Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:50:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:50
(Ingen forskjell)

nb>Akulacha på 4. des. 2025 kl. 17:10

2025-12-04T17:10:42Z

Ny side

{{Refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks akademiker
| fagområde = Arkeologi
| arbeidssted = Kulturhistorisk museum
| stilling = Samlingsansvarlig
| kjent for = Kaupangutgravningene
}}
'''Dagfinn Skre''' (født 1954) er en norsk [[arkeolog]], fra 1974 bosatt i Oslo, fra 2020 i Veksø, Danmark. Siden 1992 har Skre vært ansatt ved [[Universitetet i Oslo]], fra 2001 som professor. Ved UiO arbeidet han først ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, fra 2010 ved [[Kulturhistorisk museum]] som professor for jernalder og vikingtid. Tidligere var Skre ansatt ved en rekke utgravningsprosjekter (1975–1990), vesentlig hos [[Riksantikvaren]]. Deretter fylkesarkeolog i [[Akershus fylkeskommune]] (1990–1991), og saksbehandler hos [[Riksantikvaren]] (1991–1992).

== Oppvekst og utdannelse ==
Skre er sønn av [[cand. philol.]] Ivar Skre (f. 1923) og [[mag. art.]] [[Brita Skre]] (f. Gjerdåker 1923). Familien var bosatt i [[Fana]], [[Voss]], [[Stord]], [[Gausdal]], og fra 1970 [[Elverum]], der Skre tok realartium på Elverum kommunale høyere allmennskole i 1973. Han gikk [[Nansenskolen]]s vinterkurs 1973–1974, og studerte fra 1974 [[arkeologi]], [[etnologi]] og [[sosialantropologi]] ved Universitetet i Oslo frem til magistergraden i Nordisk arkeologi i 1984. I 1997 disputerte han for graden [[dr. philos.]] samme sted.

== Karriere ==
I studietiden og frem til 1990 arbeidet Skre for det meste med utgravninger i kirker og byer. Etter å ha tatt doktorgraden, gikk Skre i 1997 inn som leder av [[Kaupang]]-undersøkelsen, et prosjekt han overtok fra [[førstekonservator]] [[Charlotte Blindheim]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Etter to års forberedelser startet utgravningene på [[Kaupang i Tjølling]] i [[Vestfold]], den såkalte Skiringssal-kaupangen. Utgravningene 2000–2003 påviste en helårsbosetning i hus som lå på parseller på ca. 6x8–12 m, og atskilt av gater, grensegjerder og grøfter. Det ble påvist at Kaupang ikke var en av [[Skandinavia]]s mange sesongvise handelsplasser fra vikingtid, men en av dens byer. De øvrige er [[Birka]] (ca. 770–970), [[Hedeby]] (ca. 808–1070), og [[Ribe]] (ca. 710–850, fast bosatt fra ca. 790). Skre har fremsatt den tolkning at Kaupang ble grunnlagt av Danekongen som den nordligste av tre byer i hans rike, som da også omfattet [[Viken (historisk område)|Viken]]. Kaupangs faste bosetning kunne tidfestes til ca. 800–930, deretter med sporadisk virksomhet frem til ca. 960–980.

Under utgravningene løftet Skre Kaupang frem i offentligheten gjennom en lang rekke innslag i TV, radio og aviser. Siden 2004 har han samlet kreftene om å publisere det store vitenskapelige materialet. Publiseringsprosjektet har engasjert 30 forskere fra hele Nord-Europa, og har foreløpig resultert i tre bøker og en rekke artikler. En populærvitenskapelig bok ble utgitt i forbindelse med Kaupang-utstillingen på [[Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]] i 2004.

Fra 2006 arbeidet Skre med å organisere et utgravnings og forskningsprosjekt på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy (øy)|Karmøy]] i [[Rogaland]]. Avaldsnes-området oppviser svært rike arkeologiske funn, bl.a. med Skandinavias rikeste mannsgrav fra romertid i Flaghaug (ca. 200 e.Kr.), og de to skipsgravene fra [[700-tallet]] i Storhaug og Grønhaug. Arkeologen F.-A. Stylegar påviste i 2009 at [[Osebergskipet]] er bygget i Avaldsnes-området. Ifølge [[Snorre]] var Avaldsnes [[Harald Hårfagre]]s kongsgård, og ca. 1250 bygde [[Håkon Håkonsson]] ett av sine 14 kongelige [[kapell]]er på gården. Avaldsnes ligger ved en innsnevring av seilingsleden langs den norske vestkysten, den såkalte Norðrvegr, som har gitt navnet til Norge, og denne beliggenheten er med til å forklare gårdens historiske betydning fra tidligste bronsealder og fremover. I oktober 2010 ga [[Riksantikvaren]] tillatelse til å gjennomføre utgravningene, og Skre har siden ledet utgravninger 2011–12 og i 2017 og forskningsdelen av prosjektet.<ref>[https://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/avaldsnes/]</ref>

Skre har ellers arbeidet med en rekke temaer innenfor nordisk [[jernalder]] og [[middelalder]]arkeologi, som betalingsmidler, økonomisk og politisk historie, bydannelse, bosetningshistorie, kristning, og kirkeorganisasjon. Hans forskning kjennetegnes ved stor bredde innenfor vesentlig historiske og kulturhistoriske temaer, samt ved en konsekvent tverrfaglighet med inndragelse av kildemateriale og forskningsresultater fra samfunnsvitenskapelige (sosialantropologi, sosialøkonomi) og humanistiske fag (historie, numismatikk, onomastikk, nordisk filologi).

