Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-09T18:17:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 18:17
(Ingen forskjell)

nb>Utfor: /* Historisk betydning */ lenkefiks vintersolverv

2025-05-10T02:36:09Z

Historisk betydning: lenkefiks vintersolverv

Ny side

{{Infoboks fjell
| navn = Croagh Patrick
| bilde = Wall under Croagh Patrick.JPG
| bildetekst = Croagh Patrick, Irlands hellige fjell.
| høyde = 764
| høyde_ref = <ref name="P">{{Kilde www|url=https://peakbagger.com/peak.aspx?pid=8979|tittel=Croagh Patrick - Peakbagger.com|besøksdato=2020-12-18|verk=peakbagger.com}}</ref>
| pf = 640
| pf_ref = <ref name="P"/>
| sf = 12,1
| sf_ref = → Clashcame, Irland.<ref name="P"/>
| land = {{Flagg|Irland|lenke}}
| fjellrekke =
| første =
| enkleste rute =
| kart =
| posisjonskart = Irland
| breddegrad = 53.7608
| lengdegrad = -9.6597
}}
'''Croagh Patrick''' ([[irsk]]: ''Cruach Phádraig'', «Patricks fjell»),<ref name="logainm">[https://www.logainm.ie/en/114135 «Cruach Phádraig / Croagh Patrick»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er fjell på 764 [[meter over havet]] på vestkysten av grevskapet [[Mayo (grevskap)|Mayo]] i [[Irland]]. Fjellet har en pyramideformet topp og har utsikt over bukten [[Clewbukten]], som stiger over landsbyen Murrisk, flere mil fra [[Westport (Irland)|Westport]]. Fjellet utgjør sørdelen av en [[u-dal]] dannet av en [[isbre]] i siste [[istid]]. Dalen fører ut til [[Clewbukten]]. Croagh Patrick er del av en lengre åskjede som går fra øst til vest, i vest ligger fjellet [[Ben Goram]].

Det har lenge vært sett på som et hellig fjell. Det var i fokus for et forhistorisk rituelt landskap, og ble senere assosiert med helgenen [[Patrick av Irland|Patrick]], som sies å ha tilbrakt førti dager med å faste på toppen. Det har vært en kirke på toppen siden 500-tallet; den nåværende kirken dateres til tidlig på 1900-tallet. Fjellet har navn etter [[Patrick av Irland]], men er lokal kjent som «the Reek». Croagh Patrick blir besteget av tusenvis av pilegrimer hvert år på ''Reek Sunday'', den siste søndagen i juli, en skikk som går tilbake til i det minste [[middelalderen]].<ref name="History">[http://www.croagh-patrick.com/visitorcentre/historical-interest «The History of Croagh Patrick from the Croagh Patrick Visitor Centre - Teach na Miasa»] {{Wayback|url=http://www.croagh-patrick.com/visitorcentre/historical-interest |date=20131029184501 }}, ''Croagh-patrick.com''</ref><ref>[https://nationaltoday.com/reek-sunday/ «Reek Sunday - July 30, 2023»], ''National Today''</ref>

Croagh Patrick er det fjerde høyeste fjellet i provinsen [[Connacht]] på P600-listen etter Mweelrea, Nephin og Barrclashcame. Den er en del av en lengre øst–vestrygg; den nedre vestligste toppen heter Ben Goram.

