nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-01-06T09:29:33Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks lagringsmedia
| navn = DVD
| logo = DVD logo.svg
| bildetekst =
| mediatype=[[optisk disk]]
| koding =
| etablert = [[1996]]
| kapasitet = 4.7 [[GB]] (enkeltsidet, enkelt lag) 8.5-8.7 GB (enkeltsidet, dobbelt lag) 9.4 GB (dobbeltsidet, enkelt lag) 17.08 GB (dobbeltsidet, dobbelt lag)
| les = 650 nm laser, 10.5 [[Mbit/s]] (1x)
| skriv = 10.5 [[Mbit/s]] (1x)
| standard = DVD Forums DVD Books og DVD+RW Alliance spesifikasjoner
| eier = [[Sony]], [[Panasonic]], [[Samsung]], [[Toshiba]], [[Philips]]
| bruksområde =
| dimensjoner =
| vekt =
}}
[[Fil:DVD.jpg|thumb|En DVD plate]]
'''DVD''' ('''Digital Versatile Disc''') er et optisk [[digital]]t platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som [[CD]]-er, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. Data på DVD kan også lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjør formatet godt egnet til distribusjon av [[film]]er og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen [[DVD-forum]].

I begynnelsen av 2000-tallet tok det nye DVD-formatet over for [[VHS]] og revolusjonerte dermed videomarkedet. I annen halvdel av 00-årene ble DVD enerådende og VHS forsvant fra markedet. Samtidig begynte Høy definisjons-formatene så smått å melde sin ankomst.

Det finnes flere ulike bruksområder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er [[DVD-Video]] (som er det formatet som i dagligtale omtales som «DVD»), [[DVD-Audio]], og [[DVD-ROM]]. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.

En ordinær DVD-plate med dobbelt lag har en kapasitet på 8,5 GB, en [[HD DVD]] 30 GB og en [[Blu-ray]] 50 GB.

==Teknisk informasjon==
Mens det på en CD maksimalt kan være opptil 800 [[megabyte]] (vanligvis 700), kan en tolags, ensidig DVD romme omtrent 9 [[gigabyte]] og en tolags, tosidig plate omtrent 17 gigabyte. Det finnes også enkeltsidige enlags DVD-plater er det plass til 4,7 gigabyte på; de fleste tomme DVD-er man får kjøpt i butikken er av denne typen. DVD-teknologien tillater to lag med informasjon på hver side av platen. Laserstrålen som avleser platen kan skifte fokus for å lese informasjon i to ulike dybder - ved avspilling av en spillefilm merker man ofte en liten pause i bilde og lyd omtrent midtveis i det laseren hopper over til lag to. Dataene i de to lagene er ofte lagret slik at i ett lag ligger dataene ordnet fra innerst på platen og utover, i det andre fra ytterst på platen og innover, dette gjør at laseren ikke må flytte seg så langt for å fortsette avspillingen. Denne løsningen kalles "Reverse Spiral Dual Layer" (RSDL).

DVD-filmer har [[filsystem]]et ISO 13346. En DVD-film kan bestå av flere filmfiler (filendelse .vob), og menyene er separate filer. Det at DVD-er har filsystem, gjør at de kan monteres, slik at man kan se de enkelte filene og spille dem uavhengig av menysystemet. Men dette forutsetter at man bruker et [[operativsystem]] som tillater brukeren å montere filsystemer.
Hvis man ved hjelp av en datamaskin går inn og ser på strukturen i en film-DVD (på Windows: Min datamaskin, høyreklikk på DVD-ikonet, Utforsk) vil man se to mapper, AUDIO_TS og VIDEO_TS. AUDIO_TS er alltid tom, men er påkrevd som en del av spesifikasjonen på en DVD selv om den ikke har noen funksjon. I mappen VIDEO_TS ligger det en rekke filer av typene vob, ifo og bup. Vob-filene inneholder selve filmen og menyene på DVD-en, og de som inneholder filmen er ofte svært store (opptil en [[gigabyte]]). Ifo-filene beskriver f.eks. hvordan en meny virker, hva som skjer hvis man klikker et gitt sted på menyen, og hvordan filmen (vob-filene) er delt opp i kapitler. Bup-filene står for backup. De inneholder nøyaktig samme data som ifo-filene, og er der i tilfelle det f.eks. skulle bli en ripe i platen akkurat der ifo-filen befinner seg så platen blir ubrukelig.

