Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:29:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:29
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

2022-07-31T14:39:41Z

CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

Ny side

'''Døgnrytme''', '''sirkadianrytme''' eller '''cirkadiske''' (cirkadiane) '''rytmer''' er de naturlige døgnsvingningene i levende [[celle]]r. Rytmene danner en slags indre klokke. Dette er de fysiologiske mekanismene som styrer rytmiske repetisjoner av visse biokjemiske, fysiologiske og atferdsmessige fenomen i planter og dyr.<ref>{{Kilde www |url= http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=mesh&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=68001683&ordinalpos=13&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Mesh.Mesh_ResultsPanel.Mesh_RVDocSum |tittel=MeSH |utgiver=National Library of Medicine and the National Institutes of Health |språk=engelsk |sitat= Biological Clocks: The physiological mechanisms that govern the rhythmic occurrence of certain biochemical, physiological, and behavioral phenomena in plants and animals.|besøksdato=26. februar 2019}}</ref><ref>{{snl|døgnrytme}}</ref> Klokken reagerer på vekslingen mellom [[lys]] og mørke.

Ordet «cirkadisk» er dannet av de [[latinsk språk|latinske]] ordene «circa» og «dies» og betyr «omtrent daglig».

Å være i takt med naturens døgnrytme gir viktige fordeler ved overlevelse, og selv dyr som lever i mørke, samt éncellede organismer, har cirkadiske rytmer som i utgangspunkt er selv-styrende. Mange [[planter]] og dyr holder greie på sesongene ved hjelp av den innebygde «klokka», da de samler på informasjon om lengden på de lyse og mørke periodene. Julestjerner og andre planter ville ikke blomstre til det mennesker mener er rett tid, uten manipulering av lyse og mørke perioder. «Klokka» til dyr som forandrer fargen på [[pels]]en etter sesongene, sikrer at de er blitt hvite før snøen kommer. Den indre klokken stilles inn daglig etter dagslyset.

Kroppens egen rytme er til vanlig noe kortere eller, oftere, lengre enn et døgn. Hos patte- og en del andre dyr er døgnrytmen styrt og regulert av lys som treffer spesielle, lyssensitive [[gangliecelle]]r i [[netthinnen]]. Laboratoriedyr som lever i totalt mørke, lever etter sine egne korte eller lange døgn, rytmisk, men ikke i takt med det 24 timers døgnet.

==A- og B-menneske==
Det samme skjer med mennesker som frivillig deltar i laboratorieforsøk. Uten informasjon om tid vil A-mennesket leve på et døgn som er nær 24 timer, mens B-mennesket vil leve på et døgn som nærmer seg 25 timer.<ref>{{Kilde www |url= http://www.helse.dk/Default.aspx?ID=44&M=News&PID=25&NewsID=5173 |tittel= A-mennesker og B-mennesker |besøksdato= 2008-01-29 |forfatter= Anette Lahn Hansen|utgiver= helse.dk |språk= dansk |dato= 2003 |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20070928212523/http://www.helse.dk/Default.aspx?ID=44&M=News&PID=25&NewsID=5173 |arkivdato= 2007-09-28 }}</ref> Begge vil fortsette å sove i ca. en tredel av tiden og de andre cirkadiske rytmene så som hormonproduksjon (for eksempel [[kortisol]] og [[melatonin]]), appetitt og kroppstemperatur vil bli synkroniserte. Mennesker, gamle som unge, har en døgnrytmeperiode på gjennomsnittlig 24 timer og 11 minutt (24,18 timer).

Blant normale A- og B-mennesker er det en nokså stor spredning, med spontan oppvåkning mellom ca. kl. 5.00 og 9.00. Det vanlige tidspunktet for oppvakning er en bedre indikator enn leggetid. Søvnrytmen reguleres i hovedsak av tre faktorer:<ref>{{Kilde www|url=http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/DognrytmenVaar.htm|tittel=Søvn og søvnsykdommer - Døgnrytmen vår|besøksdato=2007-12-25|forfatter=Bjørn Bjorvatn|utgivelsesdato=8. mai 2006|utgiver=Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus|språk=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071130074857/http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/DognrytmenVaar.htm|arkivdato=2007-11-30}}</ref>
* hvor mange timer siden man sist sov (homeostatisk faktor)
* døgnrytmen (cirkadian faktor) og
* vaner/atferd.

