Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T08:57:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 08:57
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 23. nov. 2025 kl. 08:26

2025-11-23T08:26:10Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Marius Pay''' (1866–1950) var en norsk forretningsmann, konsul og jakt- og friluftsmann. ''[[Morgenbladet]]'' beskrev ham i et minneord som en «[[kosmopolitt|kosmopolitisk]] handelsmann».<ref name="Morgenbladet">{{Kilde artikkel|tittel=Dødsfall|avis=Morgenbladet|dato=4. oktober 1950|side=2}}</ref>

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han vokste opp i [[Oslo|Kristiania]] som sønn av børsmegler Carl Pay og hans kone Anne Marie, født Jacobsen. Han var det første av deres ni barn.<ref name="Schmidt">{{Kilde bok|forfatter=Schmidt, Olaus|år=1937|tittel=Familien Pay: genealogiske og personalhistoriske oplysninger|utgivelsessted=Trondhjem|side=82–83}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Børsmægler Carl Pay|avis=Morgenbladet|dato=26. september 1913|side=2}}</ref>
===Danmark===
Han bodde i Finland, Tyskland og England før han etablerte seg i [[København]] i 1895.<ref name="generalkonsul">{{Kilde artikkel|tittel=Den nye norske generalkonsul i Kjøbenhavn|avis=Aftenposten|utgave=aften|dato=9. mai 1913|side=2}}</ref>

C.M. Pay var, ved siden av [[Steen Giebelhausen]] fra Fredrikstad, den mest beryktede av de nordmennene i København som tjente store formuer på spekulasjon i [[jobbetid]]en og handel med de krigførende landene under den [[første verdenskrig]].<ref name="Morgenbladet" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Millionærer|avis=Trondhjems Adresseavis|dato=30. november 1915|side=3}}</ref><ref name="herregårder">{{Kilde artikkel|tittel=Nordmænd og danske herregaarder|avis=Norges Handels og Sjøfartstidende|dato=10. november 1921|side=7}}</ref>

Han drev [[grossist]]firmaet Pay & Co. med import og eksport av fetevarer, mest råvarer til [[margarin]]fabrikker.<ref name="generalkonsul" /> Han hadde salgsagentur for [[Denofa]] i Danmark, og han eksporterte videre til keiserdømmet Tyskland i begynnelsen av første verdenskrig. Storbritannia oppfattet dette som [[krigskontrabande]]. Denofa stanset videresalget av sine produkter til Tyskland i 1915.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vor generalkonsul i Kjøbenhavn som tysk fettleverandør|avis=Dagbladet|dato=3. mars 1916|side=1}}</ref><ref name="meddomsretten">{{Kilde artikkel|tittel=Dommen i Paysaken|avis=Dagbladet|dato=12. februar 1918|side=2}}</ref><ref name="lagmannsretten">{{Kilde artikkel|tittel=Paysaken for lagmandsretten|avis=Dagbladet|dato=14. november 1918|side=1 og 7}}</ref> Bare det første krigsåret skal Pay ha tjent 4 millioner kroner i datidens pengeverdi.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generalkonsul Pay; en mand som har tjent penge|avis=Nidaros|dato=6. mars 1916|side=2}}</ref>

I 1913 ble han utnevnt til Norges ulønnede [[generalkonsul]] i København.<ref name="generalkonsul" /> Kort tid etter ble han tildelt ridderkorset av [[Dannebrogordenen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dannebrog|avis=Morgenbladet|dato=12. juni 1913|side=2}}</ref>

I 1918 ble Pay beskyldt for å ha solgt herdet fett av [[hvalolje]], bare ment til teknisk bruk, som spisefett til danske margarinfabrikker. Saken fikk stor oppmerksomhet i både Norge og Danmark.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Danmarksbreve|forfatter=Eskelund, Karl I.|avis=Nidaros|dato=22. februar 1918|side=3–4}}</ref> ''[[Dagbladet]]'' mente at Pays forretningsmoral var en belastning og gjorde ham uegnet til å representere Norge, og Pay reiste et [[injurie]]søksmål mot redaktør [[Einar Skavlan]].<ref name="meddomsretten" /><ref name="lagmannsretten" /> Lagmannsretten mortifiserte de fleste av beskyldningene, men ikke at Pay var uegnet som generalkonsul.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dommen i Paysaken|avis=Dagbladet|dato=19. november 1918|side=3}}</ref> Han søkte så avskjed fra embetet, og [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen-regjeringen]] gav ham [[avskjed i nåde]].<ref>Innst. O. VI (1919), s. 45–46. Inntatt i Stortingsforhandlinger (1919), 6. del, B.</ref>

Pay kjøpte herregården [[Højriis]] på [[Mors (øy)|Mors]] og andre store jordegods i Danmark.<ref name="Schmidt" /><ref name="herregårder" /> Baggesvogn og Bangsbo i [[Vendsyssel]] ble solgt før prisfallet etter krigen.<ref name="herregårder" /> Højriis måtte selges på tvangsauksjon i 1922.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hr. Pay færdig. Skal Højris til Tvangsauktion?|avis=Nordjyllands Social-Demokrat|dato=4. januar 1922|side=3|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tvangsavktion over Højris|avis=Nordjyllands Social-Demokrat|dato=22. februar 1922|side=1|språk=dansk}}</ref>
===Sverige===
Carl M. Pay trakk seg tilbake til en jakthytte i [[Småland]] i Sverige. Han var en ivrig jeger og friluftsmann, og utgav i 1935 en bok om jakt med fuglehund. Han skrev ellers for flere jakt- og kenneltidsskrifter og ble mye brukt som jaktprøvedommer.<ref name="Schmidt" /><ref name="Morgenbladet" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dødsfall|avis=Aftenposten|utgave=morgen|dato=5. oktober 1950|side=9}}</ref> Han forvaltet jaktrettigheter i Småland og eide selv den store utmarkseiendommen Rysstadheia i [[Setesdal]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berge, Trond Arne og Mortensen, Arne J.|år=2005|tittel=I villreinens rike|utgivelsessted=Oslo|forlag=Naturforlaget|side=127|isbn=82-7643-356-1}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Flå, Harald (red.)|år=2008|artikkel=Generalkonsul Carl Marius Pay|tittel=Vandringer i Setesdal Vesthei|side=318–319|utgivelsessted=Arendal|forlag=Friluftsforlaget|isbn=978-82-91-49544-6}}</ref>

Han døde på sykehuset i [[Växjö]] i 1950.<ref name="Morgenbladet" />

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{gode nye}}
{{STANDARDSORTERING:Pay, Carl Marius}}
[[Kategori:Norske jegere]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Konsuler]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

C.M. Pay - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 23. nov. 2025 kl. 08:26