nb>Ulflarsen: /* MEMO */

2025-11-04T19:35:49Z

MEMO

Ny side

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks avis
| navn = Dagbladet
| type = [[Dagsavis]]
| pris = 40 [[Norsk krone|kroner]]
| ansvarlig redaktør =
| politisk = Liberal avis med sosial profil
| opplag = {{formatnum:104188}} (2019)<br>Hvorav papiropplag {{formatnum:32584}}
}}
'''''Dagbladet''''' er en [[Norge|norsk]] [[dagsavis]] som utgis på [[bokmål]], grunnlagt i [[Avisåret 1869|1869]]. Avisens journalistiske kjerneområder er [[nyhet]]er, [[sport]], [[kultur]] og [[Underholdningspresse|underholdning]].

Avisen har har mottatt flere priser for gravejournalistikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.m24.no/dagbladet-glidens-pris-skup/de-har-vunnet-skup-diplom-og-den-store-journalistprisen-slik-jobbet-de-med-prosjektet-glidens-pris/254324|tittel=(+) De har vunnet SKUP-diplom og Den store journalistprisen. Slik jobbet de med prosjektet «Glidens pris»|besøksdato=2025-02-21|dato=2020-05-11|fornavn=Eira Lie|etternavn=Jor|språk=nb-NO|verk=www.m24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skup.no/2016/04/storeslem-dagbladet-igjen-bade-skup-pris-og-ir-pris|tittel=STORESLEM FOR DAGBLADET IGJEN: BÅDE SKUP-PRIS OG IR-PRIS {{!}} Skup.no|besøksdato=2025-02-21|språk=nb|verk=www.skup.no}}</ref> Avisen hadde en dekning på {{formatnum: 1059100}} i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://inyheter.no/19/02/2025/kraftig-fall-i-lesertall-for-de-store-avisene/|tittel=Kraftig fall i lesertall for de store avisene|besøksdato=2025-02-21|dato=2025-02-19|fornavn=Stig Even|etternavn=Lillestøl|språk=nn-NO|verk=inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks.}}</ref> ''Dagbladet'' har historisk vært kjent som et radikalt opposisjonsorgan med en [[antiautoritær]] holdning og en tydelig kulturprofil.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dagbladet|url=https://snl.no/Dagbladet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-10-03|besøksdato=2025-02-21|språk=no|fornavn=Martin|etternavn=Eide}}</ref> ''Dagbladet'' var den andre avisen i Norge som etablerte egen nettavis i 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/bronnoysunds-avis-slo-dagbladet-i-1995-_-ble-norges-forste-nettavis-1.14931843|tittel=Brønnøysunds Avis slo Dagbladet på målstreken i 1995 – feirer 25 år som nettavis|besøksdato=2025-02-21|dato=2020-03-06|fornavn=Oliver|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Papiravisen ''Dagbladet'' gikk over til [[tabloid]]format i 1983.

Den 20. juni 2013 ble det kjent at [[Aller Media AS|Aller Media]] overtar 100 prosent eierskap i ''Dagbladet'' fra [[Berner Gruppen]].

==Nettutgave==
Dagbladet.no ble den første riksdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, [[8. mars]] [[1995]]. En måling i 2004 viste at nettutgaven da var blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.<ref>
[http://www.tns-gallup.no/index.asp?type=tabelno_url&did=198359&sort=uv&sort_ret=desc&UgeSelect= TNS Gallup/Redmeasure, september 2004] {{Wayback|url=http://www.tns-gallup.no/index.asp?type=tabelno_url&did=198359&sort=uv&sort_ret=desc&UgeSelect= |date=20041013085011 }}</ref>

==Historie==
[[fil:"Dagbladet" Gaarden utvendig - no-nb digifoto 20160120 00074 NB NS 000169G.jpg|thumb|Dagbladetgården (Akersgata 36). {{Foto|Narve Skarpmoen}}]]
[[Fil:Dagbladet 2. januar 1905 - framside.JPG|thumb|''Dagbladet'' 2. januar 1905.]]

=== Etablering ===
Avisen ble grunnlagt i [[1869]] av [[Anthon Bang]], med [[Hagbard Emanuel Berner]] som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:{{Sitat|Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.|<ref>som alle sitater – står denne «subskripsjonsinnbydelsen» i selve førsteutgaven</ref>}}

=== Politisk vinkling og redaksjonell linje ===
Fra etableringen i 1869 var Dagbladet en toneangivende liberal avis, og avisen engasjerte seg i en rekke progressive saker slik som kvinnesaken; avisens første redaktør [[Hagbart Berner]] grunnla i 1884 [[Norsk Kvinnesaksforening]] som han også ledet, og også daværende sjefredaktør [[Lars Holst]] var blant stifterne.<ref>Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6</ref><ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Historisk var avisen hovedorgan for partiet [[Venstre]] fra [[1884]]. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-årene, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.<ref>[http://www.oldenglish.eu/dagbladet_no.html A European Informational Website: Dagbladet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dagbladet ble fra 1983 trykket i tablodiformat, tidligere i fullformat.

