Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:59:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:59
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: /* Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen 1898–1971 */ La på en blålenke.

2025-11-29T16:19:40Z

Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen 1898–1971: La på en blålenke.

Ny side

'''Byarkitektens''' kontor var i mange år en del av bygningsvesenet i [[Bergen]] med planlegging og oppføring av kommunale byggeprosjekter som hovedoppgave.

Stillingen ble etablert i 1898, men ble frem til 1924 benevnt ”[[Stadsarkitekt]]”. I perioden 1971–2017 eksisterte ingen slik stilling i Bergen, men den ble etablert på nytt i 2017.<ref name=":0">{{Kilde www|tittel=Hun er Bergens nye byarkitekt|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/01XeM/hun-er-bergens-nye-byarkitekt|verk=www.aftenposten.no|dato=2017-08-14|besøksdato=2025-11-29|språk=nb|fornavn=Foto: Arve|etternavn=Henriksen|sitat=Maria Molden mener ulike faggrupper må bli flinkere til å samarbeide for å skape gode byrom. Selv har hun brukt fysioterapeuter i sine byutviklingsprosjekter. [---] 46 år etter at P. E. Lingaas takket for seg, har vestlandshovedstaden igjen fått sin egen byarkitekt, den eneste i sitt slag i landets større byer. {{!}} – Jeg føler meg jo som en slags testpilot. Håpet er at alle norske kommuner skal få ansatt egne byarkitekter, slik at arkitekturfaget får lov til bidra sterkere i samfunnsbyggingen, sier hun.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|tittel=Hun er Bergens nye byarkitekt|url=https://www.bt.no/i/7aKv4|verk=www.bt.no|dato=2017-02-17|besøksdato=2025-11-29|språk=nb|forlag=Bergens Tidende|sitat=Maria Molden blir ny byarkitekt i Bergen. – Jeg tror ikke det er et poeng å stå imot utbyggere og politikere. Vi må samarbeide.}}</ref> I 2024 kunngjorde det sittende byrådet i Bergen at det hadde besluttet å legge ned Byarkitekten og [[Klimaetaten i Bergen|Klimaetaten]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkitektur.no/aktuelt/politikk/vil-legge-ned-byarkitekten-i-loepet-av-aaret/|tittel=Vil legge ned Byarkitekten i løpet av året|besøksdato=2024-08-14|dato=2024-04-24|forlag=Arkitektur.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.arkitektur.no/aktuelt/politikk/byarkitekten-i-bergen-legges-ned/|tittel=Byarkitekten i Bergen legges ned|besøksdato=2024-08-14|dato=2024-08-07|forlag=Arkitektur.no|sitat=Det har vært varslet lenge, men onsdag ettermiddag ble det offentlig kjent at Byrådet i Bergen vil legge ned Byarkitekten og Klimaetaten som selvstendige enheter. Flytting av etaten, inn under Plan- og bygningsetaten, vurderes fremdeles som en mulighet.}}</ref> Vedtaket innebar imidlertid ikke at byarkitektfunksjonen forsvant. Fra 1. oktober 2024 ble byarkitekten en del av kommunens plan- og bygningsetat, som leder for en ny byarkitektavdeling.<ref>{{Kilde www|tittel=Byarkitekten er flyttet inn til Plan- og bygningsetaten|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/bymiljo/byarkitekten-er-flyttet-inn-til-planog-bygningsetaten|verk=Bergen kommune|besøksdato=2025-11-29|språk=no|forlag=Bergen kommune|sitat=Fra og med 1. oktober er Byarkitekten en del av Plan- og bygningsetaten. Vi har fått en egen byarkitektavdeling, og besøksadressen er i Autogården. {{!}} Omorganiseringen ble vedtatt av byrådet i august i år. [---] Etatsdirektør Tarje Wanvik ser frem til å inkludere byarkitekten i virksomheten, og til å bruke den brede kompetansen deres inn i plan- og byggesaksbehandlingen på en enda bedre måte. {{!}} – Vi er veldig glade for å få Maria og hennes flotte medarbeidere til oss.}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Kan vi bygge oss ut av kriminalitet?|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/arkitektur-og-god-byutvikling-kan-forebygge-kriminalitet-1.17618714|verk=NRK|dato=2025-11-29|besøksdato=2025-11-29|språk=nb-NO|fornavn=Turi|etternavn=Grønbech|sitat=(Bildetekst:) Byarkitekt Maria Molden og daglig leder Jan Erik Rossow med en modell av Bergen. De peker mot de grå klossene, som forestiller den nye bydelen i Bergen, Dokken.}}</ref>

== Historikk ==
Stadsarkitekten var en videreføring av stillingen som kommunal bygningsinspektør, som ble opprettet i 1892 i påvente av ny bygningslov for Bergen og plassert direkte under Magistratens 1. avdeling, som på denne tid omfattet kommunens bygningsadministrasjon. Bygningsinspektøren skulle være kommunens sakkyndige i byggesaker, bl.a. som medlem og sekretær for kommunale byggekomiteer. Han var også den som sto for bygningskontroll under den hektiske spekulasjonsbølgen før byggekrakket i 1899, for øvrig samme år som Bergen fikk sin nye bygningslov. Loven satte strengere krav til byggemeldinger og la sterke restriksjoner på bygging og arealdisponering. Den kom til å gi bygnings- og reguleringsvesenet mange nye oppgaver.

