https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Carl_von_SavignyCarl von Savigny - Sideversjonshistorikk2026-05-09T07:55:33ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Carl_von_Savigny&diff=195098&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-06T17:53:28Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:53</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Carl_von_Savigny&diff=195097&oldid=prevnb>12u: Jf. stilmanual2026-01-26T21:47:19Z<p>Jf. <a href="/index.php?title=Hjelp:Biografier&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hjelp:Biografier (siden finnes ikke)">stilmanual</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks filosof}}<br />
'''Friedrich Carl von Savigny''' (1779–1861) var en tysk jurist og romantisk rettsteoretiker. Han grunnla [[den historiske skolen innen rettsvitenskapen]], og er også kjent som en betydelig prøyssisk politiker.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
=== Bakgrunn ===<br />
Savigny stammet fra en gammel familie fra [[Lorraine|Lothringen]] som hadde sitt navn fra borgen Savigny i nærheten av Charmes i [[Mosel]]-området. 13 år gammel ble han foreldreløs. Han studerte jus ved universitetet i [[Marburg]] fra 1795 under blant andre [[Anton Bauer]] og [[Friedrich Weiss]], den sistnevnte en fremragende kjenner av middelalderens rettsvitenskap. Etter videre studier i [[Jena]], [[Leipzig]], [[Göttingen]] og [[Halle (Saale)|Halle]] kom han i 1800 tilbake til Marburg, hvor han tok doktorgraden samme år. <br />
<br />
=== Karriere ===<br />
Han underviste ved dette universitetet i Marburg som [[privatdosent]], og offentliggjorde 1803 sin berømte avhandling ''Das Recht des Besitzes''. I 1804 giftet han seg med [[Kunigunde von Brentano]], søster av dikteren [[Clemens Brentano]] og [[Bettina von Arnim]]. I 1808 ble han professor i romersk sivilrett i Landshut (romerretten var gjeldende rett i Tyskland frem til begynnelsen av 1900-tallet). Han ble bare kortvarig i Landshut, for allerede 1810 fikk han en lærestol i romerrett ved det nylig grunnlagte [[Humboldt-Universität zu Berlin|universitetet i Berlin]] (Humboldt-universitetet), takket være vennen [[Wilhelm von Humboldt]]. Han ble senere også dette universitetets tredje rektor, og var virksom som privatlærer for den prøyssiske kronprins [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Wilhelm]] i fagene romerrett, prøyssisk rett og strafferett.<br />
<br />
I 1814 utkom hans skrift ''Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft'', og 1815 grunnla han sammen med [[Karl Friedrich Eichhorn]] og [[Johann Friedrich Ludwig Göschen]] ''[[Zeitschrift für geschichtliche Rechtswissenschaft]]'', som ble et organ for fagets historiske skole. Samme år utkom første bind av hans monumentale ''Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter'', som først ble avsluttet i 1831. I 1817 ble han som statsråd medlem av det prøyssiske justisministerium, i 1819 medlem av overtribunalet for Rhinprovinsen og i 1820 medlem av kommisjonen for revisjon av den [[Allgemeines Landrecht|allmenne landretten for den prøyssiske stat]]. I 1835 påbegynte han arbeidet med sitt verk ''System des heutigen römischen Rechts''.<br />
<br />
Hans akademiske virksomhet tok slutt i 1842 da han ble utnevnt til storkansler av kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen. Med denne tittelen var han prøyssisk minister for revisjon av lovgivningen. Ved utbruddet av marsrevolusjonen i 1848 trådte han tilbake. I 1850 utkom hans verk ''Vermischte Schriften'' og i 1853 kom ''Obligationenrecht'' som en utdypelse av ''System des heutigen römischen Rechts''. Savigny døde 25. oktober 1861 i Berlin. Ved hans bisettelse var kongen tilstede med samtlige prinser. Han grav befant seg i Hedwigskatedralen i Berlin, frem til den i [[1875]] ble overført til familiegodset Trages ved [[Hanau]] i [[Hessen]].<br />
<br />
Han var far til politikeren og diplomaten [[Karl Friedrich von Savigny]].<br />
<br />
== Verker ==<br />
* ''Das Recht des Besitzes'', 1803<br />
* ''Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft'', 1814<br />
* ''Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter'', 1815 – 1831<br />
* ''System des heutigen römischen Rechts'', 8 Bände, 1840 – 1849<br />
* ''Vermischte Schriften'', 1850<br />
* ''Obligationenrecht'', 1853<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [http://savigny.ub.uni-marburg.de Database ved Universität Marburg]<br />
* [http://www.fh-augsburg.de/~harsch/germanica/Chronologie/19Jh/Savigny/sav_ind.html ''Beitrag zur Rechtsgeschichte des Adels im neueren Europa'' (Bibliotheca Augustana)]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Savigny, Carl von}}<br />
[[Kategori:Tyske jurister]]<br />
[[Kategori:Tyske filosofer]]<br />
[[Kategori:Rettsfilosofer]]<br />
[[Kategori:Tyske politikere]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]<br />
[[Kategori:Prøyssere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Frankfurt am Main]]<br />
[[Kategori:Tysk rettshistorie]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]</div>nb>12u