I Dagbladets leder 10. september 2011 slo avisen fast sin holdning mot [[Fremskrittspartiet]]: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Her er Dagbladet-lederen Siv mener ødela for Frp|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-er-dagbladet-lederen-siv-mener-odela-for-frp/63491677|dato=2011-09-12}}</ref>

Med ansettelsen av [[John Arne Markussen]] i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. ''Dagbladet'' valgte da en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skulle ifølge forretningsstrategien under Markussens ledelse være forsiktige, med håp om at digital betaling på nettplater og lignende skulle bli en økonomisk bærebjelke.<ref>Nipen, Kjersti: «Ny redaktør varslet digital betaling», ''Aftenposten'' 4. november. Kulturbilaget side 9</ref>

===''Dagbladet'' under andre verdenskrig===
''Dagbladet'' har en todelt okkupasjonshistorie under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Avisen ble utgitt frem til april [[1943]], mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

''Dagbladet'' hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot [[Hitler-Tyskland]] og [[det fascistiske Italia]]. Under [[Norge under andre verdenskrig#Okkupasjonstiden|okkupasjonen]] ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær [[overvåking]], [[sensur]], pålegg, [[bøter]] og trusler.

''Dagbladets'' redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for [[Venstre]] nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i ''Dagbladet'', under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] og andre ble sendt til [[konsentrasjonsleir]] i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske [[Pressedirektoratet]] ville slå sammen avisene ''Dagbladet'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. ''Morgenbladet'' og ''Dagbladet'' måtte gå inn i april 1943, og ''Sjøfarten'' fortsatte som selvstendig ukeavis.

''Dagbladet'' hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler [[Arne Skouen]] i sine memoarer ''[[En journalists erindringer]]'' som et av de mindre stolte øyeblikk i ''Dagbladets'' historie.

===''Magasinet''===
{{Utdypende|Dagbladet Magasinet}}
''Dagbladet'' var den første av de store norske aviser som lanserte et eget ''feature''-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget ''[[Dagbladet Magasinet|Magasinet]]'' i [[1999]], og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er ''[[Verdens Gang|VG Helg]]'' og ''Aftenposten''s relansering av ''[[A-magasinet]]'' (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt ''Magasinet''). Lørdagsutgaven av ''Dagbladet'', med ''Magasinet'', er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

=== ''MEMO'' ===
Var et kortlivet norsk aktualitetsmagasin utgitt i 2006. [[Redaktør]] var [[Kristine Moody]], som tidligere hadde vært [[journalist]] og redaksjonssjef i ''[[Kapital (tidsskrift)|Kapital]]''.

Første nummer kom i salg 16. mars 2006. Styret i [[Avishuset Dagbladet]] vedtok å legge ned ''MEMO'' med øyeblikkelig virkning torsdag den 21. september 2006, samme dag som utgivelse nummer 24 ble lagt ut for salg. Moody hadde allerede trukket seg som redaktør, og Mads Ektvedt satt som [[Konstitusjon (midlertidig ansettelse)|konstituert]] redaktør.

Bladets korte levetid skyldtes blant annet lave salgstall, men mest av alt en rekke kontroversielle utsagn og artikler av redaktør Kristine Moody som gikk på tema som [[Irak-krigen]], [[Karikaturstriden|Muhammed-karikaturene]], innvandring og TV-programmet ''[[Skaperen]]''. Bladet ble felt av [[PFU]] etter et oppslag på forsida i første nummer der de kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe». Bladet ble trukket for retten anklaget for krenkelse av retten til eget bilde. Saken gikk helt til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], hvor bladet ''Memo'' ved Moody ble dømt til å betale erstatning på 100 000 til fornærmede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/vant-over-memo-i-hoyesterett-1.6511453|tittel=Vant over Memo i Høyesterett|besøksdato=2021-08-12|dato=2009-03-06|fornavn=Irene Elisabeth|etternavn=Rossland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Moody og bladet ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at vinneren av [[TV 2|TV 2s]] ''[[Skaperen]]'', ikke var oppfinneren av produktet hun vant serien med, men bare var importør av et koreansk produkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt søksmål truer Memo|avis=www.siste.no|url=https://www.siste.no/kultur/nytt-soksmal-truer-memo/s/1-87-2132234|besøksdato=2018-06-22|dato=2006-06-03|språk=no|arkiv-dato=2018-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180622140403/https://www.siste.no/kultur/nytt-soksmal-truer-memo/s/1-87-2132234|url-status=død}}</ref> Advokat [[John Christian Elden]] og PR-byrået [[JKL Oslo]], som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for. Memo ble klaget inn for PFU, men det ble ikke funnet brudd på god presseskikk.<ref>{{Kilde www|url=http://gammel.pfu.no/case.php?id=1795|tittel=PFU-sak nr 121/06|besøksdato=2018-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180622150422/http://gammel.pfu.no/case.php?id=1795|arkivdato=2018-06-22|url-status=død|verk=gammel.pfu.no}}</ref>

