Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-15T20:31:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 20:31
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland på 21. des. 2023 kl. 16:31

2023-12-21T16:31:08Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}

'''Camilla Theodora Wiese''' (født [[3. juni]] [[1845]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Ministerialbok nr. B 2, 1841-1851, Korskirken Bergen|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> i [[Bergen]], død [[4. mars]] [[1938]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] romansesangerinne ([[mezzosopran]]), ansatt på [[Christiania Theater]], som også jobbet som sangpedagog.

== Familie ==
Camilla Wiese var datter av Petronelle Catharina Albrechtsen og [[Indonesia|indonesieren]], kompanikirurg Ontong Wiese.<ref name="Jensson">{{Kilde bok| forfatter = Jensson, Liv (1906-1985) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Biografisk skuespillerleksikon: norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet | isbn = 8200056228 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906062 | side = }}</ref> Hun var søster av skuespillerinnen [[Helene Wiese|Helene Marie Reutzer Wiese]] (1828-1862), som ble gift med skuespiller [[Jacob Prom]]. Camilla Wiese forble ugift, og har ingen etterkommere.

== Karrière ==
=== De første årene ===
Wiese gjestet [[Stockholmsoperaen]] 28. mai og 2. juni 1873 i rollen som Nancy i ''[[Martha (opera)|Martha]]'' av [[Friedrich von Flotow]]. I mars-april 1874 opptrådte hun samme sted som Pierotto i ''Linda di Chamounix'' av [[Donizetti]]. Camilla Wiese gjestet ved teatret i Bergen i 1874 og fikk engasjement ved [[Christiania Theater]] i 1875<ref>{{Kilde bok| forfatter = Winterhjelm, Kristian (1843-1915) | utgivelsesår = 1875 | tittel = Af Kristiania teaterliv i den seneste tid | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081310006 | side = 10 }}</ref> hvor hun blant annet opptrådte som Hedvig i [[Rossini|Rossinis]] opera ''[[Wilhelm Tell (opera)|Wilhelm Tell]]''. Hun mottok statsstipend og reiste med dette til [[Paris]], hvor hun studerte under [[Pauline Viardot]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1914 | tittel = Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Berg & Høgh | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120705070 | side = 321 (med portrettbilde)}}</ref><ref name="Jensson" />

===«Spøkelsesstemmen» i Peer Gynt===
Ved førsteoppførelsen på [[Christiania Theater]] av [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] dramatiske diktverk ''[[Peer Gynt]]'' spilte Camilla Wiese, [[Amalie Døvle]] og [[Hanna Ehn]] de tre seterjentene (Valabudeiene). Premieren fant sted 24. februar 1876. Men mer berømt er hun senere blitt for å ha stått gjemt bak kulissene i Fjerde Handling og fremført «Solveigs Sang», ettersom [[Thora Hansson|Thora Neelsen]] (g. Hansson), som spilte rollen som Solveig, hadde en temmelig ru stemme. Thora satt ved rokken og mimet til, mens publikum undret seg over hvordan hun var i stand til så synge med slik klokkeklar røst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Muntre minner fra norsk teaterliv|etternavn=Heltberg|fornavn=A.H.|utgiver=Norden|år=1944|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=90–91|kapittel=|sitat=Forfatteren skriver om egen opplevelse i teatersalongen: Da Solveig siden synger «Kanskje vil der gå både vinter og vår» og «Sov du dyreste gutten min», forekom det meg nok at Solveig beveget munnen på en så forunderlig måte. Det var som sangen ikke kom fra Thora Neelsens egen munn og strupe. Det gjorde den da heller ikke, for det var frøken Wiese som stod i kulissene og sang. Thora Neelsen beveget bare sine lepper mekanisk etter ordene, for stakkars, hun hadde ingen sangstemme.}}</ref><ref>Rasmussen, R. (1936), s. 105–106</ref>
Det var lederen av [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i Oslo, [[Erik Henning Edvardsen]], som på 2010-tallet fortalte forfatteren [[Lucinda Riley]] om hvordan Camilla Wiese stod i kulissene og fremførte Thora Neelsens sang. Dermed fikk historien sin litterære form i romanen ''Stormens søster''<ref>Riley (2016), s. 300 f.</ref> Etterordets påstand om at spøkelsesstemmens «identitet er ukjent» var ikke rett oppfattet.<ref>Riley (2016), s. 599</ref>
[[File:Peer_Gynt_med_Vallabudeiene.jpg|thumb|400px|left|[[Peer Gynt]] og Vallabudeiene. Skuespillerne er fra venstre: [[Amalie Døvle]], [[Henrik Klausen]], Camilla Wiese og [[Hanna Ehn]].]]
{{Sitat|Camilla Wieses klare, vakre altstemme og hendes sjælfulle foredrag begeistret alltid publikum. <br />
:::<small>(Marie Høgh (utgiver) og Frederikke Mørck (redaktør): Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 bind 1 (1914).)</small>}}

==Populær romansesangerinne==
Gjennom hele sin karrière holdt Camilla Wiese en rekke konserter i Norge. Særlig bemerket gjorde hun seg som romansesanger og gjennom kirkekonserter. «Norges største romansesangerinne» ble hun kalt.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Askeland, Jan (1926-2000) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Billedhuggeren Sofus Madsen | utgivelsessted = Bergen | forlag = F.Beyer bok- og papirhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052738003 | side = }}</ref> Wiese var solist da [[Edvard Grieg|Edvard Griegs]] 25-årsjubileum som pianist og komponist ble feiret i Kristiania med to konserter 14. og 21. november 1891.<ref name="Herresthal">{{Kilde bok| forfatter = Herresthal, Harald (1944-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Edvard Grieg med venner og uvenner: tegnet og karikert | isbn = 8291738017 | utgivelsessted = Paradis | forlag = Edvard Grieg museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208102 | side = 129}}</ref> Øvrige medvirkende var [[Ellen Gulbranson]], [[Thorvald Lammers]], [[Musikforeningen (Oslo)|Musikforeningens Kor]], [[Korforeningen]], [[Kristiania Theater|Kristiania Theaters Orkester]], [[Tivoli Orkester]] og [[Johan Hennum]] (konsertmester). Edvard Grieg dirigerte selv konserten.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Riley, Lucinda 2016: ''Stormens søster''. (Oversatt av Benedicta Windt-Val. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-44500-3.
*Rasmussen, Rudolf 1936: «Urpemière. Det gamle teater» (s. 95-108). ''Rulle: De andre. Minner og meninger om livet på scene og podium''. Oslo: Johan Grundt Tanum. [https://www.nb.no/items/40c5bee65d8d20bfa27e55f80af1016b?page=109&searchText=]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wiese, Camilla}}
[[Kategori:Norske operasangere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Camilla Wiese - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland på 21. des. 2023 kl. 16:31