[[Containerformat]]et vob som brukes på DVD-er kan inneholde flere forskjellige typer data samtidig. Videodelen av filen er alltid komprimert i [[MPEG]]-2 format. På lyddelen kan man velge mellom flere forskjellige formater, bla. ukomprimert [[PCM|lineær PCM]], 6-kanals Dolby Surround (det vanligste), eller eventuelt MP2 selv om det er lite brukt.

==DVD-ens kapasitet==
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
!
!colspan="2"| Enlagskapasitet (DVD-5)
!colspan="2"| Dobbeltlagskapasitet (DVD-9)
|-
! Fysisk størrelse || [[byte|GB]] || [[GiB]] || GB || GiB
|-
|style="text-align:left;"| 12 [[cm]], ensidig || 4.7 || 4.38 || 8.5 || 7.92
|-
|style="text-align:left;"| 12 cm, dobbelsidig || 9.4 || 8.75 || 17 || 15.8
|-
|style="text-align:left;"| [[MiniDVD|8 cm]], ensidig || 1.4 || 1.30 || 2.6 || 2.42
|-
|style="text-align:left;"| [[MiniDVD|8 cm]], dobbeltsidig || 2.8 || 2.61 || 5.2 || 4.84
|-
|}

'''Merk:''' GB betyr her [[giga]]byte som i 109 (eller 1,000,000,000) bytes. De fleste datamaskiner vil vise [[gibibyte]] som er 230 (eller 1,073,741,824) bytes.

'''Eksempel:''' Plate med 8.5 GB kapasitet vill tilby deg:
(8.5 x 1,000,000,000) / 1,073,741,824 ≈ 7.92 GiB.

==Regionkoder==

[[Fil:DVD-Regions with key-2.svg|thumb|400px|right|Regionkodene]]
DVD-videoplater inneholder en eller flere regionkoder (soner) som angir hvilket område de kan distribueres og avspilles i. Dette systemet deler verden opp i seks soner (se tabell). DVD-spillerne har tilsvarende regionkoding, og kan bare spille av DVD-er med samme regionkode. Det er imidlertid mulig å kjøpe regionfrie dvd-spillere eller å modifisere spilleren slik at den tar alle regioner.

Soneinndelingen ble presset frem av filmindustrien i [[Hollywood]] på 1990-tallet. Dette for å forhindre at f.eks. folk i Europa skulle kunne bestille splitter nye filmer direkte fra USA - lenge før filmselskapene ønsker å slippe dem på det europeiske markedet.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960030198 Dagbladet - Nå kommer ALT-I-ETT CD-en (15. april 1996)]</ref>

{| class="wikitable"
! Regionkode !! Område
|-
|align="center" | 0 || Regionfri
|-
|align="center" | 1 || [[Bermuda]], [[Canada]], [[USA|USA]]
|-
|align="center" | 2 || Størstedelen av [[Europa]], samt [[Midtøsten]] og [[Japan]]. Også steder som [[Grønland]], [[Lesotho]], [[Sør-Afrika]] og [[Swaziland]] benytter sone 2
|-
|align="center" | 3 || [[Sørøst-Asia]], [[Hongkong]], [[Macao]], [[Sør-Korea]], [[Taiwan]]
|-
|align="center" | 4 || [[Sentral-Amerika]], [[Oseania]], [[Sør-Amerika]], [[Mexico]]
|-
|align="center" | 5 || Resten av [[Afrika]], [[Øst-Europa]], Sør-Asia, [[Mongolia]], [[Nord-Korea]], [[Russland]]
|-
|align="center" | 6 || [[Kina]]
|-
|align="center" | 7 || Reservert for fremtidig bruk
|-
|align="center" | 8 || Flyselskap, cruiseskip og andre som krysser regiongrenser jevnlig
|}

