Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:06:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:06
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: Fjernet Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark; La til Kategori:Kultur i Vestfold via HotCat

2023-10-22T18:45:25Z

Fjernet Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark; La til Kategori:Kultur i Vestfold via HotCat

Ny side

[[Fil:Oslo, Vikingskipshuset (17).jpg|thumb|«Buddha-bøtta» er ei [[keltisk]] [[bøtte]] fra det rike vikingtidsfunnet i [[Oseberghaugen]] ved Tønsberg. Kallenavnet skyldes figurene på hankebeslagene som minner om Østens framstillinger av [[Buddha]] i lotusstilling. Praktspannet er trolig lagd på Irland på 600–700-tallet. {{byline|Grzegorz Wysocki, 2018}}]]
'''«Buddha-bøtta»''', ofte mer nøytralt omtalt som '''«keltisk bøtte»''', er ei [[bøtte]] fra [[Osebergfunnet]] med to små mannsfigurer som overfladisk kan minne om tradisjonelle framstillinger av [[Buddha]]. Bøtta ble funnet ombord i «[[Osebergskipet]]», et vikingskip som ble gravd ut av [[Oseberghaugen]] ved [[Tønsberg]] i 1904. Haugen var ei [[skipsgrav]] fra [[vikingtida]] der to ukjente kvinnelik ble lagt i skipet sammen med mange dyr og svært rike gravgaver i år 834. [[Kunsthåndverk]]et på bøtta er annerledes enn [[osebergstil]]en på mye av det andre gravgodset, og den er trolig lagd på [[Irland]] på 600–700-tallet, i likhet med andre praktspann i funnet.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/oseberg-gjenstander/ Kulturhistorisk museum: Gjenstander fra Oseberggraven'']</ref><ref name="fineste"/><ref name="Oseberg 2 73"/>

==Utforming og opprinnelse==
Bøtta regnes blant [[kunsthåndverk]]et i funnet. Den er lagd i tre og metall og uvanlig godt bevart etter 1100 år i våt blåleire uten lufttilgang.<ref name="Oseberg 2 73"/> Spannet er 36 cm høy, satt sammen av 13 staver av [[barlind]] og utstyrt med tre glatte bånd og en hank av [[bronse]].<ref name="Oseberg 2 73">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1928 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403013 | side = 72–80}}</ref> De to ørene eller bronsebeslaga på hanken er pynta med hver sin «Buddhafigur». De stiliserte figurene har [[Den mongoloide rase|asiatiske ansiktstrekk]], korslagte bein og [[hakekors]]liknende ornamenter i [[emalje]] på brystet.<ref name="Oseberg 2 73"/>

[[Gabriel Gustafson]], professor i nordisk arkeologi og ansvarlig for Oseberg-utgravingene, og kollegene hans skal spontant ha kalt spannet «Buddhabøtten» da de så figurene for første gang.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403011 | side = 42}}</ref>

[[Siddharta Gautama]], den indiske prinsen som grunnla [[buddhismen]] omkring år 400 [[fvt.]], blir ofte portrettert sittende med beina over hverandre i meditativ [[lotusstilling]].<ref>[http://www.thebuddhagarden.com/blog/buddha-poses/ «Buddha Poses and Postures: The Meanings of Buddha Statues»], ''The Buddhagarden''</ref> Hakekors eller [[svastika]]er er et flere tusen år gammelt dekorelement og [[lykkesymbol]] som er særlig kjent fra kulturer i Asia, men også fra mange steder i Europa.

Figurornamentikken på bøtta har imidlertid keltisk opprinnelse, og spannet er antakelig lagd på De britiske øyer på 600- eller 700-tallet.<ref name="fineste">[https://www.aftenposten.no/norge/i/PoWmp/Dode-keltere-pa-Norges-fineste-botte Aftenposten 2006: ''Døde keltere på Norges fineste bøtte'']</ref> Det er ukjent om bøtta kom til Norge derfra som [[plyndring]]sgods, gave eller handelsvare.<ref>{{Kilde www |url=http://www.unimus.no/foto/imageviewer.html#/?id=13130239&type=jpeg |tittel=Utstilingstekster i Kulturhistorisk museum 2014 |besøksdato=2019-01-21 |arkiv-dato=2019-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190117014436/http://unimus.no/foto/imageviewer.html#/?id=13130239&type=jpeg |url-status=død }}</ref><ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/skal-vi-beholde-vikingernes-tyvekoster videnskab.dk 2011: ''Skal vi beholde vikingernes tyvekoster?'']</ref>

[[Kelterne]] har hatt ritualer der unge menn har blitt [[ofring|ofra]] i religiøse ritualer.<ref name="fineste"/> Kroppene deres skal ha blitt tørka ut og stilt opp med rett rygg og korslagte bein, som figurene på bøtta, for å være budbringere med bønner fra menneskene til naturåndene.<ref name="fineste"/>

Bøtta og andre gravgaver fra Osebergfunnet ble stilt ut i [[Universitetets Oldsaksamling|Oldsaksamlingen]] i [[Historisk Museum]] på Tullinløkka i Oslo fra 1912.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403011 | side = 119}}</ref> I 1957 ble mange av gjenstandene flytta til en ny utstillingsfløy på Vikingskiphuset.

<gallery widths=170>
File:Exhibition in Viking Ship Museum, Oslo 03.jpg|«Buddha-bøtta» (til venstre) er utstilt i [[Vikingskiphuset]] på Bygdøy i Oslo sammen med «[[Osebergskipet]]» og andre bruksgjenstander og praktsykker fra [[Osebergfunnet]].{{byline|Grzegorz Wysocki, 2007}}
File:Oslo, Vikingskipshuset (18).jpg|Formspråket i ornamentikken tyder på at bøtta har [[Keltere|keltisk]] opphav.<ref name="fineste"/> Hakekorsdekoren på figuren viser et tegn som er kjent over store deler av verden.
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[http://www.unimus.no/foto/#/search?q=buddha*%20bøtte* Bildetreff på søkeordet «buddha bøtte» i Universitetsmuseenes fotoportal] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=buddha*%20bøtte* |date=20200222064549 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske artefakter i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Vestfold]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Tønsbergs historie]]
[[Kategori:Norske skulpturer]]
[[Kategori:Kelterne]]

Buddha-bøtta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: Fjernet Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark; La til Kategori:Kultur i Vestfold via HotCat