Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:46:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:46
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* =Virke */

2021-02-14T22:30:24Z

=Virke

Ny side

{{infoboks forfatter}}
'''Claus Ursin Schøning''' (født [[1730]], død [[1768]]) var en norsk embetsmann og [[sorenskriver]] i [[Salten]]. Han utga en [[latin]]sk avhandling om Norges jordbruksforhold, ''Tractatus oeconomico-physicus de habitu Norvegiæ ad agriculturam'' (1754).

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Claus Ursin Schøning var sønn av handelsmann Anders Schøning på [[Skotnes]] i [[Lofoten]] og Martha Mikkelsdatter Ursin, den yngste av syv søsken, og bror av historikeren [[Gerhard Schøning]]. Morbroren Bjørn Ursin var sorenskriver i [[Vesterålen]]. I 1758 giftet han seg med den omkring 12 år eldre Else Sophia Aagom, datter av hans formann i sorenskriverstillingen. De hadde en datter, Else Sophie Schøning, som ble gift med en fransk ''emigré'' (flyktning etter revolusjonen), Isak Andreas de Wahl.

===Virke===
Mens han studerte ved [[Københavns universitet]] hjalp han som [[Erik Johan Jessen]]s assistent til med å utarbeidet en topografisk beskrivelse over Norge. Etter å ha tatt juridisk eksamen ble han i 1755 utnevnt til sorenskriver i Salten, hvor han kjøpte gården [[Bertnes]] av biskop [[Nicolai Christian Friis|Friis]] og bosatte seg der. Han eide også gården Mjønes, som han kjøpte av Hans Hvid.

Schøning utga i 1754 den [[latin]]ske avhandlingen ''Tractatus oeconomico-physicus de habitu Norvegiæ ad agriculturam'' («Økonomisk-fysisk avhandling om Norges jordbruksforhold»). Her forsøker han å vise at Norge er et mer fruktbart land enn man i alminnelighet tror, og at jordbruket kan forbedres ved å innføre bedre lover og bestemmelser. Ifølge Jessen skaffet denne avhandlingen Schøning stillingen som sorenskriver i Salten.<ref>Sitat i [[Ludvig Daae]]: ''Gerhard Schøning''. Christiania, 1880, [[s:Gerhard_Schøning/4|s. 32, noten]].</ref>

[[Francis Bull]] sammenligner verket med tilsvarende avhandlinger fra midten av 1750-tallet, for eksempel i [[Erik Pontoppidan]]s tidsskrift ''Danmarks og Norges oeconomiske Magazin'', og finner at de viser en «stigende tro paa det norske jordbruks muligheter, og et begyndende romantisk sværmeri for den norske bonde». Bull mener også at broren Gerhard har vært kilden for mange av de historiske opplpysningene i avhandlingen. Gerhard Schøning tok for øvrig det samme emnet opp i et anonymt skrift ''Velmeente Tanker om Agerdørkningens muelige Forbedring i Norge'' fra 1758.<ref>Bull (1916), s. 161–162.</ref>

I 1768 døde han bare 38 år gammel og ble året etter etterfulgt som sorenskriver av [[Jens Grønbech Wessel]], som også kjøpte sorenskrivergården Bertnes.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Haakon H. Vatne: {{ Kilde bok | dato = 1962-08-04 | tittel = Sorenskrivere i Salten | utgiver = ''[[Nordlandsposten]]'' | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19620804_100_177_1 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Bull, Francis | utgivelsesår = 1916 | tittel = Fra Holberg til Nordal Brun : studier til norsk aandshistorie | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908027 | side =}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Schøning, Jakob | utgivelsesår = 1928 | tittel = Nordlands-slegten Schøning i 360 aar | forlag = Det Malingske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070808046 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schøning, Claus Ursin}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
{{gode nye}}

Claus Ursin Schøning - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* =Virke */