De to tidligere MEMO-journalistene Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen ga i april 2007 ut boken ''Kaptein MEMO – En beretning om visjoner, konflikter og nederlag i Avishuset Dagbladet''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-986274|tittel=Blir syk av Memo-boken|besøksdato=2021-08-12|dato=2007-04-24|fornavn=David Stenerud, Helge|etternavn=Wekre|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

===''Fredag''===
''[[Fredag (magasin)|Fredag]]'' var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget var [[Pål Nordseth]]. ''Fredag'' gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.

=== Søndagsavisen ===
''Dagbladet'' overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la ''Dagbladet'' om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/12/05/kultur/aviser/journalistikk/medier/dagbladet/9360920/ Her er nye Søndags-Dagbladet]</ref> Siste papirutgave av ''Dagbladets'' søndagsavis utkom 30. mars 2014.<ref>[http://m.db.no/2014/03/30/kultur/kommentar/sondagskommentaren/sondagsavis/medier/32569222/ Fryd og avsky]. db.no (30. mars 2014)</ref>

===Tore Tønne-saken===
Særlig ''Dagbladet'' ble etter [[Tore Tønne]]s selvmord i [[2002]] kritisert av [[Norsk Presseforbund]]s granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. ''Dagbladets'' egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik ''Dagbladet'' ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».<ref>[http://hdl.handle.net/1956/1290 Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet]</ref>

===Schjenken-saken===
I 2011 ble ambulansesjåfør [[Erik Schjenken]] tilkjent en oppreisning på en million kroner av [[Oslo tingrett]]. Dommen konkluderer med at ''Dagbladet'' trykket flere rettsstridige ærekrenkelser.
Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i ''Dagbladet'' i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fra ''Dagbladet'' ble saken behandlet i først [[Borgarting lagmannsrett]] og deretter i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. I Høyesterett ble ''Dagbladet'' dømt til å betale Schjenken {{Formatnum:200000}} kr i oppreisning.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ambulanse-skandalen/schjenken-vant-over-dagbladet-i-hoeyesterett/a/10137704/ Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett]. vg.no (5. mars 2014)</ref>

===Carsten Thomassens død etter terrorangrep i Afghanistan===
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepet mot Serena Hotell}}
Dagblad-journalisten [[Carsten Thomassen]] var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren [[Jonas Gahr Støre]]s besøk i Afghanistan i januar [[2008]]. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform<ref name=db523814>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/14/523814.html Dagbladet: To nordmenn skutt på hotell i Kabul], 14. januar 2008</ref> da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et [[Tsjekkia|tsjekkisk]] [[International Security Assistance Force|ISAF]]-feltsykehus i [[Kabul]],<ref name=na1537999>[http://www.nettavisen.no/verden/article1537999.ece Nettavisen: Ble beordret ned på gulvet] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/verden/article1537999.ece |date=20080115213413 }}, 14. januar 2008</ref> der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.<ref name=na1538155>[http://www.nettavisen.no/innenriks/article1538155.ece Nettavisen: Dagbladet-journalist drept] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/innenriks/article1538155.ece |date=20080115181403 }}, 14. januar 2008</ref>

===Redaksjonslokaler i Havnelageret (2008–2015)===
[[Fil:Havnelageret Oslo.jpg|mini|høyre|Dagbladet holdt fra 2008 til 2015 til i [[Havnelageret]] {{Nowrap|(Langkaia 1)}} i Oslo.]]
Dagbladet.no flyttet [[2. mai]] [[2008]] ut av Akersgata 49, til [[Havnelageret]] i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet [[13. mai]] [[2008]]. [[Cappelen Damm]] overtok lokalene i Akersgata 49 i mars [[2009]].<ref name=db534889>{{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/10/534889.html Dagbladet: Store tekniske problemer for Dagbladet.no], 10. mai 2008</ref>