Om det ikke er lett, så ''kan'' de fleste flytte søvntider til det som samfunnet (jobb, skole) krever. De som er lite fleksible og til vanlig våkner godt før kl. 5.00 eller godt etter kl. 9.00, har en [[døgnrytmeforstyrrelse]].

Mennesker kan også miste sin cirkadiske rytme i forbindelse med [[sykdom]]mer, som for eksempel demens eller hjerneskade.

[[Fil:Biological clock human-no.png|thumb|400px|Oversikt over den menneskelige [[døgnrytme]] med noen fysiologiske parametere]]

===Markørene for døgnrytmen===
De viktigste markørene i studiet av menneskelige døgnrytmer er
*kortisolnivået i blodet, som er høy om morgenen,
*melatoninnivået og
*kroppstemperaturen.
Disse henger rimeligvis sammen.

====Kroppstemperaturen====
Kroppstemperaturen til gjennomsnittsmennesket synker fra ca. kl. 21, og da er melatoninnivået såvidt på vei oppover. Overskuddsvarmen blir borte mest gjennom føttene, som øker i overflatetemperatur 4–5 grader celsius på et par timer.<ref>{{Kilde www |url=http://jap.physiology.org/cgi/content/full/91/3/1214 |tittel=Effects of bright light and melatonin on sleep propensity, temperature, and cardiac activity at night |besøksdato=2007-12-13 |medforfattere=Sletten, Tracey; Savic, Natasha; Gilbert, Saul S.; Dawson, Drew |dato=september 2001 |format= |verk= |utgiver=J Appl Physiol |sider=sider 1214-1222 |språk=engelsk |doi= |sitat= |forfatter=Burgess, Helen J. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080708193101/http://jap.physiology.org/cgi/content/full/91/3/1214 |arkivdato=2008-07-08 }}</ref> Kroppstemperaturen synker svært jevnt, ca. en og en halv grad, til ca. kl. 5.00, da den brått tar til å stige.

A-mennesker har sin laveste temperatur tidligere på natten enn gjennomsnittet, og de er således nesten oppe i normal temperatur når de våkner og er helt våkne nesten med en gang. B-mennesker har det laveste punktet senere, våkner kort tid deretter og er typisk litt søvndrukne de første timene.

====Melatoninnivå====
Om dagen er melatonin enten fraværende eller på et lavt, ikke målbart nivå. Utpå kvelden er hormonet produsert i og utskilt av [[epifysen]] (konglekjertelen). Melatoninnivået i systemet kan måles ved blodprøver eller [[spytt]]prøver. Det går også an å måle avfallsstoffet etter melatonin, 6-sulphatoxymelatonin (aMT6s), i urin om morgenen og utover dagen.

Lenge var startpunktet for målbar melatonin sett på som en viktig markør for døgnrytmefasen; det har til og med fått sitt eget navn: DLMO, ''dim-light melatonin onset''. Midtpunktet (i tid) har også vært brukt så vel som slutten av produksjonen.

Men nyere forskning viser at tidspunktet da melatonin forsvinner fra blodet kan være den mest stabile og pålitelige indikatoren. Benloucif ''et al'' i 2005 fant at melatoninmarkørene er bedre i samsvar med søvnfase enn kroppstemperaturen og at målinger i samband med oppvåkning er viktigere enn målinger gjort om kvelden. De fant videre at tidspunktet når melatonin forsvinner fra blodet er mer betydningsfullt enn på hvilken tid produksjonen stanser.<ref>{{Kilde artikkel | etternavn = Benloucif | fornavn = S. | medforfattere = Guico, M.J.; Reid, K.J.; Wolfe, L.F.; L'Hermite-Baleriaux, M.; Zee, P.C. | år = 2005 | tittel = Stability of melatonin and temperature as circadian phase markers and their relation to sleep times in humans. | publikasjon = J Biol Rhythms | bind = 20 | nummer = 2 | sider = side 178-88 | utgiver = Center for Sleep and Circadian Biology, Departments of Neurology, Northwestern University Feinberg School of Medicine | sted = Chicago, Illinois, USA | url = http://www.websciences.org/cftemplate/NAPS/archives/indiv.cfm?ID=20045590 | besøksdato = 2007-12-18 | sitat = }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[Kronobiologi]], læren om periodiske fenomener i levende organismer
* [[Døgnrytmeforstyrrelse]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fysiologi]]
[[Kategori:Nevrologi]]
[[Kategori:Søvn]]
[[Kategori:Etologi]]
[[Kategori:Tid]]

Døgnrytme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status