Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-20T04:52:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 04:52
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Mer språkpuss

2026-01-13T18:11:08Z

Mer språkpuss

Ny side

{{Infoboks biografi
| bilde = Christian Magnus Falsen EM.01457 crop.jpg
| bildetekst = Christian Magnus Falsen, maleri av [[Christian Olsen]] fra [[Eidsvoll 1814]]
| fsted = [[Oslo|Christiania]]
| dsted = [[Oslo|Christiania]]
}}
'''Christian Magnus Falsen''' (1782–1830) var en norsk politiker, historiker, [[jurist]] og [[embetsmann]]. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i 1814 og blir ansett som den norske [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] hovedforfatter.

== Bakgrunn ==
Christian Magnus Falsen kom fra en familie av embetsmenn. Hans forfedre hadde vært jurister med dommerembeter i tre generasjoner.<ref>Sverre Steen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052304035#10 Slekten fra 1814]'' i fra ''Fra norsk historie: essays i utvalg'' 1966</ref> Han var sønn av juristen [[Enevold de Falsen]]. Selv ble han også nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter jusstudier og karriere i København. Etter at faren hadde blitt innblandet i en utroskapsskandale i Christiania, ble han nærmest som straff sendt til [[Steigen]] i Nordland som [[lagmann]] 23. januar 1789.<ref name="nrk11504328">[http://www.nrk.no/nordland/les-historien-om-falsen-bysten-1.11504328 Havnet i Nord-Norge på grunn av farens utroskap], nrk.no 2. februar 2014, besøkt 3. februar 2014</ref> Far og sønn flyttet fra [[Engeløya]] til København i 1791 da faren ble [[assessor]] i [[Højesteret (Danmark)|Højesterett]]. Christian Magnus gikk på [[Østre Borgerdyd Gymnasium|Borgerdydskolen]] og fra og med 1795 på [[Det Schouboeske Institut]]. I 1802 ble han ferdig utdannet jurist ved [[København Universitet|Universitet]].

Hans første stilling var som [[prokurator]] ved [[Akershus stiftsoverrett]], hvor hans far var [[justitiarius]] etter at han hadde vendt tilbake til Norge i 1802. I 1807 ble Christian Magnus Falsen utnevnt til [[høyesterettsadvokat]], men flyttet tilbake til Norge etter bare få måneder hvor han ble [[generalauditør]] ved [[Overadmiralitetsretten]], som var en domstol for prisfastsettelse av kaprete skip («[[Prise|prisedomstol]]»). Han meldte seg også frivillig til krigstjeneste, blant annet i forbindelse med [[Slaget om København (1807)|beleiringen av København i 1807]] og var en tid også kaptein i grev Wedel Jarlsbergs frikorps mot Sverige.<ref name="Daa1860" /> I 1808 ble han [[sorenskriver]] i [[Follo tingrett|Follo]]. Han kjøpte i 1808 gården Vollebekk i [[Ås_(kommune)|Ås]] og bodde der til høsten 1814 (gården ble revet på 1850-tallet for å gi plass til den senere [[Landbrukshøyskolen i Ås]]).<ref>{{Kilde bok|tittel = De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus|etternavn = Jørn Holme (red.)|fornavn = |utgiver = Cappelen Damm|år = 2014|isbn = 978-82-02-44564-5|utgivelsessted = Oslo|sider = 141-145|kapittel = }}</ref>

[[Ola Mestad]] mener at Falsen og andre sentrale eidsvollsmenn utdannet i København var påvirket av den liberale professor [[Johan F. W. Schlegel]]. Slik kom Schlegels ideer om næringsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet inn i arbeidet med Grunnloven.<ref>Klassekampen 4. juni 2013 s.27.</ref>

== 1814 og grunnlovsarbeidet ==
[[Fil:Eidsvoll riksraad 1814.jpeg|thumb|250px|[[Oscar Wergeland]]s berømte [[«Eidsvold 1814»]] viser Christian Magnus Falsen som leser opp Norges Grunnlov under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Maleriet ble gitt til [[Stortinget]] 1885.]]
Sammen med lektor [[Johan Gunder Adler]] utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, ''Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge''. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs ''Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik'' og var tilegnet prinsregenten [[Christian Frederik]] som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.<ref name="stortinget">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Eidsvoll-og-grunnloven-1814/ Eidsvoll og grunnloven] fra Stortinget.no</ref> Noen dager før [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] inviterte Falsen noen likesinnede til Vollebek, og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet professor [[Georg Sverdrup]] og lektor [[Johan Gunder Adler]].<ref name="Daa1860" /> Ifølge en beretning fra Georg Sverdrup som [[Jacob Aall]] gjengir i sine erindringer, var [[Peder Anker]], professor [[Ludvig Stoud Platou]], og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.<ref>Aall, Jacob (1844): ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815''. Bind nr 2. Christiania: Cappelen</ref> Utkastet var snart så gjennomarbeidet at det allerede 25. februar ble planlagt å publisere utkastet i Wulfsbergs samling av grunnlover, men det var først ventet ferdig trykket 22. april.<ref name="Daa1860" /> Falsens og Adlers utkast preget i stor grad den endelig Grunnloven på Eidsvoll, blant annet var reglene for utsettende veto og indirekte valg lånt fra den franske grunnloven av 1791. Den endelig Grunnloven vedtatt i mai 1814 ble kortere og mer «forretningsmessig» enn Falsens utkast. [[Ludvig Kristensen Daa]] mente at Falsens utkast var mer «frisinnet» enn den vedtatte Grunnloven, blant annet ved at utkastet ville grunnlovfeste juryordningen. Utkastet innholdt også en generell erklæring om menneskerettene (etter mønster av den amerikanske og franske), denne ble sløyfet på Eidsvoll bortsett fra enkelte bestemmelser i siste del. Ludvig Daas vurderte Adlers bidrag som uvesentlige og fremhever Falsen som grunnlovsteksten hovedmann.<ref name="Daa1860" />

