Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T13:48:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 13:48
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-04-17T03:19:28Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks bygning
| bilde = Bygdøy kongsgård (29. april 2018).jpg
| bildetekst = Kongsgården sett fra luften, 2018.
| navn = Bygdøy kongsgård
| adresse =
| strøk = [[Bygdøy]]
| område = [[Bydel Frogner]]
| kommune = [[Oslo]]
| formål = [[Kongsgård]]
| eier = [[Statsbygg]]
| påbegynt =
| ferdigstilt =
| restaurert = 2003–2007
| gulvareal =
| grunnflate = {{formatnum:2000}} dekar
| posisjonskart =
| breddegrad =
| lengdegrad =
| koordinatregion =
| commonscat =
}}
[[Fil:Bygdøy Royal Estate 1903.jpg|thumb|Bygdø Kongsgård i 1903.{{Foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
[[Fil:Bryllupsfest på Bygdø kongsgård i 1869 OB.OT072.jpg|thumb|Bryllupsfest på Bygdø kongsgård 28. juli 1869 i forbindelse med at Frederik av Danmark - den senere [[Frederik VIII av Danmark]] - giftet seg med [[Lovisa av Sverige]] i Stockholm samme dag. De ble senere foreldre til kong Håkon.{{Foto|[[Ole Tobias Olsen]]}}]]
[[Fil:Bygdø kongsgårds have med dam og bro i 1935 OB.X0803.jpg|thumb|Bilde fra den omliggende parken med dam og bro i 1935. Også dette bildet er av Wilse.]]
'''Bygdøy kongsgård'''<ref>{{Kilde www |url=http://kart.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2 |tittel=Statens kartverk (her vist på kart i skolen) |besøksdato=2013-06-20 |arkiv-dato=2013-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130705015051/http://kart.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygd%c3%b8y_Kongsgard/ |tittel=Sentralt stedsnavnregister (her vist på yr.no) |besøksdato=2013-06-20 |arkiv-dato=2013-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721061154/http://www.yr.no/stad/Noreg/Oslo/Oslo/Bygd%C3%B8y_Kongsgard/ |url-status=yes }}</ref> ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]] og er på om lag 2 000 dekar, med 740 dekar dyrket mark. Bygdøy kongsgård er Oslos største melkeprodusent og produserer økologisk melk.

Gården er åpen for publikum, og drives av landbruksavdelingen på [[Norsk Folkemuseum]]. Bygdøy kongsgård omfatter Bygdø kongsgårds gårdsbruk, [[Rohdeløkken]], [[Thulstrupløkken]], [[Strømsborg]], [[Kongeskogen]], [[Bygdøy Sjøbad]], [[Hengsengen]] og [[Sæterhytten på Dronningberget]]. Området er fredet. Bygdøy kongsgårds hovedbygning (Bygdøyveien 41 og 43) og Oscarshall (Oscarshallveien 15, 11, 13 samt Wedels vei 6) disponeres av [[Norges konge]]. Stedet kalles ofte ''Kongsgården''<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NOR Stedsnavnarkivet] (søk på oppslagsformen ''Kongsgård'' i herredet ''Aker'')</ref>. Tidligere ble stedet kalt ''Øya'' eller ''Lagårdsøyen''<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20376@4610=on Listen over gårder har blitt henta fra Norske Gaardnavne] (gjelder gnr. ''1'')</ref> (ofte skrevet ''Ladegaardsøens Hovedgaard'')<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=1 Resultat fra søking i gårdsmatrikkelen for 1886] {{Wayback|url=http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=1 |date=20140201205717 }})</ref>.

