Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T03:53:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 03:53
(Ingen forskjell)

~2025-31893-96 på 8. nov. 2025 kl. 09:42

2025-11-08T09:42:44Z

Ny side

{{referanseløs}}
{{Infoboks bygning}}
'''De sjøfarendes fattighus''' i [[Bergen]] var en [[stiftelse]] opprettet i [[1571]] som ''Det nye Sygehus'' eller ''Det almindelige Hospital'', fra [[1599]] kalt ''De Søefarendes Fattighuus'', fra 1893 endret til «De sjøfarendes fattighus».<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425564 «Sjøfarendes aldershjem», ''bergenbyarkiv.no]</ref> Det var fra starten av et [[fattighus]] for [[sjømenn]]; senere også [[sykehus]] og [[aldershjem]]. I [[1912]] endret institusjonen navn til Sjøfarendes aldershjem. Forretningsfører er [[Bergen og Omegn Boligbyggelag]] (BOB), og bygningen huser rundt 90 beboere.

== Historie ==
=== Beboerne ===
Institusjonen skulle gi husrom til fattige, skipbrudne, syke og gamle sjøfolk. Ved ferdigstillelsen var det plass til 130 personer i tillegg til 48 øremerkede rom for [[skipper]]e, styrmenn og maskinister. I tillegg hadde fattighuset et rom for kongelige [[matros]]er, og det er mulig at dette sikret fattighuset tryggere inntekter enn mange andre tilsvarende institusjoner.

Hver beboer hadde her fri bolig, [[brensel]], lege og medisiner, samt kr. 1,80 i ukentlig «Pengeunderstøttelse». Institusjonen hadde god økonomi og mange beboere, mot slutten av 1600-tallet huset det 60–70 lemmer. I 1715 fikk De sjøfarendes fattighus en ny [[vedtekt]] som slo fast at minst en fjerdedel av beboerne skulle være menn. Med andre ord rommet huset en del kvinner, trolig [[enke]]r etter sjøfolk. I 1801 bodde det 50 kvinner og 19 menn der. Fattighuset rommet da flest «lemmer» av alle fattighus og lignende institusjoner i hele byen.

=== Bygningen ===
De sjøfarendes fattighus ble oppført på en av Allehelgenskirkens eiendommer, like overfor [[Bergen domkirke]], og i 1447 flyttet [[birgittinerordenen]] inn i Allehelgenshospitalet som da lå på eiendommen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424446 «Allehelgenskirken», ''bergenbyarkiv.no]</ref> Fattighuset brant ned i [[Bybranner i Bergen|bybrannene]] i 1623, i 1640 og i 1702, men ble gjenreist gang på gang.

I [[1896]] ble fattighuset flyttet til Haugeveien 35a på Nordnes, til et bygg tegnet av arkitekt [[Schak Bull]], et praktbygg i tre etasjer med loft og kjeller, av rød teglstein med grått [[skifer]]tak, inspirert av tysk romantisk stil med [[tårn]] og spir over [[karnapp]]ene i alle hjørner. Her hadde beboerne tilgang til oppholdsrom med peisestue, [[bibliotek]] og røkeværelse. I tillegg finnes et eget vigslet kirkerom i [[nygotisk stil]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/09/27/de-sjofarendes-fattighus/ «De sjøfarendes fattighuus», ''bergenbyarkiv.no]</ref>

Etter påbygging i 1913 ble Sjøfarendes aldershjem et firefløyet, lukket anlegg som dekker hele kvartalet. I 1937 ble det modernisert, og i 1989 fulgte en rehabilitering ved Institutt for byfornying som resulterte i 89 leiligheter for pensjonerte sjøfolk og eventuell ektefelle. Pr 2024 disponerte stiftelsen disse boligene til utleie. Sjøfolk er fortsatt prioritert.<ref>[https://www.openhousebergen.org/ohb-2024-sjoefarendes-aldershjem «Sjøfarendes aldershjem», ''openhousebergen.org'', 2024]</ref>

=== Finansiering ===
I sin dagbok forteller [[Absalon Pederssøn Beyer]] at fattighuset ble finansiert av en bot på 800 [[riksdaler]], hvorav 400 skulle gå til byggingen. Det var Christofer Nilssøn, [[lagmannen]] i [[Stavanger]], som ble bøtelagt for [[drap]]et på Peter Adrianssøn, sønn til [[Trondheim]]s [[borgermester]], Adrian Falkener.