Etter at Aller-konsernet kjøpte Dagbladet, flyttet avisen i 2015 til et bygg på [[Hasle (Oslo)|Hasle]], der resten av Aller-publikasjonene holdt til. Dagbladet har beholdt lokaler for nyhetsredaksjonen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 8 i sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/dagbladet-flytter-til-hasle-1.12003333|tittel=Dagbladet flytter til Hasle|besøksdato=2021-01-24|forfattere=|dato=2014-10-23|fornavn=Eirin|etternavn=Eikås|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Aller Media kjøpte Dagbladet i 2014. De holder i dag til i Oslo sentrum, men skal flytte til et helt nytt hovedkontor på Hasle i 2015. Bygget vil ligge knapt fem kilometer nordøst for Dagbladets nåværende lokaler i Havnelageret.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/313276|tittel=Fra Havnelageret til Hasle|besøksdato=2021-01-24|forfattere=|dato=2015-04-14|fornavn=Glenn Slydal|etternavn=Johansen|språk=no|verk=journalisten.no|forlag=|sitat=Det er en måned siden Aller-bladene flyttet inn i nybygget i Haslevangen. Denne helgen var turen kommet til Dagbladet. Før helgen og avreisen fra Havnelageret fikk de ansatte utdelt tre esker hver til å pakke ned eiendeler og en fjerde til å plassere datautstyr i. (---) Det har kanskje ledelsen også erkjent med sentrumskontoret i Pilestredet 8. Der er det et TV-studio og 12 arbeidsplasser. Men ingen får fast plass der. Og reportere kan ikke bare starte dagen der på eget initiativ. De må få godkjennelse av leder.}}</ref>

=== Teknologi i Dagbladet ===
Dagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stort en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Dagbladet har også driftet nettstedene Start.no og 123spill.no, men begge har vært inaktive siden 2016. Tidligere hadde også Dagbladet Nordens største spillnettside, PressFire.no, men nettsiden gikk ut av mediehuset i 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tar med seg nettsted og forlater Dagbladet|url=https://kampanje.com/medier/2016/01/tar-med-seg-nettsted-og-forlater-dagbladet/|besøksdato=2018-02-28|etternavn=Fossbakken|fornavn=Erlend|språk=no}}</ref> I 2018 startet Dagbladet en gaming-kanal på YouTube, [[Dagbladet Spill]], men denne ble lagt ned etter ett år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Over 100 søkte på «Norges kuleste jobb». Disse fire skal spille for Dagbladet|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/over-100-sokte-pa-norges-kuleste-jobb-disse-fire-skal-spille-for-dagbladet/69723937|besøksdato=2018-04-21|dato=2018-04-20|språk=no}}</ref>