Fra 12. april 1814 var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og han satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet [[selvstendighetspartiet]] (ofte kalt ''prinsepartiet'') sammen med Georg Sverdrup og lå dermed i harde forhandlinger med [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]].

Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.<ref name="eidsvoll1814">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062045 Christian Magnus Falsen (1782-1830)] fra Eidsvoll1814.no</ref>

== Etter 1814 ==
{{Sitat|Intet Eftermæle har lidt mere ved denne Vanskjæbne end den Mands, som engang fuldest og renest repræsenterede Folkeviljen og Folkeønskerne, Kristian Magnus Falsen. Han var, som saadanne Mænd maa være, en Karakter, hvori Kraft var forenet med Heftighed. Dette drog ham ind i Polemiken, og udsatte ham for en Mængde personlige Uvenskaper og bitre Stridigheder. Disse Uhyggeligheder ere antvordede til Efterverdenen, og de indeholde nok af Pletter og Svagheder. Det ham modsatte Parti (Grev Wedel Jarlsbergs), har efterladt sig de fleste politiske Redegjørelser, som vor literatur ejer. Det er ikke dem man kan vente at se K. Magnus Falsens Minde retfærdiggjort. Fra hans eget Parti har man kuns i den allersidste Tid seet Meddelelser: nemlig Rées Skildring, efter Obers Brocks Optegnelser og General J.G. Mejdells. Men heller ikke disse ere udførlige.<br>

Og dog var Kr. Magnus Falsens Program engang den Fane, om hvilken Nationen flokkede sig næsten med Enstemmighed. Dette Partis Grundsætninger om Folkets Rettigheder bleve ogsaa i det væsentlige de sejrende. Ja Ejdsvoldsforsamnlingens parliamentariske Leder, det opvognede Folks første Tribun har endog havt den vanskjæbne at næsten ingen av hans Talere ere saaledes overleverede, at vi have Anledning til at dømme om denne Udtrykkets Kraft, som virkede uimodstaaelige paa hans Samtid.|[[Ludvig Kristensen Daa]] (1860)<ref name="Daa1860">Daa, Ludvig Kr. (1860): ''K. Magnus Falsen. Et bidrag til Norges konstitutions historie''. Særtrykk av Videnskabs-Selskabets Forh. i Christiania. Christiania: I Kommission hos Feilberg & Landmark.</ref>|align=right}}
På sensommeren 1814 ble han utnevnt til amtmann i [[Nordre Bergenhus amt]], i 1822 [[generalprokurør]] og i 1825 [[amtmann|stiftsamtmann]] i [[Bergen]]. På Eidsvoll foreslo Falsen selv at Norge burde han en generalprokurør. Han fikk som generalprokurør 2000 [[Speciedaler|specidaler]] i årslønn, 200 specidaler til kontorutgifter og 3 specidaler daglig til diett. På den tiden tjente statsrådene 2500 specidaler årlig og høyere embetsmenn omkring 1000 specidaler. Generalprokurøren hadde uniform på samme som amtmennene og Falsen hadde [[generalløytnant]]s rang.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/feature/gullstandarden-falsen-6.3.21895.9cd5183265|tittel=Gullstandarden Falsen|besøksdato=2021-08-05|forfattere=Morten Søberg|dato=2021-06-18|verk=www.dagogtid.no|arkiv-dato=2021-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210805134425/https://www.dagogtid.no/feature/gullstandarden-falsen-6.3.21895.9cd5183265|url-status=yes}}</ref> Falsen grep inn mot ulovlige tiltaler og i noen tilfeller mot brutal eller lovstridig forbyrdelse av dommer. Falsens virke møtte bred motstand fra embetsmennene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holme, Jørn | utgivelsesår = 1985 | tittel = Fra amtmann til statsadvokat: om overgangen til en selvstendig påtalemyndighet | isbn = 8200076547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011907516 | side = }}</ref> Falsen bidro til mer effektiv skattelegging blant annet ved bedre og mer pålitelig oppmåling av skip slik at staten ikke skulle snytes for toll. Falsen påpekte på sine reiser blant annet mangelfulle skyssdagbøker på skysstasjonene og feil merking av vegstolpene.<ref name=":0" />