== Navn ==
[[File:The summit cairn - geograph.org.uk - 1035087.jpg|thumb|left|Varde nær toppen.]]
Croagh Patrick kommer fra den irske ''Cruach Phádraig'' som betyr «Patricks fjell».<ref name="logainm"/> Det er lokalt kjent som «the Reek», et hiberno-engelsk ord for en «stakk» eller «skorstein» i forståelsen «fjell».<ref>''New Shorter Oxford English Dictionary'', CD edition 1997, Oxford University Press, Oxford 1973, 1993, 1996.</ref> Tidligere var det kjent som ''Cruachán Aigle'' eller ''Cruach Aigle'' («Ørnefjellet»), og ble nevnt med dette navnet i middelalderkilder som ''[[Slaget ved Mag Tuired]]'',<ref>CELT: [http://www.ucc.ie/celt/online/T300011.html The Second Battle of Moytura (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/published/G300011.html Irish]</ref> ''[[Buile Shuibhne]]'',<ref>CELT: [http://www.ucc.ie/celt/online/T302018/text001.html Buile Shuibhne (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/online/G302018/text002.html Irish (Cruachán Oighle)]</ref> ''[[Dindsenchas]]'',<ref>CELT: [http://celt.ucc.ie/published/T106500D/text088.html The Metrical Dindshenchas, 88 Cruachán Aigle (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/online/G106500D/text089.html Irish]</ref> og ''[[Ulster-annalene]]''s oppføringen for året [[1113]].<ref> CELT: [http://www.ucc.ie/celt/published/T100001A/text683.html Annals of Ulster 1113 (translation)] - [http://celt.ucc.ie/published/G100001A/text684.html Irish]</ref> ''Cruachán'' er ganske enkelt en [[diminutiv]] av ''cruach'' som betyr «stabel» eller «topp». ''Aigle'' var et gammelt navn for området.<ref name="logainm"/> Middelaldermanuskriptet ''Dindsenchas'' (som gjenfortalte tradisjonene og påståtte opprinnelsene til irske stedsnavn) sier at Aigle var en fyrste av [[Connacht]] som ble drept av sin onkel Cromderg som hevn for hans drap på en kvinne under Cromdergs omsorg.<ref>Monaghan, Patricia (2014): ''The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore''. Infobase Publishing, s. 7</ref> Det antydes også at Aigle er en alternativ form for ''aicil'', «ørn».<ref>[https://www.advertiser.ie/mayo/article/87171/croagh-patrick-then-and-now «Croagh Patrick, then and now»], ''Mayo Advertiser'', 9. september 2016.</ref>

Markien av Sligo, hvis sete var i nærheten av Westport House, bærer adelstitlene baron Mount Eagle og jarl av Altamont («high mount»), som begge stammer fra Croagh Patrick.<ref> Cokayne, George Edward (1910) ''The Complete Peerage'', bind I; s. 113.</ref>

== Historisk betydning ==
[[File:Croagh Patrick, the saddle on the western flanks - geograph.org.uk - 605872.jpg|thumb|Croagh Patricks åpenbare form som en pyramide]]
Kanskje på grunn av dens framtredende plass, dens [[pyramide]]formede topp av [[kvartsitt]] og [[legende]]ne knyttet til den, har Croagh Patrick lenge blitt sett på som et hellig fjell.<ref>Claffey, Patrick (18. november 2016): [https://www.irishtimes.com/culture/books/a-holy-mountain-croagh-patrick-in-myth-prehistory-and-history-1.2873508 «A holy mountain: Croagh Patrick in myth, prehistory and history»], ''The Irish Times''</ref>

Arkeolog Christiaan Corlett har skrevet at det store antallet forhistoriske monumenter rundt og orientert mot Croagh Patrick «antyder at fjellet har vært en lokal åndelig inspirasjon siden minst [[Neolittisk tid|yngre steinalder]], og under [[bronsealderen]] ble fokus for et omfattende rituelt landskap».<ref>Corlett (1998), s. 9–10</ref>

Et lite stykke øst for fjellet ligger Boheh-steinen, et utspring dekket med forhistorisk bergkunst, hogd ut så tidlig som 3800 f.Kr.<ref>Coppens, Philip (15. september 2007): [https://books.google.com/books?id=lVVYDQAAQBAJ&q=boheh+stone&pg=PT100 ''Land of the Gods: How a Scottish Landscape was Sanctified to Become Arthur's Camelot'']{{Død lenke}}. BookBaby. ISBN 9781623092344</ref> Det er mer enn 260 utskjæringer, noe som gjør det til en av de mest detaljerte delene av forhistorisk [[helleristning]]er i Irland, og en av bare to i provinsen Connacht. I 1987 ble det gjenoppdaget at fra Boheh-steinen ser det ut til at solnedgangen ruller nedover skråningen til Croagh Patrick i slutten av april og slutten av august. Det antas at steinen ble valgt på grunn av dette naturfenomenet.<ref>Corlett (1998), s. 12</ref> En steinrekke ved Killadangan er på linje med en nisje i fjellet der solen går ned på [[vintersolverv]].<ref>Corlett (1998), s. 14</ref>

Arkeologiske undersøkelser fant rester av en innhegning som omkranser fjelltoppen og dusinvis av sirkulære hytter ved siden av den, som synes å ha sitt opphav i bronsealderen.<ref> [https://www.irishtimes.com/news/scientific-evidence-suggests-patrick-climbed-mountain-1.52818 «Scientific evidence suggests Patrick climbed mountain»], ''The Irish Times''</ref>

