Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:42:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:42
(Ingen forskjell)

nb>Kåre-Olav: /* Eksterne lenker */ wikikilden

2026-03-12T17:29:12Z

Eksterne lenker: wikikilden

Ny side

{{Infoboks rettsakt
| korttittel = Christian Vs Norske Lov
| langtittel = Kong Christian Den Femtis Norske Lov
| bilde = Chr. Vs Norske Lov.JPG
| bildetekst = Eksemplar av loven fra Stavern kirke
| type = [[Lov (jus)|Lov]]
| virkeområde = [[Norge]]
| myndighet = [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og beredskapsdept.]]
| vedtatt = [[15. april]] [[1687]]
| ikraft = [[29. september]] [[1688]]
| opphevet =
| formål =
| nettside = [http://lovdata.no/lov/1687-04-15 lovdata.no]
| fotnoter =
}}
[[Fil:Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg|thumb|upright|[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], [[stattholder]] i Norge, hadde stor innflytelse på kong [[Christian V]]s Norske Lov .]]
'''Kong Christian Den Femtis Norske Lov''' ble vedtatt 15. april [[1687]] og trådte i kraft på [[mikkelsdag]] 29. september [[1688]].

[[Christian V]]s Norske Lov baserte seg på [[Danske Lov]], men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser.<ref>[[Sverre Bagge]] og [[Knut Mykland]]: ''Norge i dansketiden'', Politiken 1987, side 200.</ref> Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra [[Jens Bjelke]] om å revidere lovverket. [[Stattholder]]ne [[Hannibal Sehested]] og [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] støttet også bestrebelsene, men først i [[1680]] kom en lovkommisjon i gang.

Loven inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov, særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.<ref>Bagge og Mykland, 1987, side 200.</ref>

Loven sa at barn født av [[trolovelse|trolovede]] foreldre skulle [[dåp|døpes]] på linje med barn født av gifte foreldre, også om barnefaren døde før [[ekteskap]] var inngått. «''Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.''»<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/chr5web/chr5_05_02.html Chr. 5.s norske lov]</ref>

Norske Lov inneholder også noen av grunnprinsippene for [[norsk avtalerett]].<ref>Kong Christian Den Femtis Norske Lov: Femte bog, Cap 1, Art. 1 og 2 (ofte formulert som 5-1-1 og 5-1-2).</ref>

== Strafferettslige bestemmelser ==
Loven erstattet [[Christian IVs Norske Lov]] fra [[1604]], som i det store og hele var basert på [[oversettelse]] av det norske [[middelalder]]lovverket. Loven innebar blant annet bruk av [[gapestokk]], samt [[steile og hjul]]. Man måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i [[1875]] ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for [[mord]], etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i [[Masfjorden]].<ref>[[Torgrim Sørnes]]: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 142), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7</ref>

I Norge avskaffet [[Magnus Lagabøtes landslov]] en manns rett til å drepe den han fant i seng med konen sin. I Danmark var ikke denne retten bortfalt, og ble gjeninnført i Norge med Chr. Vs Norske Lov. Så i 1687 var hevnretten tilbake, frem til den falt bort med [[straffeloven av 1842]].<ref>[[Jørn Øyrehagen Sunde]]: ''Speculum legale - rettsspegelen'' (s. 62), Fagbokforlaget, ISBN 978-82-450-0090-0</ref>

