Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-18T07:42:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 07:42
(Ingen forskjell)

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks

2022-03-21T12:19:56Z

lenkefiks

Ny side

{{Infoboks komponist}}
'''Christian Magnus Heyn «Kiss» Hartmann''' (født [[3. juni]] [[1910]] i [[Asker]] i Akershus, død [[29. mai]] [[1985]] i [[Oslo]]) var en norsk [[komponist]] og [[pianist]].<ref name="snl">{{Store norske leksikon|Christian_Hartmann}}</ref>

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var sønn av skolebestyrer Johannes Marius Hartmann (1869–1946) og Astrid Magnus (1884–1967). Broren [[Alf Hartmann]] (1915–2004) ble journalist.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Studentene fra 1934: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1934 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011908101 | side = }}</ref>

Hartmann lærte seg [[piano]] hos [[Nils Larsen (pianist)|Nils Larsens]] klaverskole, hos [[Erling Westher]], og gikk på [[Oslo handelsgymnasium]], mens han fikk teoritimer av [[Fartein Valen]], dette var 1928-29.<ref name="snl" />

=== Komponist ===
Sin komponistdebut fikk han i [[Njård]]-revyen 1929.<ref name="hjallis" />

Fra 1933 til 1935 gikk han hos [[Inge Rolf Ringnes]] og [[Reidar Brehmer]] og lærte mye.

Hartmann er særlig kjent som slagerkomponist for filmer (blant andre ''[[Bedre enn sitt rykte]]''), for revyer og for melodiene til flere populære barneviser, blant andre av [[Alf Prøysen]] og [[Vidar Sandbeck]]. Mest utbredt er melodiene han skrev for [[Thorbjørn Egner]] til opplesningene og dramatiseringene Egner lagde for [[barnetimen]] i NRK Radio: ''[[Ole Brumm]]'', ''[[Doktor Dyregod]]'', ''[[Karius og Baktus]]'' og store deler av ''[[Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051215140691312428|tittel=Christian Hartmann|utgiver=Norsk pop- og rockleksikon|utgivelsesår=2005}}</ref>

Hartmann var aktiv i [[TONO]] som viseformann og propagandasjef.<ref>{{Cite news|title=Christian Hartmann, nekrolog|author=[[Sigurd Jansen]]|date=29.5.1985|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref> I 1945 akkompagnerte han [[Per Aabel]] i [[Universitetets Aula]], og i noen år hadde han flere programposter for [[NRK]] radio, blant annet retroserien ''Melodier fra...''. I tiden før [[Maj Sønstevold]], [[Gunnar Sønstevold]] (de var gift) og [[Egil Monn-Iversen]] fikk han mange filmmusikk-oppdrag. Hartmann arbeidet som regnskapssjef på en familiebedrift på [[Hvalstad]], samt en tid i 1954 som avdelingssjef hos [[Grøndahl]].<ref name="hjallis">{{Cite news|title=Melodifaren til Egnervisene komponerer på Hjallis-tider|publisher=[[VG]]|date=6.1.1954}}</ref>

=== Komposisjoner<ref>{{Kilde www|url=http://mic.bibits.no/wsHitList.Asp?a=1=&SCode1=FO&SearchStr1=HARTMANN,%20Christian|tittel=Komposisjoner av Christian Hartmann|utgiver=Mic.bibits.no}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ===
* Tekst av [[Otto Carlmar]]: «Monte Carlo» og «En sommerkveld på fjorden» (Bernaus' sommerrevy, 1930), «Min lille sommervenn» (1931), «Ved et lite bål ned' på stranden» (1933) og «Alle synger en sang om Paris» (1951)
* Tekst av [[Alf Prøysen]]: «Æille har et syskjenbån på Gjøvik», «Visa hennes Hilma», «Fløttardag», «Drømmen hennes Tonetta», «Folkevise»
* Tekst av [[Einar Skjæraasen]]: «Sommertrall», «Høstvise», «Danse mi vise gråte min sang»
* Tekst av [[Vidar Sandbeck]]: «Fløytespilleren», «Jens Vankelmodig»
* Tekst av [[Ragnhild Knagenhjelm]]: Alt på utgivelsen «Småtrall og småtroll» (1956), å høre i barnetimen på radio.
* Nocturne (først utgitt 1976 av [[Kjell Bækkelund]]). Tekst (1996) av [[Øystein Wiik]].
* Valse Caprice (1970). For [[Kringkastingsorkestret]]
* Med [[Per Aabel]] på vokal og [[Kristian Hauger]]s orkester: Lillegutt, En liten fransk souper. Bø/Vibe-Mullers revy.
* Utgitt av [[Kjell Bækkelund]] på [[Arietta]]: Sommertrall, Nocturne, Vårvise, Den lille danserinnen; på [[Dagdrømmer]]: Nocturne, Den lille danserinnen,