Biskop [[Tírechán]], en innfødt av Connacht, skrev på 700-tallet at den hellige Patrick tilbrakte førti dager på fjellet, som [[Moses]] på [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Bethu Phátraic fra 900-tallet hevdet at Patrick ble trakassert av en flokk svarte [[demon]]iske fugler mens han var på toppen, og han forviste dem inn i hulen til Lugnademon («Demonenes hule») ved å ringe i klokken. Patrick avsluttet fasten da [[Gud]] ga ham rett til å dømme alle irerne ved [[dommens dag]], og gikk med på å skåne landet fra den endelige ødeleggingen.<ref>Ó hÓgáin, Dáithí (1991): ''Myth, Legend & Romance: An encyclopaedia of the Irish folk tradition''. Prentice Hall Press; s. 358.</ref><ref>[https://www.newadvent.org/cathen/11554a.htm «St. Patrick»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> En senere legende i en etterligning av bibelske fortellinger forteller hvordan Patrick ble plaget av en demonisk kvinnelig [[slange]] ved navn Corra eller Caorthannach. Patrick sies å ha forvist slangen inn i Lough Na Corra nedenfor fjellet, eller inn i en huling som innsjøen brast ut fra.<ref>Corlett (1998), s. 19</ref>

== Pilegrimsmål ==
[[Fil:St Patricks Oratory - geograph.org.uk - 186654.jpg|thumb|Sankt Patricks Oratorium på toppen av fjellet]]
[[File:Rules of the Reek - geograph.org.uk - 718448.jpg|thumb|Markering for katolske klatrere, med statue av sankt Patrick]]
Croagh Patrick har vært et valfartsted for pilegrimer i uminnelige tider. Den kristne valfarten er begrunnet i fortellingene om at den hellige Patrick på [[400-tallet]] fastet på toppen av fjellet i førti dager og siden bygde en kirke der. Det blir sagt at Patrick etter å ha fullført fasten kastet en bjelle ned fjellsiden, og med det forviste alle [[slanger]] fra Irland. Arkeologer har avdekket at det har vært et kapell eller oratorium bygd i stein på toppen siden 400-tallet.<ref> McDonald, Michael (1908): [http://www.newadvent.org/cathen/04509b.htm «Croagh Patrick»], ''The Catholic Encyclopedia''</ref> Det er referanse til en ''Teampall Phádraig'' («Tempel Patrick») fra 824 e.Kr., da erkebiskopene av Armagh og Tuam var uenige om hvem som hadde jurisdiksjon på stedet.<ref> Haggerty, Bridget: [http://www.irishcultureandcustoms.com/ALandmks/CroaghPat.html «He Came To Mock - But Stayed to Pray»], ''Irish Culture and Customs''</ref> Et lite moderne kapell ble bygget på toppen og innviet 20. juli 1905.

Det er særlig den siste søndagen i [[juli]], som lokalt kalles ''Reek Sunday'', hvor tusenvis av pilegrimer kommer til Croagh Patrick. Flere tusen bestiger fjellet den dagen, mange av pilegrimene går barføtt opp fjellet som en [[Pønitens|botshandling]].<ref name="History"/> I 2006 var det 15 000 mennesker som gikk opp denne ene dagen, tidligere år har det sannsynligvis vært enda flere. Tradisjonelt ville pilegrimer utføre «avrundingsritualer» der de ber mens de vandret med solen rundt i fjellet. Blant disse er en gruppe på tre forhistoriske varder kjent som ''Reilig Mhuire'' («Marias kirkegård»),<ref>Carroll, Michael (1999): ''Irish Pilgrimage: Holy Wells and Popular Catholic Devotion''. JHU Press, s. 38</ref> som sannsynligvis er gravvarder fra bronsealderen.<ref>Corlett (1998), s. 11</ref>

Folkloristen [[Máire MacNeill]] mener at pilegrimsreisen har historie som lenge forut kristendommen på Irland og opprinnelig var et ritual knyttet til festivalen [[Lugnasad]].<ref>Harbison, Peter (1995): ''Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People''. Syracuse University Press; s. 70</ref><ref>Monaghan, Patricia (2014): ''The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore''. Infobase Publishing, s. 104</ref><ref>MacNeill, Máire (1962): ''The Festival of Lughnasa. A Study of the Survival of the Celtic Festival of the Beginning of the Harvest''. Oxford: Oxford University Press.</ref>