==DVD-produksjon==
En DVD-plate kan enten trykkes eller brennes. Trykking av DVD foregår ved hjelp av en [[glassmaster]] på en fabrikk. For å lage en DVD-videoplate bruker man som oftest et DVD-authoringprogram. Dette er et dataprogram som setter opp menyer, koder video, bilder, tekst mm. på riktig måte. Programmet bygger til slutt et DVD-prosjekt og brenner det til en plate eller en DVD-master (det vanligste er DLT tape). Det finnes også DVD-brennere som tar opp video (f.eks. et fjernsynsprogram) og brenner det direkte på en DVD. Det finnes også flere DVD-formater så det er derfor viktig å sjekke at den spilleren kan lese formatet du har brukt. DVD-R er det eldste formatet, et nyere er DVD+R. De fleste nyere spillere tar begge formater.
===DVD-format===
Det finnes flere ulike typer DVD for innspilling i apparater beregnet for hjemmebruk:
*DVD-R – (DVD Recordable) En plate som tillater innspilling én gang (det som spilles inn kan ikke slettes).
*DVD+R – (DVD Recordable) Nyere format men fungerer på samme måte som DVD-R.
*DVD-RW – (DVD ReWritable) Som DVD-R, men innholdet kan også slettes og platene kan anvendes for innspilling flere ganger.
*DVD+RW – (DVD ReWritable) Fungerer på samme måtet som DVD-RW, men nyere format.
*DVD-DL – (DVD Dual Layer) En plate med «dobbelt lager». På den kan man, med en Dual Layer-brenner, brenne over 8 gigabyte, altså nesten dobbelt så mye informasjon som en vanlig DVD-R eller DVD-RW. Kjøp- og leiefilmer på DVD er ofte Dual Layer-plater.
*DVD+DL – (DVD Dual Layer) Samme som DVD-DL men som bare er mulig å brenne/spille inn i apparater som håndterer DVD+DL.

==Historie==
På begynnelsen av [[1990-tallet]] var det to optiske lagringsstandarder under utvikling: [[Multimedia Compact Disc]] (MMCD), støttet av [[Philips]] og [[Sony]], og [[Super Disc]] (SD), støttet av [[Toshiba]], [[Time-Warner]], [[Matsushita Electric]], [[Hitachi]], [[Mitsubishi Electric]], [[Pioneer Corporation]], [[Thomson]] og [[JVC]]. [[IBM]] jobbet for å få de ulike selskapene til å gå for én enkelt standard. Dette i frykt for at den kostbare krigen mellom VHS og [[Betamax]] på [[1980-tallet]] ville gjenta seg. Resultatet ble DVD-formatet, kunngjort i september [[1995]]. Den offisielle DVD-spesifikasjonen ble utgitt i versjon 1.0 i september [[1996]]. Den forvaltes av [[DVD Forum]], tidligere kjent som DVD Consortium, sammensatt av de 10 originale selskapene og over 220 andre medlemmer. De første DVD-spillerne og -platene var tilgjengelig i november 1996 i [[Japan]] og i mars [[1997]] i [[USA|USA]]. I 1997 ble i alt 528 filmtitler sluppet på DVD i USA. Året etter ble rundt 1600 titler utlagt for salg, og i 1999 kom 2770.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/12/17/186469.html Dagbladet - Satser for fullt på DVD (17.12.1999)]</ref> Det ble i løpet av de første 15 månedene (1997-98) solgt 15 millioner DVD-spillere i USA.<ref name=VG98/>

Den første spilleren med opptaksmuligheter ble lansert høsten 1999 på Expo 99 i [[Tokyo]].<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990063411 Dagbladet - NÅ ER DEN KOMMET: DVD-spilleren mange har ventet på (22.11.1999)]</ref>

«DVD» var opprinnelig en forkortelse for ''digital video disc''. Enkelte medlemmer av DVD Forum mente at forkortelsen heller burde stå for ''digital versatile disc'' (digital allsidig disk) for å understreke bruksmulighetene utenom video. Toshiba, som drifter det offisielle DVD Forum-nettstedet, henger fast ved betegnelsen ''digital versatile disc''. Medlemmene i DVD Forum har imidlertid aldri blitt enige, og det offisielle navnet på formatet er således kun «DVD».