Fattighuset fikk etter hvert statsunderstøttelse, da kongen overlot stiftelsen flere [[privilegier]]. I 1576 ble konge[[tiende]]n fra [[Vik]] [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] overført til stiftelsen. Ellers mottok fattighuset fra 1602 halvparten av inntektene fra skipsverftet ved Bradbenken. Senere måtte verftet betale en avgift til stiftelsen for hver [[Kjølhaling (skipsfart)|kjølstrekking]]. I 1650 fikk fattighuset privilegium på å koke [[bek]] og [[tjære]] til verftet.

De sjøfarendes fattighus bekostet og la i 1602 ut en fortøyningsbøye kalt [[sjøtønnen]]. Til gjengjeld skulle fattighuset motta de såkalte tønnepengene, dvs. en avgift alle fartøyer som anløp Bergen havn, måtte betale. I [[1603]] ble det fastsatt en [[mulkt]] for skippere som ikke betalte havneavgiften, halvparten av den skulle også gå til fattighuset.

Alle fartøyer som ankom Bergen, var pålagt nok en avgift, de såkalte «ringpengene». Fra 1633 tilfalt 1/3 av disse pengene De sjøfarendes fattighus. I 1677 skulle også en viss prosent av [[toll]]inntektene i Bergen tilfalle fattighuset, slik at redere og skippere til en viss grad dekket utgiftene til driften.

Da Peter Lexau sr. i [[1808]] meldte fra om verftet han hadde anlagt på [[Laksevåg]], tilbød han seg «''i saa Henseende at betale den samme Afgivt til Søefarendes Fattighuus som [[Georgernes Verft|Skibsbygm. Brunchorst]]''».<Ref>[[Magistrat]]ens arkiv, 22. august 1808, [[Bergen byarkiv]], gjengitt i [https://www.nb.no/items/1c2c113d96224e78442ed9a9099baeb2?page=27&searchText=sj%C3%B8lvreiar Tore L. Nilsen: «Treskipsbygging i bergensområdet 1776-1814», ''Sjøfartshistorisk årbok'' 1983 (s. 25),] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

Avgiftene ble betalt til [[tollboden]] sammen med de øvrige havneavgiftene. Etter hvert er alle disse privilegiene avviklet, bortsett fra «tønnepengene» (1,5 øre per nettoregistertonn<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2007/10/15/sjotonnen/ «Sjøtønnen», ''bergenbyarkiv.no]</ref>); men i dag utgjør disse en svært liten del av samlede inntekter.

== Arkiver ==
En kan finne opplysninger om denne institusjonen i [[arkiv]]et etter De Sjøfarendes fattighus, samt i arkivene etter Bergen kommunes legatinspeksjon, Havnekontoret og Fattigvesenet. Nevnte arkiver er oppbevart ved [[Bergen byarkiv]]. En kan også finne opplysninger hos [[Bergens Sjøfartsmuseum]] og ved [[statsarkivet i Bergen]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Bekhus]]
* [[Sjøtønnen]]

== Litteratur ==
* Bakka, Dag jr. 2004: "Sjøfarendes og Sjøtønnen." Bergen 2004
* Berg, Adolph 1933: "Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933." Bergen 1933
* Fossen, Anders Bjarne 1979: "Bergen bys historie II." Bergen 1979
* Fossen, Anders Bjarne 1985: "Bergen havn gjennom 900 år I." Bergen 1985
* Frimann, Christopher 1774: "Stiftelser og Gavebreve i Bergen Stift. Del I." København 1774
* Hagelsteen, J. 1932: "Om Sjøtønden" i Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
* Hartvedt, Gunnar Hagen 1994: "Bergen byleksikon." Bergen 1994
* Haaland, Anders 2005: "Bergen havn gjennom 900 år II." Bergen 2005
* Korsvold, Jens 1958: "Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958." Bergen 1958
* Meyer, Hildebrand 1904: "Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Handel-Stad Bergen (1764)." Utgitt av Bergens historiske forening ved B. E. Bendixen. Bergen 1904

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/09/27/de-sjofarendes-fattighus/ De sjøfarendes fattighus - oppslagsverket oVe], artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]

De sjøfarendes fattighus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-31893-96 på 8. nov. 2025 kl. 09:42