Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-26T15:43:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. jul. 2026 kl. 15:43
(Ingen forskjell)

nb>Kjersti Lie: internlenke og årstall iht Wikipedia-konvensjoner

2022-10-06T06:55:19Z

internlenke og årstall iht Wikipedia-konvensjoner

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Catharina Meincke Lysholm''' (født [[1744]] i [[Trondheim|Trondhjem]], død [[9. desember]] [[1815]] samme sted) var en norsk forretningskvinne og skipsreder.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, familie ===
Catharina var født inn i familien [[Meincke (slekt)|Meincke]], en av de mange velstående kjøpmannsfamiliene som var innvandret til Trondhjem fra [[Flensburg]] i Slesvig. Disse familiene var dels i slekt med hverandre, dels inngiftet i hverandres familier, og utgjorde størstedelen av [[handelspatrisiatet i Søgaden|Trondhjems handelspatrisiat]] på 1700-tallet.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Catharina Lysholm|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Catharina_Lysholm|besøksdato=2017-12-03|etternavn=Bratberg|fornavn=Terje|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Hennes morbror var forretningsmannen og industrigründeren [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778).

Hun giftet seg i 1763 med kjøpmann og hoffagent [[Broder Brodersen Lysholm]], som også var innvandret fra Flensburg. Han hadde løst borgerskap i Trondhjem i 1761. Lysholm omtales som en av Trondhjems mest betydningsfulle kjøpmenn.<ref name=":0" /> I tillegg til sin eiendom i Kjøpmannsgata i Trondhjem, skaffet det nygifte paret Catharina og Broder Lysholm seg en lystgård på toppen av Steinberget. Denne ble senere kalt Marienborg. De fikk bygget nye hus begge steder.

=== Forretningskvinne ===
Som andre privilegerte kvinner på hennes tid, hadde hun ikke noe yrke utenfor hjemmet før mannen døde, men da hun ble enke i 1772, viste hun seg som en driftig og dyktig forretningskvinne. Hun fortsatte mannens forretning sammen med [[Hans Carl Knudtzon]], som i 1777 ble opptatt som kompanjong, og ble eneinnehaver i 1790.

I tillegg til handelsvirksomhet, drev Lysholm skipsrederi, [[reperbane]] og det som ble kalt forleggervirksomhet, som besto i at firmaet leverte varer til for eksempel en gruves produksjon, og fikk ferdige varer tilbake. Selbu kobberverk var et av verkene Lysholm handlet med.

Hun stiftet Trondhjems Skibsværft sammen med sin bror Henrik Meincke og kjøpmann Peder Falck i 1779. Søsknene bidro med kapital, mens Falck organiserte det hele.<ref>{{Kilde bok|tittel=De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet : slekt, hushold og forretning|etternavn=Bull|fornavn=Ida|utgiver=Historisk institutt, HF-fakultetet, NTNU|år=1998|isbn=8277650272|utgivelsessted=Trondheim|side=62|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Etter stiftelsen var hun medeier i verftet, og fikk flere egne skip bygget der, blant annet [[Brigg|briggen]] «Trondhiems Prøve» i 1780. Dette var det første handelsskipet som gikk med last direkte fra Trondhjem til [[Ostindia|Øst-India]], og med returlast til København.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001057|tittel=Frå vikingskip til motorsnekke|etternavn=Christensen|fornavn=Arne Emil|utgiver=Det norske samlaget|år=1966|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=69–70|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var gjennom frakt av brennevin på dette skipet hun i sin tid fikk æren for å ha oppdaget, eller oppfunnet, [[Linjeakevitt|linjeakevitten]] i 1807, men det viser seg at hun solgte seg ut av verftet i 1790/1791<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/k3Vnqv/det-er-ingenting-som-tyder-pa-at-historien-om-linjeakevitten-er-sann|tittel=Det er ingenting som tyder på at historien om linjeakevitten er sann|besøksdato=2022-10-05|dato=2017-12-21|fornavn=Trond Åm, idéhistoriker og daglig leder ved Litteraturhuset i|etternavn=Trondheim|språk=no|verk=adressa.no}}</ref> - og det er også uvisst om det ble med brennevin tilbake til Trondheim i 1807.<ref>Hroar Dege: ''Historien om de norske akevitter'', spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133</ref><ref>Espeland og Mellbye: ''Til liniens pris'', kapitlet «Fra fusel til akevittkunst» s. 16-22</ref><ref>Opprinnelseshistorien til linjeakevitten er for øvrig omstridt. Odd Magnar Syversen antyder at oppdagelsen skjedde rundt midten av 1800-tallet. Se ''Akevitt! : Linjer om Løiten'' s. 106. Andre kilder tilskriver imidlertid oppdagelsen av linjeakevitt Lysholm selv (''Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator''), eller hans tante (''Historien om de norske akevitter'' og ''Til liniens pris'').</ref>


== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Lysholm, Catharina Meincke}}
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Catharina Lysholm - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kjersti Lie: internlenke og årstall iht Wikipedia-konvensjoner