I dag klatrer de fleste pilegrimer Croagh Patrick fra retning av det tidligere klosteret [[Murrisk Abbey]] i nord. Opprinnelig klatret de fleste pilegrimer fjellet fra øst, etter pilegrimsstien Togher Patrick (''Tochár Phádraig'') fra klosteret [[Ballintubber Abbey]]. Denne ruten er preget av mange forhistoriske monumenter, blant annet Boheh-steinen. Fram til 1970 var det tradisjon for pilegrimer å bestige fjellet etter solnedgang. Det er mulig at dette kom fra en forhistorisk tradisjon med å bestige fjellet etter å ha sett fenomenet «rullende sol».<ref>Corlett (1998), s. 11</ref> ''Tochár Phádraig'' kan opprinnelig ha vært hovedruten fra Cruachan (setet for kongene i Connacht) til ''Cruachan Aigle'', det opprinnelige navnet til Croagh Patrick.<ref name="pilgrimpath">[https://www.pilgrimpath.ie/pilgrim-passport/tochar-phadraig-pilgrim-passport/ «Tóchar Phádraig Pilgrim Passport»], ''Pilgrim Paths of Ireland''</ref> ''Tochar Phadraig'' ble gjenåpnet som en pilegrimstursti for terrenggående av organisasjonen Pilgrim Paths of Ireland;<ref>[http://www.pilgrimpath.ie/ Pilgrim Paths of Ireland]</ref> den 30 kilometer lange ruten tar omtrent ti timer å gå.<ref name="pilgrimpath"/>

Lokale mennesker og organisasjoner har påpekt at det store antallet klatrere – så mange som 40 000 per år – har skadet fjellet ved å forårsake [[erosjon]] og slitasje som gjør klatringen farligere.<ref> Cooke, Kieran (11. oktober 2015): [https://www.bbc.co.uk/news/magazine-34475325 «The holy mountain that's become too popular»], ''BBC News''</ref>

== Gullfunn ==
En gullåre ble oppdaget i fjellets indre på 1980-tallet. På grunn av lokal motstand fra Mayo Environmental Group, ledet av Paddy Hopkins, besluttet Mayo County Council å ikke tillate gruvedrift på Croagh Patrick.<ref>[http://www.mayonews.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=18282:paddy-hopkins-slaugar-westport&catid=38:obituaries&Itemid=100061 «Obituary Paddy Hopkins»] {{Wayback|url=http://www.mayonews.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=18282:paddy-hopkins-slaugar-westport&catid=38:obituaries&Itemid=100061 |date=20180308103349 }}, ''The Mayo News''. 30. juli 2013.</ref> Navnet på Owenwee-elven (''Abhainn Bhuí'', «gul elv») på den sørlige delen av fjellet kan indikere en gammel bevissthet om gullforekomster i området og gullvasking i elven.<ref>Corlett (1998), s. 18</ref>

== Bilder ==
<gallery mode="packed" heights="120px">
Reek-in-mist.jpg|Utsikt fra [[Lecanvey]] en tidlig julimorgen.
Croagh Patrick pilgrims 2.jpg|Pilegrimer på vei til og fra fjellet.
St. Patrick's bed - geograph.org.uk - 967910.jpg|Sankt Patricks seng på fjellets topp.
Croagh Patrick in 2002.jpg|Utsikt fra Westport.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Corlett, Christiaan (1998): «The Prehistoric Ritual Landscape of Croagh Patrick, Co Mayo», ''The Journal of Irish Archaeology'', '''9'''. Wordwell
* Hughes, Harry (2010): ''Croagh Patrick. A Place of Pilgrimage. A Place of Beauty''. O'Brien Press. ISBN 9781847171986.
* Morahan, Leo (2001): ''Croagh Patrick, Co. Mayo: archaeology, landscape and people''. Westport: Croagh Patrick Archaeological Committee. ISBN 0-9536086-3-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.museumsofmayo.com/croaghpatrick.htm Om Croagh Patrick] {{Wayback|url=http://www.museumsofmayo.com/croaghpatrick.htm |date=20110515183251 }}
* [http://www.croagh-patrick.com/ ''Teach na Miasa'' Croagh Patrick Turistinformasjon] {{Wayback|url=http://www.croagh-patrick.com/ |date=20110321165148 }} (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070810133343/http://www.monasette.com/blog/gallery/croaghpatrick/ – foto fra pilegrimsleden]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Republikken Irland]]
[[Kategori:Mayo]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]

Croagh Patrick - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Utfor: /* Historisk betydning */ lenkefiks vintersolverv