Lov av 25. oktober [[1815]] hadde imidlertid avskaffet «''alle Piinsler, som ved Lovene er anordnede tilligemed Dødsstraffene''», slik om forordning av 16. oktober 1697 om «''grove Morderes Straf''», som gjaldt mord på nære pårørende, som ektefelle, foreldre, husbond osv. Forordningen forklarte detaljert hvordan [[tortur]] skulle utøves før [[henrettelse]]n - knipes med gloende tenger av [[skarpretter]]en ved [[åsted]]et, deretter tre ganger underveis fra åsted til [[rettersted]], og til sist for femte gang på retterstedet. Så skulle «''Haanden lefvendis afhugges''» og til sist hodet med øks. Hånden skulle festes på samme stake som hodet, før den henrettede ble satt på hjul og steile.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 55)</ref> Det var denne forordningen som ble iverksatt overfor søstrene Alet og Anne Christophersdatter, da de ble henrettet i Øyestad 24. juli 1771 for flere giftmord med «fluekrutt» iblandet [[arsenikk]], en historie som danner bakgrunn for [[Gabriel Scott]]s gjennombruddsroman ''Jernbyrden'' fra 1915. Anne tilstod at hun som 16-åring hadde forgiftet sin matmor Guri Hansdatter i 1762, mens den eldre søsteren Alet tok livet av Gunild Carlsdatter og Karen Jonsdatter på samme vis i 1768 og 1769. Kusinen deres, Berthe Olsdatter som hadde kjøpt fluekruttet, ble også hentet til Haugerød fengsel på Øyestad<ref>[https://arendal300.no/arendals-historie/lokalhistorie/oyestad/det-var-lonnsomt-men-ogsa-farlig-a-vare-arrestforvalter-den-gang.24154.aspx Om Haugerød fengsel, J. Landgraff: ''Litt fra gamle Dage i Nedenæs]</ref> og dømt til [[tukthus]] på livstid i [[Kristiania]]. Søstrene anket, men [[høyesterett]] fastholdt i 1771: «''Alet og Anne Kristofersdatter skal...til skrekk og advarsel for andre likesinnede forbryterske mennesker klypes med glødende tenger av skarpretteren, først utenfor huset eller stedet hvor mordet ble begått, siden tre ganger mellom gjerningsstedet og retterstedet, og til slutt på retterstedet. Deretter skal deres høyre hånd hugges av med øks, og siden hodet. Hodet og hånden skal festes på en stake.''»<ref>[https://web.archive.org/web/20210304092807/http://arendal2023.no/Anne-og-Alet.html «Anne og Alet»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref><ref>[https://arendal300.no/arendals-historie/lokalhistorie/oyestad/?readAll=true Harald N. Thygesen: «Anne og Alet, en kriminalitetshistorie fra Øyestad» i ''Hilsen fra Øyestad''. 2006. Øyestad historielag]</ref>

De [[strafferett]]slige bestemmelser gjaldt i store trekk frem til [[1842]], mens de [[sivilrett]]slige bestemmelser er i årenes løp blitt erstattet av ulike nye lover. I dag ([[2010]]) er det kun noen få bestemmelser som er gjeldende rett i Norge. Disse er inntatt i lovsamlingen [[Norges Lover]] 1687-2007.

[[Kriminalloven]] av 1842 trådte i kraft fra 1. januar [[1843]], men forbrytelser begått før denne datoen ble fremdeles straffet etter Christian Vs Norske Lov. Den siste dødsdommen etter det gamle lovverket kom så sent som i august [[1862]], da den åtti år gamle Lorentse Thomasdatter Vaagen tilstod å ha ranet og kvalt vertinnen sin, Gunnil Heggelund, med et [[strømpebånd]] i [[Trondheim]] i [[1827]]. Dødsdommen ble omgjort til livstids [[tukthus]], og Vaagen døde før året var omme.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 234)</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{wikikilden|Kong Christian den Femtes Norske Lov}}
* [https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/chr5web/ Christian Vs Norske Lov på UiOs nettsider]
* [http://www.lovdata.no/all/hl-16870415-000.html Christian Vs Norske Lov (de bestemmelser som fremdeles antas å være gjeldende)]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1109-lov-og-rett-i-tidlig-moderne-tid.html Lov og rett i tidlig moderne tid], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1125-loven-i-retten.html Loven i retten], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danmark-Norge]]
[[Kategori:Norske lover]]
[[Kategori:Lover av 1687]]
[[Kategori:1680-årene i Danmark]]
[[Kategori:1680-årene i Norge]]
[[Kategori:1687 i Europa]]

Christian Vs Norske Lov - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kåre-Olav: /* Eksterne lenker */ wikikilden