Bergens første stadsarkitekt var [[Richard Tønnessen]]. Han ble allerede i 1902 [[stadskonduktør]], som var stadsarkitektens nærmeste overordnede. Da kommunen i 1919 opprettet en egen bygnings- og eiendomsadministrasjon, gikk Tønnessen videre i sin karriere og ble bygningsdirektør. Han ble senere også rådmann for bygningsvesenet.

I de første årene på 1900-tallet var det lite aktivitet, men rundt 1905 startet kommunen flere store prosjekter, blant annet biblioteksbygg og nytt sykehus. [[Kasper Hassel]], som i 1906 ble tilsatt som stadskonduktørens assistent og i 1910 fikk stillingen som stadsarkitekt, begynte arbeidet med slaktehus og skoler. Kommunal innsats på boligfeltet ble etter hvert også nødvendig, og i 1914 vedtok formannskapet å bygge [[Rothaugenkomplekset]], her også med Hassel som arkitekt.

Ved en omorganisering i 1919 ble stillingen lagt inn under Bygningsdirektøren og sideordnet [[Boligarkitekten, Bergen|Boligarkitekten]], en ny stilling opprettet for å ta hånd om kommunal boligbygging. Dette var et arbeidsfelt som etter bybrannen 1916 krevde ekstraordinære løsninger, og der både Stadsarkitekten og Boligrådets arkitektkontor ble involvert.

I 1924 var det tid for «forenkling» i bygningsvesenet, og Stadsarkitekten fikk kontorfellesskap med Boligarkitekten. Grensen mellom arbeidsområdene ble mer åpen, og navnet ble endret til Byarkitekt. En hektisk periode for kommunens egen byggevirksomhet var over. Stillingen som Boligarkitekt ble tatt vekk i 1936.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det full aktivitet igjen, på boligsiden med [[Husbanken]] og boligbyggelagene som samhandlingspartnere. Byarkitektens kontor ble styrket med en stilling for kontroll av byggeplaner og av bygging finansiert av Husbanken. Med de store barnekullene fulgte utbygging i nye bydeler, der byarkitekten kom sterkt inn som planlegger og arkitekt.

Opplysninger om Byarkitekten finnes i Byarkitektens arkiv, oppbevart ved [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]].

== Byarkitekter ==

=== Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen 1898–1971 ===
* 1898–1900: [[Richard Tønnessen]]
* 1901–1905: [[Th. Bjørnstad]]
* 1906–1909: Stillingen ble holdt vakant (stadsarkitektens assistent Kaspar Hassel ivaretok oppgavene)
* 1910–1947: [[Kaspar Hassel]]
* 1947–1947: S. Olsen
* 1947–1961: [[Eystein Michalsen]]
* 1961–1965: A. Schanke
* 1965–1971: [[P. E. Lingaas]]<ref name=":0" />

Bergen bys byarkitekt ble avviklet i 1972 da Bergen ble slått sammen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]].

=== Byarkitekter 2017– ===
I 2017 ble det på nytt etablert en funksjon som byarkitekt i Bergen, da Maria Molden ble ansatt i stillingen. På den tiden hadde ingen andre kommuner i Norge en byarkitekt.<ref name=":0" />

* 2017–: [[Maria Molden]]<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.arkitektur.no/aktuelt/arkitektur/jeg-heier-skikkelig-paa-dette-opproeret/|tittel=– Jeg heier skikkelig på dette opprøret|dato=2021-04-22|sitat=Det er et godt tegn at folk sier ifra om at det som bygges ikke er bra nok, mener byarkitekt i Bergen, Maria Molden, om Arkitekturopprøret. Men hun tror ikke det er arkitektene det står på.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
* Achen, Henrik von: Bygningsvesenet i Bergen 1830 - 1971, Bergen byarkivs skrifter 1983.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2008/02/05/byarkitekten/ Byarkitekten - oppslagsverket oVe], artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergen]]
[[Kategori:Byplanlegging i Norge]]

Byarkitekten i Bergen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: /* Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen 1898–1971 */ La på en blålenke.