DVD-filmer er som regel krypterte, og selges med en regionkode som gjør at filmen kun kan sees på en DVD-spiller fra den regionen DVD-filmen er kjøpt. Regionkoden inneholder informasjonen som trengs for å dekryptere filmen. Nordmannen [[Jon Lech Johansen]], senere kjent som «DVD-Jon», laget dataprogrammet DeCSS, som gjorde det mulig å se DVD-filmer i forskjellige regioner uavhengig av hvor den ble kjøpt. Programkoden er grunnlaget for bibliotekfila med navnet "libdvdcss", som brukes for å spille av helt vanlige DVD-filmer med [[åpen programvare]], for eksempel på Linux. Dette åpnet en verdensomspennede debatt om digitale rettigheter.

Etter introduksjonen av DVD ble det lansert to formater som kan spille høyoppløselige filmer: [[HD DVD]], utviklet av Toshiba, og [[Blu-ray]], utviklet av Sony. Det pågikk en stund en ny formatkrig, lik den for videobånd på 1980-tallet, men Blu-ray tok etter hvert over, og er nå det eneste aktuelle formatet for høyoppløsning.

I takt med at [[klikkefilm]] har fått stadig større innflytelse, har dette gått kraftig ut over tilgjengeligheten til smalere og eldre titler. Noen studioer har derfor innført såkalt manufacturing-on-demand (MOD), hvor filmer fra katalog overføres til DVD eller Blu-ray etter behov og sendes ut til den individuelle kunde som har lagt inn bestilling via nettet fremfor å masseprodusere titler som settes på lager for deretter å vente på at kunder skal melde sin interesse. Disse filmene inneholder som regel ikke trailere for andre filmer eller ekstramateriale.<ref>{{Kilde www |url=http://reviews.libraryjournal.com/2013/02/media/video/mod-squad-manufactured-on-demand-dvds-becoming-the-rage/ |tittel=MOD Squad: Manufactured-on-Demand DVDs Becoming the Rage |besøksdato=2014-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728043241/http://reviews.libraryjournal.com/2013/02/media/video/mod-squad-manufactured-on-demand-dvds-becoming-the-rage/ |arkivdato=2014-07-28 |url-status=død }}</ref>

===I Norge===
Spillefilmer på DVD ble så smått å finne som kjøpefilm i enkelte videoforretninger i løpet av 1998, men enda var det lite utbredt som videoformat. De tre første filmene i landet utgitt på DVD, distribuert av Scanbox, var [[Bean – Den store katastrofefilmen|Mr. Bean]], Never Talk to Strangers og Rumble in the Bronx.<ref>[http://www.dt.no/kultur/klart-for-videokamp-1.2603743 Klart for videokamp]</ref> I slutten november 1998 var rundt 100 filmtitler tilgjengelig via norske importører.<ref name=Dagbladet1>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980062717 Dagbladet - Dette er video på CD (22.11.1998)]</ref> Det var allerede da oppstått en klar oppfatning i bransjen (både i Norge og utlandet) at det nye formatet ville erstatte VHS på kjøpefilmfronten.<ref name=Dagbladet1/><ref name=VG98>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=907718400&page=56 VG - DVD vinner terreng (07.10.1998, s.55)] {{Wayback|url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=907718400&page=56 |date=20110724185134 }} -«''DVD - som ser ut som en liten CD-plate - har en stund vært spådd å vinne denne nye «krigen». Sist uke vant DVD en viktig seier: Etter først å ha nektet DVDutgivelser av et utvalg filmer, har to store Steven Spielberg-selskaper gått med på DVD-utgivelse av «Zorro»''». -«''Siden introduksjonen av DVD-spilleren for 15 måneder siden, er det solgt 15 millioner bare i USA.''»</ref> I 1999 ble det solgt 20 000 spillere i Norge,<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990067478 Dagbladet - God digital jul (12.12.1999)]</ref> og i 2000 over 80 000.<ref name=Dagbladet2>[http://www.dagbladet.no/dinside/2001/01/15/237117.html - Dagbladet - Dvd-salget til værs (15.1.2001)]</ref> Det ble levert rundt 840 000 titler til norske butikker i 2000, noe som var en tredobling fra 1999. Tallet på VHS-titler var ca. 4 millioner, en nedgang på 10 prosent fra 1999.<ref name=Dagbladet2/> DVD-filmen hadde suksess på kjøpefilmfronten de første årene, men som leievideo var den ikke like stor suksess de første årene. Så sent som i januar 2001 var utleiemarkedet lite utbredt.<ref name=Dagbladet2/>

