:49:50Z

Latinsk navn endret til rett: Athanasianum - fra Athanasium

Ny side

'''Den athanasianske trosbekjennelse''', ([[latin]]: ''Athanasianum'' eller ''Quicunque vult'' etter de latinske innledningssordene) er en tidlig [[kristendom|kristen]] trosbekjennelse.

Etter tradisjonen skulle kirkefaren [[Athanasius av Alexandria]], erkebiskop i det [[300-tallet|4. hundreåret]], ha vært den første til å formulere trosbekjennelsen, men det er i dag enighet om at den må være nyere, og at Athanasius ikke kan være opphavsmannen.

Den første kjente siteringen av trosbekjennelsen er av en biskop i det sydlige Gallia ([[Frankrike]]), [[Caesarius av Arles]], som virket som forfatter ca. 520-42. Den er uttrykkelig omtalt ved et konsil i [[Autun]] i [[Burgund]] i [[670]]. Den har brodd mot [[arianisme]]n og den presiserer læren om [[den hellige treenighet]] og læren om [[inkarnasjonen]].

Den athanasianske trosbekjennelse er holdt som et [[dogme|dogmatisk]] skrift i mange vestlige kirker, herunder [[Den romersk-katolske kirke]], [[Den anglikanske kirke]] og de [[evangelisk-luthersk]]e. I [[Den ortodokse kirke |østkirken]] og i de [[Kalvinisme|reformerte kirkene]] ble denne trosbekjennelsen ikke brukt.

Sammen med [[den apostoliske trosbekjennelse]] og [[den nikenske trosbekjennelse]] er denne regnet blant ''de tre oldkirkelige trosbekjennelser'', og slik er den også, sammen med [[Den augsburgske bekjennelse]] og [[Luthers lille katekisme]], en del av [[Den norske kirke]]s bekjennelsesskrift.

==Trosbekjennelsen==
#Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
#Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
#Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
#idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
#For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den hellige ånds.
#Men Faderens og Sønnens og Den hellige ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
#Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den hellige ånd.
#Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den hellige ånd.
#Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den hellige ånd.
#Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den hellige ånd.
#Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
#likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
#På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den hellige ånd allmektig,
#og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
#Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den hellige ånd Gud,
#og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
#Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den hellige ånd Herre,
#og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
#For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
#Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.
#Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.
#Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.
#Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.
#Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
#men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.
#Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.
#Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.
#Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:
#Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,
#fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,
#lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.
#Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,
#én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,
#i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.
#For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,
#som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,
#for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.
#Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.
#Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.
#Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.

== Litteratur ==
*[[Skarsaune, Oskar]]: ''Troens ord – De tre oldkirkelige bekjennelsene'', Oslo, Luther Forlag 1997.
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Athanasiske trosbekjennelse}}
[[Kategori:Kristne trosbekjennelser|Athanasiske trosbekjennelse]]
[[Kategori:Luthersk kristendom|Athanasiske trosbekjennelse]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Den athanasianske trosbekjennelse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-17604: Latinsk navn endret til rett: Athanasianum - fra Athanasium