==Redaktører==
* 1869: [[Hagbard Emanuel Berner]]
* 1869: [[Anthon Bang]]
* 1869–1879: [[Hagbard E. Berner]]
* 1880–1883: [[Nicolay A. Grevstad]]
* 1883: [[Frederik Bætzmann]]
* 1883–1898: [[Lars Holst]]
* 1898–1899: [[Harald Kristoffersen]]
* 1899–1902: [[Anton Omholt|Anton Th. Omholt]]
* 1902–1907: [[Olaf Thommesen]]
* 1907–1915: [[Hans Volckmar]]
* 1915–1928: [[Einar Skavlan]]
* 1928–1930: [[Bernt A. Nissen]]
* 1928–1929: [[Olav Røgeberg]]
* 1930–1940: [[Einar Skavlan]]
* 1940–1943: [[Birger H. Andersen]]
* 1945–1954: [[Einar Skavlan]]
* 1954–1958: [[Gunnar Larsen]]
* 1954–1965. [[Helge Seip]]
* 1959–1980: [[Roald Storsletten]]
* 1973–1990: [[Arve Solstad]]
* 1977–1984: [[Jahn Otto Johansen]] (sammen med Arve Solstad)
* 1990–1995: [[Bjørn Simensen]]
* 1995–2000: [[Harald Stanghelle]]
* 2000–2003: [[John Olav Egeland]]
* 2003–[[14. august]] [[2006]]: [[Thor Gjermund Eriksen]]
* [[8. mars]]–[[14. august]] 2006: [[Lars Helle]] (konstituert)
* [[14. august]] [[2006]]–[[21. januar]] 2010: [[Anne Aasheim]]
* [[21. januar]] [[2010]]–[[14. mai]] 2010: [[Lars Helle]] (konstituert)
* [[14. mai]] 2010–[[3. november]] [[2011]]: [[Lars Helle]]
* [[3. november]] 2011–2018: [[John Arne Markussen]]
* 2018–2023: [[Alexandra Beverfjord]]
* 2023–2025: [[Frode Hansen (redaktør)|Frode Hansen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/frode-hansen-gar-av-som-dagbladet-redaktor-1.17580127|tittel=Frode Hansen går av som Dagbladet-redaktør|besøksdato=2025-09-22|dato=2025-09-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Opplag==
Bekreftede netto opplagstall fra [[Mediebedriftenes Landsforening]]:<ref name="MBL1">[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening] {{Wayback|url=http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 |date=20120225010454 }}</ref>
{| CELLPADDING="10"
| valign="top" |
* 1980: 132 295
* 1981: 140 429
* 1982: 138 674
* 1983: 155 337
* 1984: 169 317
* 1985: 175 685
* 1986: 187 942
* 1987: 198 937
* 1988: 206 092
* 1989: 214 637
* 1990: 219 757
* 1991: 214 925
* 1992: 224 490
* 1993: 227 796
* 1994: 228 834
* 1995: 209 421
* 1996: 205 740
* 1997: 204 850
* 1998: 206 357
| valign="top" |
* 1999: 206 969
* 2000: 192 555
* 2001: 193 637
* 2002: 191 164
* 2003: 186 136
* 2004: 183 092
* 2005: 162 069
* 2006: 146 512
* 2007: 135 611
* 2008: 123 383
* 2009: 105 255
* 2010: 98 130
* 2011: 98 989
* 2012: 88 539<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Kraftig-fall-for-lossalgsavisene-7125524.html «Kraftig fall for løssalgsavisene»], Aftenposten 19. februar 2013, besøkt 19. februar 2013</ref>
* 2013: 80 028<ref>[http://www.nrk.no/ho/papiravisene-fortsetter-nedgangen-1.11567786 «Papiravisene fortsetter nedgangen»], nrk.no, 25. februar 2014, besøkt 25. februar 2014</ref>
* 2014: 73 647<ref>[http://www.nrk.no/kultur/fortsatt-opplagsfall-for-storavisene-1.12238421 NRK - Fortsatt opplagsfall for storavisene (3.3.2015)]</ref>
* 2015: 71 514
* 2016: 75 321
* 2017: 72 679
| valign="top" |
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center
|<timeline>ImageSize = width:auto height:395 barincrement:12
PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars = late
DateFormat = yyyy
Period = from:0 till:229000
TimeAxis = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:25000 start:0

PlotData=
color:tan2 width:7
bar:80 from:start till:132295
bar:81 from:start till:140429
bar:82 from:start till:138674
bar:83 from:start till:155337
bar:84 from:start till:169317
bar:85 from:start till:175685
bar:86 from:start till:187952
bar:87 from:start till:198937
bar:88 from:start till:206092
bar:89 from:start till:214637
bar:90 from:start till:219757
bar:91 from:start till:214925
bar:92 from:start till:224490
bar:93 from:start till:227796
bar:94 from:start till:228834
bar:95 from:start till:209421
bar:96 from:start till:205740
bar:97 from:start till:204850
bar:98 from:start till:206357
bar:99 from:start till:206969
bar:00 from:start till:192555
bar:01 from:start till:193637
bar:02 from:start till:191164
bar:03 from:start till:186136
bar:04 from:start till:183092
bar:05 from:start till:162069
bar:06 from:start till:146512
bar:07 from:start till:135611
bar:08 from:start till:123383
bar:09 from:start till:105255
bar:10 from:start till:98130
bar:11 from:start till:98989
bar:12 from:start till:88539
bar:13 from:start till:80028
bar:14 from:start till:73647
bar:15 from:start till:56932
bar:15 color:tan1 from:56932 till:71514
bar:16 from:start till:46250
bar:16 color:tan1 from:46250 till:75321
bar:17 from:start till:39362
bar:17 color:tan1 from:39362 till:72679
</timeline>
|-
| align="center" | Utviklingen i ''Dagbladet''s nettoopplag<br>Digital andel i lysere tone
|}
|}

==Se også==
* [[Liste over norske riksdekkende aviser]]
* [[DB Medialab]]
* [[FireFireTo]]
* [[Memo]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=dagbladet&rows=24&sort_by=&page=1&type_filter=Photograph&owner_filter=NF Dagbladet-fotografier fra Norsk Folkemuseum på Digitalt Museum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dagbladet| ]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1869]]
[[Kategori:Norske nettaviser]]

Dagbladet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ulflarsen: /* MEMO */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 18:51
(Ingen forskjell)