== Verv og utmerkelser ==
Skre har hatt en rekke faglige verv, blant annet medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] siden 2014, [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] siden 2013, Kungliga Gustav Adolfs Akademien (Uppsala, siden 2012), medlem av [[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]] (siden 2011), redaktør i tidsskriftet ''[[Collegium Medievale]]'' (1997–2000), styreleder for Norske institutt i Athens fond (2006–2008), medlem og nestformann for styret for Det norske institutt i Athen (2001–2008), medlem av Norges museumsforbunds faglige råd (siden 2004), og medlem i Forskningsrådet ved [[Arkeologisk museum i Stavanger]] (2006–2008). I 2000 mottok han formidlingsprisen fra Historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Skre er mye benyttet som opponent ved doktordisputaser ved nordiske universiteter.

== Bibliografi ==
=== Bøker ===
* ''Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen.'' Riksantikvarens rapporter, vol. 16. Øvre Ervik 1988.
* ''Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200–1350 e.Kr. Acta Humaniora, vol. 32'', 384 s. Universitetsforlaget. Oslo 1998.
* ''Kaupang. Vikingbyen.'' Bok utgitt i forbindelse med Kaupang-utstillingen på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 2004. Medforfatter F.A. Stylegar. Også i engelsk utgave: ''Kaupang. The Viking Town.''
* (Red.:) ''Kaupang in Skiringssal. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 1. Norske Oldfunn vol. 23.'' Aarhus Universitetsforlag 2007. 502 sider.
* (Red.:) ''Means of Exchange. Dealing with Silver in the Viking Age. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 2. Norske Oldfunn, vol. 23.'' Aarhus Universitetsforlag 2008. 378 s.
* In press: (Red.:) ''Things from the Town. Artefacts and Inhabitants in Viking-age Kaupang. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 3. Norske Oldfunn, vol. 24.'' Aarhus Universitetsforlag 2010.

=== Artikler (utvalg) ===
* «Samtidig fortid, fortidig samtid. Den institusjonaliserte fortid.» I: M for Museum. Rapport fra jubileumsseminar, Oslo 3.–6. juni 1993, s. 88–100. Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer. Oslo 1994.
* «Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge.» I: Hans-Emil Lidén (red): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 170–233. Universitetsforlaget. Oslo 1995.
* «Raknehaugen. En empirisk loftsrydding.» Viking, 1997, s. 7–42.
* «Haug og grav. Hva betyr gravhaugene?» I: Ann Christensson, Else Mundal og Ingvild Øye (red.): Middelalderens symboler. Kulturtekster 11, s. 37–52. Senter for europeiske kulturstudier, Bergen 1997.
* «Tverrfaglighet i bosetningshistorisk forskning. Gleder og besværligheter.» Collegium Medievale, Vol. 11, 1998:33–47.
* «Missionary activity in Early Medieval Norway. Strategy, Organisation and the Course of Events.» Scandinavian Journal of History, vol 23:1–19. 1998.
* «Aristocratic Dominion and landownership in Norway 200–1100 AD.» I: Settlement and Landscape. Jutland Archaeological Society, Aarhus, 2000:415–422.
* Hvordan gripe den tidlige historien? Heimen 2001, Vol. 38:1: 65–70.
* «Kaupang – et handelssted? Om handel og annen vareutveksling i vikingtid.» Collegium Medievale, Vol 13:165–176. 2001.
* «The social context of settlement in Norway in the First Millennium AD. And: Reply to Comments from B. Myhre, H. Steuer, K. Lunden and J. Sandnes.» Norwegian Archaeological Review, Vol. 34, No.1, 2001. 24 pages.
* «Kristning, misjon og konversjon i Norges vikingtid.» I: Niels Lund (red.): Kristendommen i Danmark før 1050, s. 235–252. Roskilde Museums forlag, 2004.
* 24 artikler i Einar Østmo and Lotte Hedeager (reds.): Norsk Arkeologisk leksikon. Pax, 2005.
* «Dype er arkivenes gjemmer... Om noen gamle tegninger av fortidsminner i søndre Vestfold nylig gjenfunnet i Nationalmuseet», København. Viking, 2005, s. 165–194.
* «De første norske oldforskere og deres danske venner.» I: Håkon Glørstad, Birgitte Skar, Dagfinn Skre (red.): Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, Skrifter, vol. 4, s. 383–393. Oslo 2006.
* «Dark Age Towns: The Kaupang Case. Reply to Przemysław Urbanczyk.» Norwegian Archaeological Review, Vol. 41, s. 194–212. 2008.
* «Centrality and places. The central place at Skiringssal in Vestfold, Norway.» Neue Studien zur Sachsenforschung vol. 1, s. 220–231. 2010.
* «From Dorestad to Kaupang. Frankish Traders and Settlers in a 9th-century Scandinavian Town.» I: Dorestad in an international Framework. New Research on Centres of Trade and Coinage in Carolingian Times, s. 137–141. Turnhout, Brepols. 2010.
== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
{{Cristin|22716}}
{{Bibsys|Skre, Dagfinn 1954-}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skre, Dagfinn}}
[[Kategori:Norske arkeologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Dagfinn Skre - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Akulacha på 4. des. 2025 kl. 17:10