https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Den_andre_internasjonalenDen andre internasjonalen - Sideversjonshistorikk2026-09-10T16:33:48ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Den_andre_internasjonalen&diff=274731&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-08-16T10:57:26Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. aug. 2026 kl. 10:57</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-274730:rev-274731 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Den_andre_internasjonalen&diff=274730&oldid=prevnb>Johshh på 6. jan. 2024 kl. 06:012024-01-06T06:01:41Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks parti}}<br />
'''Den andre internasjonalen''' var en sammenslutning av [[sosialist]]iske partier hovedsakelig i [[Europa]] mellom [[1889]] og [[første verdenskrig]]. Det ledende partiet i Internasjonalen var det tyske [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], både i kraft av oppslutninga dette partiet hadde i hjemlandet og i kraft av teoretisk tyngde, med medlemmer som [[Karl Kautsky]], [[Eduard Bernstein]] og [[Rosa Luxemburg]]. <br />
<br />
Den andre internasjonalen besto av breie [[masseparti]]er, og medlemspartiene hadde på det meste omtrent 3,5 millioner medlemmer og en oppslutning ved valg på om lag 12 millioner velgere. De viktigste medlemspartiene var det tyske SPD og det franske [[Parti socialiste|Parti socialiste – Section francaise de l'internationale ouvriere]] (PS-SFIO). <br />
<br />
== SPD og SFIO ==<br />
<br />
Det som prega det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og dermed også et stykke på vei Internasjonalen, var ein slags "sentrisme", der man i ord fulgte en ortodoks [[marxisme]], mens man i ''praksis'' utvikla en pragmatisk [[reformisme]]. Dette var særlig utprega der [[fagforening]]ene sto sterkt, som i [[Tyskland]]. <br />
<br />
Det franske sosialistpartiet PS-SFIO var med [[Jean Jaures]] i brodden fra [[1905]] mindre prega av et dogmatisk forhold til marxistisk [[teori]], men også mindre [[byråkrati]]sk og mer aktivt i å prøve å organisere motstand mot den truende storkrigen. Det tyske partiet danna seg liksom en [[ghetto]] der det både holdt avstand fra det [[borgerlig]]e samfunnet, men også i liten grad utfordra eller påvirka det. Dette er blitt kalt en "negativ integrasjon" eller en "[[revolusjon]]ær ventepolitikk". Det franske partiet var mer åpent i sin funksjon i samfunnet, også mer åpent for såkalt «[[ministersosialisme]]», det vil si å delta i regjeringssamarbeid med ikke-sosialistiske partier.<br />
<br />
Også det østerrikske [[Sozialdemokratische Partei Österreichs|SPÖ]] og det belgiske arbeiderpartiet var viktige parti i den andre Internasjonalen, mens for eksempel det britiske [[Labour Party]] og [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]] av ulike grunner hadde mindre påvirkning.<br />
<br />
[[Det norske Arbeiderpartiet]] var også medlemsparti i Andre Internasjonalen.<br />
<br />
== Kongressene ==<br />
<br />
Det høyeste organet i Internasjonalen var kongressene. Kongressene blei holdt i [[Paris]] i [[1889]], [[Brussel]] i [[1891]], [[Zürich]] i [[1893]], [[London]] i [[1896]], [[Paris]] i [[1900]], [[Amsterdam]] i [[1904]], [[Stuttgart]] i [[1907]], [[København]] i [[1910]] og [[Basel]] i [[1912]].<br />
<br />
== Oppløsning og fortsettelse ==<br />
<br />
Organisasjonen gikk i oppløsning etter at [[første verdenskrig]] brøyt ut i [[1914]]. De fleste medlemspartiene i de krigførende landa makta ikke å stå imot presset fra styresmaktene og en til å begynne med krigsvennlig opinion, og støtta sine egne lands regjeringer. Viktige unntak var [[det italienske sosialistpartiet]] og det russiske sosialdemokratiske partiet. [[Norge]] var nøytralt, så Arbeiderpartiet her i landet ble ikke satt på denne prøva. <br />
<br />
Den andre internasjonalen gjenoppsto etter visse vansker i [[1923]], under navnet Sosialistiske Arbeider-Internasjonalen (SAI), og etter [[andre verdenskrig]] som den nåværende [[Sosialistiske Internasjonalen]] (SI). Det norske Arbeiderpartiet ble ikke medlem i SAI før i [[1938]], men har vært medlem i SI siden starten.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
*James Joll: 'The Second International, 1889-1914' (1955) <br />
*George Douglas Howard Cole: ''A History of Socialist Thought. Vol. III: The Second International'' (1956). Coles verk er oversatt til norsk under tittelen ''Den sosialistiske tenkningens historie. Bd. III. Den andre internasjonale, 1889-1914''. Nisus Forlag, 2014 ISBN 97882-91612-140<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Sosialisme]] <br />
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] <br />
[[Kategori:Arbeiderhistorie]]<br />
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1889]]<br />
[[Kategori:Opphør i 1916]]<br />
[[Kategori:1889 i Europa]]<br />
[[Kategori:1916 i Europa]]</div>nb>Johshh