<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Curare</id>
	<title>Curare - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Curare"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Curare&amp;action=history"/>
	<updated>2026-09-12T00:33:03Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Curare&amp;diff=284321&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Curare&amp;diff=284321&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-08-26T13:13:05Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 26. aug. 2026 kl. 13:13&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-284320:rev-284321 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Curare&amp;diff=284320&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;12u: La til eksterne lenker</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Curare&amp;diff=284320&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-07T22:24:31Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;La til eksterne lenker&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Strychnos toxifera - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-267.jpg|thumb|&amp;#039;&amp;#039;Strychnos toxifera&amp;#039;&amp;#039; av Koehler 1887]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Curare&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;  er navnet på enkelte pilgifter fra [[Sør-Amerika]]. [[Pil]]ene var innsatt med [[gift]] som drepte viltet eller [[fiende]]n ved [[kvelning]] siden muskulaturen som sørget for [[åndedrett]]et ble lammet. Slike piler ble også brukt mot [[soldat]]er og europeiske oppdagelsesreisende. Pilene ble oftest skutt med blåserør.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Curare påvirker ikke [[bevissthet]]en og påvirker ikke [[smerte]]opplevelsen før [[oksygen]]mangelen blir alvorlig. Ved [[Kirurgi|operasjon]]er er det derfor viktig at [[pasient]]er som får curarelignende [[medisin]]er også får [[narkose]]midler som gjør dem [[bevisstløs]]e og smertefrie.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er fra gammelt tre hovedgrupper av curare:&lt;br /&gt;
* Tubocurarin med det vanligste giftstoffet D-tubocurarin, som også er kjent som rørcurare, eller [[bambus]]curare fordi det har vært oppbevart i hulrommene i bambusrøret. Det er et alkaloid som er en avledning av isoquinoline.&lt;br /&gt;
* calebas curare (eng. gourd curare) som var pakket i skallet av en [[squash (frukt)|squash]]-/[[gresskar]]-lignende frukt. Hovedgiftstoffene er alloferine og toxiferine.&lt;br /&gt;
* krukkecurare ble pakket i [[leirkrukke]]r. Giftstoffene er protocurarine, protocurine og protocuridine.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Curare brukes bl. a til [[Dødsstraff|henrettelse]] med [[giftsprøyte]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historien ==&lt;br /&gt;
I 1596 nevnte sir Walter Raleigh pilgifter i boka &amp;#039;&amp;#039;Discovery of the Large, Rich, and Beautiful Empire of Guiana&amp;#039;&amp;#039; (nå [[Guyana]])(Oppdagelsen av det store, rike og vakre Guyana-riket). Det er mulig at giften han beskrev ikke var curare. De tidligeste europeiske oppdagelsesreisende lærte om flere dødelige [[planteekstrakt]]er fra [[Amazonas]] som ble kalt curare. Alexander von Humbolt skrev i 1800 en beskrivelse av hvordan giften ble fremstilt fra planter av de innfødte ved [[Orinoco|Orinoco-elva]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1811 til 1812 gjorde Sir Benjamin Collins Brodie forsøk på [[dyr]] med curare og viste at dyret overlevde uten ettervirkninger bare [[respirasjon]]en holdes vedlike mens giften virker.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Charles Waterton beskrev i 1825 hvordan han holdt et esel levende under påvirkning av curare med kunstig åndedrett med belg og en [[tracheostomi]], som er et hull inn i [[luftrør]]et der det legges en slange som dyret / pasienten puster igjennom.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1850 viste George Harley at curare var effektivt i behandling av [[stivkrampe]] og ved forgiftning med [[stryknin]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Henry Hallett Dale beskrev effekten av [[acetylcholin]] i 1914. Etter 25 år viste han at acetylcholin er del av den nevromuskulære signaloverføringen som blokkeres av curare.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det mest kjente og historisk viktigste curare-giftstoffet er d-tubocurarine. Det ble i 1935 isolert fra en [[museum]]sprøve av curare av Harold King som arbeidet i Sir Henry Dales [[laboratorium]] i [[London]]. Han greide også å fastslå den [[kjemi]]ske strukturen av stoffet. Stoffet ble lansert i 1940 som muskelavslappende middel under operasjoner. Curare er ufarlig å spise fordi det er et for stort [[molekyl]] til å suges opp av [[Fordøyelsessystem|tarm]]en. Det vil være virksomt om det kommer i blodbanen i et [[sår]] eller om det settes som [[intravenøs]] [[injeksjon]]. Byttedyrene er derfor trygge å spise selv om de er drept med curareinnsatte piler.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Farmakologiske egenskaper ==&lt;br /&gt;
Curare er eksempler på ikke-depolariserende muskelavslappende midler. De blokkerer nikotin-acetylcholin reseptorene som er en av to typer cholinerge receptorene på den postsynaptiske siden av den nevromuskulære overgangen på enden av nerven til muskulaturen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Curare er etterfulgt av flere syntetisk fremstilte midler som har de grunnleggende egenskapene, men med langt færre [[bivirkning]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Anestesi ==&lt;br /&gt;
Arthur Lawen i [[Leipzig]] gjorde isolerte forsøk med curare til [[anestesi]] fra 1912. I 1939 ble det brukt på [[psykiatri]]ske [[pasient]]er som fikk en krampebehandling med stoffet Metrazol. Dette var en forløper til [[elektrosjokk]]behandling.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Curarelignende muskelavslappende midler er brukt i anestesien av flere grunner. &lt;br /&gt;
* Det er lettere å [[Intubasjon|intubere]] en pasient med avslappede muskler. &lt;br /&gt;
* Det var tidligere nødvendig med mer [[Eter (kjemi)|eter]], [[kloroform]] eller [[cyclopropan]] for anestesi før curarelignende midler ble vanlige. Dette økte risikoen for dødsfall under operasjonen for pasienten, spesielt for eldre, hjertesyke individer.&lt;br /&gt;
* Ved operasjoner i magen er det viktig at bukmusklene er avslappet under hele inngrepet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Siden både d-tubocurarin og Halotane er ganglionblokkere, kan kombinasjonen gi alvorlige blodtrykksfall.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1954 ble det offentliggjort en artikkel som antydet at bruk av muskelavslappende midler økte anestesirelaterte dødsfall seks ganger. Dette er senere vist seg å være helt grunnløst.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dagens anestesileger har flere muskelavslappende midler til disposisjon. De har mulighet for å styre muskelavslapping, smertestillende virkning og søvn/bevisstløshet separat. Siden muskelavslappende midler ikke gir søvninduserende eller smertestillende effekt, har det forekommet at pasienter har vært våkne og smertepåvirket uten mulighet til å gi tilbakemelding om egen tilstand eller bevege seg under operasjonen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Arnfinn Nesset-saken ==&lt;br /&gt;
Nesset-saken i [[Orkdal]] er en av de alvorligste seriemordersakene i Norge så langt. Over flere år ga [[Arnfinn Nesset]], da som leder ved [[sykehjem]]met, [[Curacit]] ([[suksametoniumklorid]]) til mange eldre med noe redusert funksjonsevne. Giften ble gitt [[intravenøs]]t, og samtlige forgiftede ble drept av dette. Pasientene fikk ikke annen [[anestesi]]sk behandling, og opplevde trolig at de ikke fikk puste, og døde hjelpeløse.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Legemidler]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;12u</name></author>
	</entry>
</feed>