I 2001 «eksploderte» salget av spillere i Norge.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001010047783 Dagbladet - Hjemmekinofilmer (31.8.2001)] «''DVD-salget i Norge har vært eventyrlig. Bransjen er fremdeles i sjokk og bruker ord som «eksplosjonsartet» og «ufattelig» når de skal beskrive utviklingen''».</ref> Det ble blant annet solgt 15 000 stykker bare i januar, noe som var høyere enn salgstallene for hele 1998.<ref name=Dagbladet3>[http://www.dagbladet.no/dinside/2001/03/10/246607.html Dagbladet - DVD-salget til himmels (10.03.2001)]</ref> I 2002 ble det for første gang solgt flere DVD-spillere enn VHS-spillere i Norge, og i 2004 nådde DVD-spilleren sitt høydepunkt med over 600 000 solgte enheter.<ref name=Medienorge>{{Kilde www |url=http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=video&queryID=110 |tittel=Medienorge - Antall solgte DVD- og videospillere (2009) |besøksdato=2010-04-07 |arkiv-dato=2010-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100310155519/http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=video&queryID=110 |url-status=yes }}</ref>

I 2006 ble [[Blu-ray]]-spilleren introdusert i Norge, men salget var beskjedent de første årene.<ref>[http://www.release.no/artikkel.asp?id=4159 Release - Verdens første Blu-ray spiller til Norge (23.03.2006)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?id=4159 |date=20110724182641 }}</ref> Det nye formatet ble lansert like før [[HD DVD]], men allerede innen utgangen av 2007 var det klart at Blu-ray hadde tatt over 80% av markedet for High Definition DVD.<ref>[http://www.release.no/artikkel.asp?ID=5019 Release - High-Def krigen i Norge 2007: Blu-ray har 83 % av markedet (15.01.2008)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=5019 |date=20110724182726 }}</ref> Blu-ray sto i 2007 for 15,4 millioner kroner av kjøpefilmomsetningen, mens HD DVD sto for 3,1 millioner kroner. Samlet sett utgjorde imidlertid de to High-Def-formatene kun 1,5 prosent av det totale kjøpefilmmarkedet i Norge i 2007.<ref>[http://www.release.no/artikkel.asp?ID=5018 Release - Videomarket i 2007: 15 % økning (14.1.2008)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=5018 |date=20110724182651 }}</ref> I USA hadde HD DVD noen måneders forsprang på Blu-ray, mens situasjonen var motsatt i Europa og Norge.<ref>{{kilde www |url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=4556 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724182625/http://www.release.no/artikkel.asp?ID=4556 |arkivdato=2011-07-24 }}</ref>

I 2011 ble det for første gang solgt flere Blu-ray-spillere enn DVD-spillere. I antall enheter ble det solgt 180.000 DVD-avspillere, mens det ble solgt 190.000 Blu-ray-avspillere.<ref name=release07022012>[http://www.release.no/artikkel.asp?ID=7079 Release - BD-spillere selger mer enn DVD (7.2.2012)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=7079 |date=20120530022533 }}</ref>

I 2018 var salget av DVD-spillere falt til bare 12.000 enheter, mens det ble solgt 30.000 Blu-ray spillere.<ref>[http://www.videomagasinet.no/artikkel/na-er-89-prosent-av-nye-tv-er-med-4k/ Nå er 89 prosent av nye TV-er med 4K]</ref>

====Salgstall for DVD- og VHS-spillere i Norge====
(DVD på PC regnes ikke med)