I 1827 ble han utnevnt til [[høyesterettsjustitiarius]], et embete han besatte kun noen få uker våren og sommeren 1828. 12. juni 1828 ble han rammet av slag og vendte deretter ikke tilbake til retten.<ref name="nrk11504328" /> Bortsett fra disse få ukene var Høyesterett uten fast justitiarius fra 1827 og frem til [[Jørgen Mandix]] ble utnevnt i 1831. Da han døde, 48 år gammel, ble han gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]].<ref name="nrk11504328" />

== Utvalgte verker ==
* ''Hvad har Norge at haabe, hvad har det at frygte af en Forbindelse med Sverrig, og under hvilken Betingelse kan denne Forening ene være ønskelig?'', 1814
* ''Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge'' (sm.m. J. G. Adler), 1814 (først trykt i Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie, bd. 1, hf. 2, 1814)
* ''Bemærkninger over Skriftet: «En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge [etc.]»'', 1817
* ''Norges Grundlov, gjennemgaaet i Spørgsmaal og Svar'', 1817
* ''Norges Historie under Kong Harald Haarfager og hans mandlige Descendenter'', 4 bd., 1823–24

== Minnet om Eidsvollmannen ==
Falsen var avbildet på [[Norske pengesedler|den norske tusenkronerseddelen]] fra 1990 til 2001.<ref name="seddel">[http://www.norges-bank.no/templates/article____12265.aspx Norske sedler 1979-2001] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____12265.aspx |date=20110221124127 }} fra norges-bank.no</ref> [[Carl Frederik Vogt]]s portrett av Falsen (udatert) ble i 1947 brukt på et norsk frimerke, som en del av en historiekavalkade til Postverkets 300-årsjubileum.

På Falsens grav på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo er det reist et stort monument, som bekranses under tale og musikk hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].

I Follo tingrett står bysten «Christian Magnus Falsen» laget av kunstneren [[Reidar Finsrud]]. Den ble avduket mandag 24. november 2008 under 200-årsjubileet for utnevnelsen av Falsen til sorenskriver i Follo tingrett.<ref name="byste">[http://www.oblad.no/badebyen/falsen-tilbake-i-retten-1.3862446 Østlandets blad.no - Falsen tilbake i retten]</ref>

Også i [[Ås (kommune)|Ås]], på det stedet hvor gården Vollebekk lå, er det reist en minnestøtte over eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen. Falsenstøtta, som den blir kalt i dagligtalen, står i parken ved [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] (NMBU) i Ås vest for Tårnbygningen. Den ble avduket 14. september 1864, på Falsens fødselsdag og som markering av 50-årsjubileet for Grunnloven. Det er lang tradisjon for at Falsenstøtta er samlingspunkt på 17. mai.<ref name="umb">[http://www.umb.no/parken/artikkel/beskrivelse-av-minnesmerker-pa-umb Beskrivelse av minnesmerker på UMB] {{Wayback|url=http://www.umb.no/parken/artikkel/beskrivelse-av-minnesmerker-pa-umb |date=20131217082704 }} fra UMB.no</ref>
Falsenstøtta er tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].

<gallery heights="200" style="font-size:95%">
Fil:Christian Magnus Falsen grav.jpg|Christian Magnus Falsens [[gravminne]] på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo. {{Byline|C. Hill, 2012}}
File:Minnestøtte over Eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen.jpg|Falsenstøtta står i parken ved [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|NMBU]] i Ås. Innskriften lyder: «Til Minde om CHRISTIAN MAGNUS FALSEN og den Gjerning han paa dette Sted, hvor hans Arne engang stod, udførte for Fædrelandet.»
File:Enig og Tro til Dovre falder.jpg|Postkort til grunnlovsjubileet 1914 med eidsvollseden «[[Enige og tro inntil Dovre faller]]» og eidsvollmennene Falsen og [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]] og den danske arveprinsen [[Christian Frederik]].
</gallery>

== Biografi ==

{{Kilde bok| forfatter = Hommerstad, Marthe | utgivelsesår = 2015 | tittel = Christian Magnus Falsen Stridsmannen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm }}

== Referanser ==

<references />

== Litteratur ==
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans [[monogram]]segl på side 458
* [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070930200809/http://www.kirken.no/oslo/artikkel.cfm?aktivtoppid=9647&taleid=88272 Biskop Ole Christian Kvarmes 17-mai-tale ved Christian Magnus Falsens grav 2006]
* {{Språkikon|no}} [https://nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
{{Wikikilden forfatter}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Randulf Bull]]|Hva=[[Høyesterettsjustitiarius]]|Startår=1827|Sluttår=1830|Etterfølger=[[Jørgen Mandix]]|}}
{{Slutt boks}}
{{Norge i 1814}}
{{Fylkesmenn i Hordaland}}
{{Fylkesmenn i Sogn og Fjordane}}
{{Stortingsrep 1815–1817}}
{{Stortingsrep 1821–1823}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Falsen, Christian Magnus}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1821–1823]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Hordaland]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske høyesterettsjustitiarier]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Slekten Falsen]]

Christian Magnus Falsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Mer språkpuss