== Film og teatermusikk ==
* [[To liv]] (1946). Krigsfilm av [[Finn Bø]] og [[Titus Vibe-Müller]].
* [[Et spøkelse forelsker seg]] (1946). Skummel film. En komposisjon av Hartmann.
* Det femte bud (1947) av [[Arthur Omre]]. Oppsatt ved [[Det norske teatret]].
* Prinsesse Vilikke (1947). Tekster av [[Thorbjørn Egner]]. Barnehørespill for radio.
* Galathea (1947). Oppsetning ved [[Chat Noir]]
* [[Marianne på sykehus]] (1950). Barnefilm av [[Titus Vibe-Müller]].
* Hele byen flagger (1950). Sommerspill ved [[Centralteatret]], tekster av [[Finn Bø]]
* Det kunne ha vært deig (1951). Lystspill ved [[Centralteatret]] av K. L. Bugge
* Ole Jakob på bytur (1951). Tekster av [[Thorbjørn Egner]].
* Vinterlek (1952). Olympiaspill ved [[Centralteatret]] av [[Finn Bø]]
* Ole Brumm (1952). Tekster av [[Thorbjørn Egner]] («Bamsens fødselsdag», «Det snør, det snør»)
* [[Aldri annet enn bråk]] (1954). Ungdomsfilm av [[Edith Carlmar]].
* [[Bedre enn sitt rykte]] (1954). Komidrama av [[Edith Carlmar]]. Blant annet melodien Chickelakke.
* Det blåser på månen (1954). Barneteater på [[Folketeatret]] med viser av [[Thorbjørn Egner]]
* Doktor Dyregod av [[Hugh Lofting]] (1954). Norske tekster av [[Thorbjørn Egner]] (Sjørøvervise, Vesle Hoa, Konstabel Andersen, Kaptein Sortebill?, Løvesangen)
* [[Karius og Baktus]] (1954). Tegnefilm av [[Ivo Caprino]], tekster av [[Thorbjørn Egner]] ( «Være trist-melodien», «Være glad-melodien»)<ref>{{Kilde bok|tittel=Karius og Baktus|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080604042|forfatter=[[Thorbjørn Egner]]|utgivelsesår=1949|forlag=[[Mittet forlag]]}}</ref>
* Diverse Egner-viser: «Amandus Dokkemann», «Den uheldige mannen», «Kjøreturen», «Veslebror på Lofot-fiske», «So, ro, lillemann»)
* Beppo og Columbine (1954). Barnehørespill ved [[Thorbjørn Egner]].
* Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953). Hørespill for barn i [[NRK]], tekster av [[Thorbjørn Egner]] (Bestemor Skogmus' vise, Bakermester harepus, Visen om reven) Pepperkakebakersang, Klatremus-vise, Grønnsakspisersang, Voggevise, Nøtteplukker-vise)
* [[Aladdin]] og den magiske stjernen i Bagdad (1956). Østerlandsk juleoppsetning av [[Sverre Gran]].
* [[Onkel Toms hytte]] (1956). Oppsetning ved [[Centralteatret]]
* [[Same Jakki]] (1957). Samefilm av [[Per Høst]]

== Premier ==
* Stipend i 1953 på {{formatnum:1000}} kroner fra Norsk filmfond for musikken til ''[[Det kunne vært deg]]''.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hartmann, Christian}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske pianister]]
[[Kategori:Norske fagforeningspersoner]]
[[Kategori:Personer fra Asker kommune]]

Christian Hartmann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks