https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Cesare_BeccariaCesare Beccaria - Sideversjonshistorikk2026-06-23T04:47:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Cesare_Beccaria&diff=232053&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-22T06:31:37Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 06:31</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-232052:rev-232053 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Cesare_Beccaria&diff=232052&oldid=prevnb>Ctande: /* Eksterne lenker */2024-10-18T08:55:38Z<p><span class="autocomment">Eksterne lenker</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks filosof}}<br />
'''Cesare Beccaria''' (født [[15. mars]] [[1738]] i Milano, død [[28. november]] [[1794]], samme sted) var en [[Italia|italiensk]] [[jurist]], [[kriminolog]], [[filosof]] og [[politiker]] mest kjent for sitt verk ''Om forbrytelse og straff'' (originaltittel: ''Dei Delitti e delle Pene'') i 1764. Boken ble oversatt til en rekke andre europeiske språk i tiårene etter utgivelsen.<ref name="michalsen">{{Kilde bok<br />
| forfatter= [[Dag Michalsen]]<br />
| utgivelsesår= 2011<br />
| tittel= Rett. En internasjonal historie<br />
| utgivelsessted=[[Oslo]]<br />
| forlag= [[Pax forlag]]<br />
| side=280-281<br />
| isbn=978-82-530-3453-9<br />
}}</ref> I boka brukte han [[samfunnskontrakt]]en som grunnlag for [[strafferett]]en, og argumenterte med dette for at det kun var mulig for den [[lovgivende makt]] å gi nødvendige straffer.<ref name="michalsen" /> Beccaria tok derfor til orde for en streng, bokstavelig lovtolkningslære og avskaffelse av [[tortur]] og [[dødsstraff]].<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
=== Bakgrunn, utdannelse ===<br />
Beccaria ble født i [[Milano]] og utdannet på [[Jesuitterordenen]]s skole i [[Parma]]. I begynnelsen viste han store ferdigheter innen [[matematikk]], men etter å ha studert [[Charles-Louis de Secondat Montesquieu|Montesquieu]] vendte han sin interesse mot [[økonomi]].{{tr}} Hans første utgivelse, i [[1762]], var en avhandling om det rotet i pengevesenet som fantes i det milanesiske hertugdømme sammen med et forslag til en løsning. På dette tidspunkt grunnla Beccaria, sammen med brødrene Alessandro og Pietro Verri, foruten en del andre unge menn fra Milanos adel, et litterært selskap som ble kalt ''L'Accademia dei pugni'' (Neve-akademiet), et ironisk navn som gjorde narr av de etter deres mening markspiste akademier som florerte i Italia.{{tr}}<br />
<br />
=== Utgivelser ===<br />
==== ''Om forbrytelse og straff'' ====<br />
Verri-brødrene og Beccaria grunnla en viktig kulturreformistisk bevegelse som var sentrert om deres tidsskrift ''Il Caffè'', som begynte å komme ut sommeren 1764 og omkring to år fremover, og var inspirert av [[Joseph Addison]] og [[Richard Steele]]s litterære magasin ''[[The Spectator (1711)|The Spectator]]'' og lignende blader.{{tr}} ''Il Caffè'' representerte en helt ny kulturell bevegelse i Nord-Italia.{{tr}} Med deres opplysningstidsretorikk og deres balansegang mellom emner av sosialpolitisk og litterær karakter formådde de å vekke de utdannede klassers interesse i Italia og introduserte samtidens nye tanker slik de ble formulert av filosofer som [[Voltaire]] og [[Denis Diderot]].{{tr}}<br />
<br />
[[Fil:Dei delitti e delle pene 1764.jpg|thumbnail|Tittelbladet på den originale italienske utgave av ''Dei delitti e delle pene''.]]<br />
I 1764 utga Beccaria en kort, men vidt berømmet avhandling ''Dei delitti e delle pene'' (Om forbrytelse og straff), som markerte den milanesiske opplysningstids høydepunkt.{{tr}} I denne avhandling fremkom Beccaria med noen av tidens første filosofiske argumenter mot anvendelsen av dødsstraff. Hans avhandling var også det første verk om [[pønologi]]en,{{tr}} og talte for en reform av strafferettsvesenet.<br />
<br />
Boken er mindre teoretisk enn [[Hugo Grotius]], [[Samuel von Pufendorf]] og andre lignende tenkeres verker og er like så meget et kampskrift som et teoretisk vitenskapelig verk.{{tr}} I skriftet viser Beccaria de tanker som fantes i ''Il Caffè''-gruppen, som prøvde å skape reformer igjennom filosofisk diskurs.{{tr}} Bokens alvorlige emne blir fremstilt med en klar og livlig stil som er basert i forfatterens dype humanisme og vissheten om det presserende behov for å sette en stopper for et urettferdig system.{{tr}} Beccaria argumenterte også imot bruken av tortur idet han mente at det var grusomt og unødvendig å anvende det overfor andre mennesker.<br />
<br />
Boken utkom i seks opplag før 18 måneder var omme. Den ble oversatt til [[fransk]] av [[André Morellet]] i [[1766]] og utgitt med en anonym kommentar av Voltaire. Det kom en engelsk utgave i [[1767]], og den ble også oversatt til en mengde andre språk.<br />
<br />
Boken ble lest i Nord-Amerika av blant andre [[John Adams]] og [[Thomas Jefferson]].{{tr}}<br />
<br />
Beccarias verk fikk stor innflytelse på straffesystemene i hele Europa. I mange land ble bruken av [[dødsstraff]] redusert og [[tortur]] under [[forhør]] forbudt. Dette skjedde også i [[Danmark-Norge]].<ref name=NH_Sandvik>[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1327-fra-pisk-til-grunnlov.html «Fra pisk til grunnlov»]. Hentet 15. des. 2016.</ref><br />
<br />
=== Politikk og senere liv ===<br />
Beccarias prinsipper var basert på fornuften, oppfattelsen av staten som en form for kontrakt som er inngått av dens borgere, og først og fremst, [[utilitarisme]]ns prinsipp, den største lykke for det størst mulige antall.{{tr}} Beccaria hadde utviklet dette prinsipp i samarbeid med Pietro Verri, og hadde stor innflytelse på [[Jeremy Bentham]]s arbeide med å utforme prinsippet til en selvstendig filosofisk retning.{{tr}}<br />
<br />
Foruten å fordømme dødsstraffen (av to grunner: den første at staten ikke har rett til å ta en borgers liv, den andre at dødsstraffen ikke er en konstruktiv eller anvendelig form for straff), utviklet Beccaria i sin avhandling en mengde innovative og høyst innflytelsesrike prinsipper: straff skulle ha en preventiv virkning og ikke være en funksjon av hevn; rettshandlinger skulle være offentlige; og endelig, hvis en straff skulle være effektiv skulle den falle kort tid etter forbrytelsen.{{tr}}<br />
<br />
Sammen med Verri-brødrene reiste Beccaria til [[Paris]], hvor han ble varmt mottatt av franske opplysningsfilosofer.{{tr}}<br />
<br />
I november [[1768]] ble Beccaria utnevnt til professor i jus og økonomi på [[Palatineruniversitetet]] i Milano, en stilling som var opprettet spesielt for ham.{{tr}} Hans forelesninger om statsøkonomi var basert på en streng utilitarisme, og var som sådan i overensstemmelse med den engelske økonomiske skole.{{tr}} Forelesningene ble senere posthumt utgitt. Beccaria formådde aldri å utgi en ny klassiker på høyde med ''Dei Delitti e Delle Pene'', han forsøkte flere ganger med skriftlige arbeider, men ut over et lite verk om litterær stil, rakk han aldri å ferddigstille dem.{{tr}}<br />
<br />
I [[1771]], ble Beccaria medlem av Milanos høyeste økonomiske råd; og i [[1791]] ble han utnevnt til det utvalg som skulle reformere lovsamlingen. Han klarte her å gjøre en verdifull innsats.{{tr}} Han døde i Milano.<br />
<br />
Hans datter Giulia var mor til [[Alessandro Manzoni]], en berømt italiensk romanforfatter og dikter som blant annet skrev ''I Promessi Sposi'', en av de første italienske historiske romaner og ''Il 5 Maggio'', et dikt om Napoleons død.<br />
<br />
== Verk ==<br />
* Cesare Beccaria (Sven Helles, overs.), ''Om forbrydelse og straf'', Museum Tusculanum, 1998. Indeholder også Voltaires kommentarer over boken. ISBN 87-7289-456-3<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Peter Scharff Smith: ''Moralske hospitaler – det moderne fængselsvæsens gennembrud 1770-1870'', Forum, 2003. ISBN 87-553-4918-8.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
{{Wikikilden|Autore:Cesare Beccaria|Cesare Beccaria|lang=it}}<br />
* {{DNB-Portal|118855263}}<br />
* [http://www.lecourrier.ch/modules.php?op=modload&name=NewsPaper&file=article&sid=699&mode=thread&order=0&thold=0 ''Pour une abolition universelle de la peine capitale: la voix de Beccaria'']<br />
* [http://www.iep.utm.edu/b/beccaria.htm Artikkel om Beccaria], ''Internet Encyclopedia of Philosophy ''<br />
* [http://www.constitution.org/cb/crim_pun.htm ''Of Crimes and Punishments'']<br />
* [http://classiques.uqac.ca/classiques/beccaria/beccaria.html ''Traité des délits et des peines''] i den digitale bokserien ''Les classiques des sciences sociales''<br />
* [http://www.constitution.org/cb/crim_pun.htm (Constitution.org) Digital utgave på engelsk av ''On Crimes and Punishments'']<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{STANDARDSORTERING:Beccaria, Cesare}}<br />
[[Kategori:Italienske filosofer]]<br />
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]<br />
[[Kategori:Italienske jurister]]<br />
[[Kategori:Kriminologer]]<br />
[[Kategori:Fengselsteoretikere]]<br />
[[Kategori:Italienske politikere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Milano]]</div>nb>Ctande