{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|- valign="top"
|
'''DVD'''
*1997: 2000<ref name=Dagbladet3 />
*1998: 13 000<ref name=Dagbladet3 />
*1999: 21 000<ref name=Dagbladet3 />
*2000: 53 000<ref name=Dagbladet3 />
*2001: 104 000<ref name=Medienorge/>
*2002: 216 000<ref name=Medienorge/>
*2003: 349 000<ref name=Medienorge/>
*2004: 617 000<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001050041926 Dagbladet - Snurr film (27.2.2005)]</ref><ref name=Release1>[http://www.release.no/artikkel.asp?id=6169 Release - Lyd- og bildeprodukter: 20 prosent nedgang i salget (02.02.2010)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?id=6169 |date=20100209123429 }}</ref>
*2005: 495 000<ref name=Medienorge/>
*2006: 425 000<ref name=Medienorge/>
*2007: 490 000<ref name=Medienorge/>
*2008: 329 000<ref name=Medienorge/>
*2009: 272 000<ref name=Release1/>
*2010: 232 000<ref name=release08022011>[http://www.release.no/artikkel.asp?ID=6730 Release - Hjemmekinoåret 2010 (8.2.2011)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=6730 |date=20120530024124 }}</ref>
*2011: 180 000<ref name=release07022012/>
*2012: 90 000<ref name=videom20102013>[http://www.videomagasinet.no/artikkel/1647/Stadig-lavere-inntjening-p%C3%A5-Blu-ray-spillere Videomagasinet - Stadig lavere inntjening på Blu-ray-spillere (20.10.2013)] {{Wayback|url=http://www.videomagasinet.no/artikkel/1647/Stadig-lavere-inntjening-p%C3%A5-Blu-ray-spillere |date=20131029195839 }} «Hva gjelder DVD er det solgt 3.249 stykker hittil i år. Her er det en utrolig sterk nedgang fra i fjor, da det ble solgt 90.000 DVD-spillere i Norge».</ref>
*2013: 69 000<ref name=videmag04022014>[http://www.videomagasinet.no/artikkel/2331/Mindre-salg-av-DVD--og-BD-spillere Videomagasinet - Mindre salg av DVD- og BD-spillere (4.2.2014)] {{Wayback|url=http://www.videomagasinet.no/artikkel/2331/Mindre-salg-av-DVD--og-BD-spillere |date=20140217234008 }}</ref>
*2014: 20 000<ref>[http://www.dn.no/tekno/2015/02/10/1243/Forbrukerelektronikk/pc-og-nettbrett-bytter-plass Pc og nettbrett bytter plass]</ref>
|
'''DVD Blu-ray'''
*2007: 10 000<ref name=Medienorge/>
*2008: 30 000<ref name=Medienorge/>
*2009: 81 000<ref name=Release1/>
*2010: 128 000<ref name=release08022011/>
*2011: 190 000<ref name=release07022012/>
*2012: 150 000<ref name=videom20102013/>
*2013: 122 000<ref name=videmag04022014/>
|
'''HD DVD'''
*2007: 8000<ref>{{kilde www |url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=4967 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724182634/http://www.release.no/artikkel.asp?ID=4967 |arkivdato=2011-07-24 }}</ref>
*2008: ?
*2009: 0
|
'''VHS'''
*2004: 33 000<ref name=release03022005>[http://www.release.no/artikkel.asp?ID=3620 Release - Rekordmange TV- og DVD-spillere solgt (3.2.2005)] {{Wayback|url=http://www.release.no/artikkel.asp?ID=3620 |date=20071017094702 }}</ref>
|
'''Kombi''' (VHS & DVD i ett)
*2004: 130 000<ref name=release03022005/>
|
'''Ultra HD''' (4K)
*2016:
|}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.dvdforum.org/ DVD Forum] {{Wayback|url=http://www.dvdforum.org/ |date=20160813002549 }}
* [http://www.dvddemystifiziert.de/dvdfaq_nor.html DVD FAQ i norsk oversettelse]
* [https://www.youtube.com/watch?v=PsP7sOXgAFA Hvordan fikse en dvd med striper på]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1996]]
[[Kategori:Digitale lagringsmedier]]
[[Kategori:Philips]]
[[Kategori:Video]]

DVD - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 18:48
(Ingen forskjell)