I [[1305]] ga kong [[Håkon V Magnusson]] gården i morgengave til sin kone, dronning [[Eufemia av Rügen]]. Gården har siden den gang vært eid av eller stått til disposisjon for det norske, dansk-norske eller svensk-norske kongehus. Hovedbygningen på gården ble oppført av stattholder grev [[Christian Rantzau]] i [[1733]] i forbindelse med kong [[Christian VI]]s Norgesreise. Den var gjennom resten av 1700-årene sommerbolig for stattholdere og andre høye embetsmenn, og ble fra omkring 1800 også sommerresidens for kongelige. Kong [[Christian Frederik]] (1786-1848), senere [[Christian VIII]], bodde på Kongsgården sommeren og høsten [[1814]] etter at han måtte frasi seg tronen ved [[Mossekonvensjonen]], og det var her han tok imot Stortingets deputasjon før avreisen til [[Danmark]] [[10. oktober]]. Ved avreisen ble han rodd fra [[Paradisbukta|Paradisbukten]] til et ventende skip ved Jeløen. På grunn av dårlig vær måtte skipet ta inn ved Fredriksvern (Stavern), og den endelige avreise fra Norge skjedde 28. oktober. Christian Frederik kom aldri tilbake til Norge.

I tiårene omkring 1800 ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder. Men i [[1837]] kjøpte kong [[Karl III Johan]] resten av gården fra Staten. Sønnesønnen [[Karl IV]] solgte den tilbake til Staten i [[1863]], og den ble da stilt til disposisjon for kongehuset. Oscar I oppførte i [[1847]]–[[1852]] lystslottet [[Oscarshall]] på Kongsgården, ut mot [[Frognerkilen]]. Hans sønn [[Oscar II]] videreutviklet gården som folkepark for byen og oppførte ''Kongevillaene'' ved stranden sørvest på Bygdøy som sommerhus for de kongelige og deres gjester. I alt ble seks villaer oppført i dette området. Kun «Villa Sofie» fra 1878 er bevart. I [[1881]] anla han verdens første [[friluftsmuseum]] på eiendommen, [[Oscar IIs Samling]]. De fem bygningene, med [[Gol stavkirke]] som midtpunkt, ble i [[1907]] overtatt av [[Norsk Folkemuseum]].

Etter [[1905]] ble hovedbygningen utbedret og modernisert, og kong [[Haakon VII]] og hans familie, og senere kong [[Olav V]], brukte den som fast sommerbolig. Da bygningen ble oppført i 1733 var denne byggingen svært hastverkspreget og det ble blant annet brukt tømmer som ikke var tilstrekkelig tørket. Bygningen fikk derfor tidlig omfattende råteskader. Senere ombygginger, restaureringer og oppussinger har ikke tatt hensyn til dette. Dette førte til at det ble nødvendig med en omfattende restaurering som ble påbegynt i 2004 og avsluttet høsten 2007. I denne prosessen ble også bærekonstruksjoner skiftet ut.

Eiendommen ble i [[2004]] overført til [[Norsk Folkemuseum]]. Kong [[Harald V]] sa fra seg bruksretten til gården og driftsbygningene, men beholdt hovedbygningen med tilhørende bygninger for tjenestepersonalet og park. Etter overdragelsen benevnes hovedbygningen «Bygdøy kongsgård», mens gårdsanlegget med tilhørende parkområder benevnes «Bygdø Kongsgård».{{tr}}

Til sine 70-årsdager i 2007 fikk [[Kong Harald V|kong Harald]] og [[dronning Sonja]] i presang fra [[Jens Stoltenbergs annen regjering|regjeringen]] restaurering og oppgradering av parkskogen [[Dronningberget]] som ligger nord på Bygdøy og hører til kongsgården. Bysten av grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og den sørgende løven er fullstendig renovert. Sæterhytten åpnet nyrenovert og tilbakeført til tiden rundt 1880 i mai 2011. Dronningberget er oppgradert med gruslagte «spadserganger» og informasjonsskilt i terrenget. Parkmessig er området også ryddet og oppgradert i tråd med gamle kart og tegninger.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
Monica Mørk og Ulf Holmene: ''Kong Christian Frederik og Paleet i Christiania og sommerresidensen på Ladegaardsøen'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, ''Capplen Damm 2014
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c26990/artikkel/vis.html?tid=27634 Kongehuset.no om Bygdø Kongsgård]
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/ Bygdø Kongsgård på norskfolkemuseum.no] {{Wayback|url=http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/ |date=20120321022713 }}
* {{Kulturminne|137450}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Frogner]]
[[Kategori:Norske kongelige eiendommer]]

Bygdøy kongsgård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5