Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T19:58:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:58
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

2023-11-23T10:31:26Z

bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

Ny side

{{Norges historie}}
'''Bronsealderen i Norge''' er perioden fra ca. 1700 fvt.–500 fvt. kan deles i 6 perioder: Eldre bronsealder I til III, og yngre bronsealder IV til VI.

* '''Eldre bronsealder''' (1700-1100 fvt.) (Per. I. 1700-1500 fvt. Per. II. 1500-1300 fvt. Per. III. 1300-1100 fvt.)
* '''Yngre bronsealder''' (1100-500 fvt.) (Per. IV. 1100-900 fvt. Per. V. 900-600 fvt. Per. VI. 600-500 fvt.)

== Kremasjon blir enerådende ==
Skillet mellom eldre og yngre bronsealder er lagt til 1100 fvt.<ref name="Boyle-105" /> Tidligere gravla man de døde. Overgangen til kremasjonen kan skyldes at det var [[ild]] som omgjorde det døde [[metall]]et til vakre [[bronse]]gjenstander, og at dette skapte forestillingen om at den døde kroppen måtte gjennom ild for å frigjøre [[sjel]]en, kanskje til gjenfødsel{{tr}}. En annen viktig begivenhet rundt 1100 fvt. Produksjonen ble forlagt til [[Sveits]], men dette kobberet holdt langt dårligere kvalitet. [[Tinn (grunnstoff)|Tinn]] fra [[Cornwall]] var etterspurt i hele bronsealderen og senere, og da tinnforekomstene i [[Spania]] til sist var oppbrukt, var det kunnskapen om Cornwalls tinn som fikk [[Romerriket]] til å gjøre [[invasjon]] i [[England]].<ref name="Boyle-102" /> Men da [[jern]] overtok for bronse, skyldtes det nok til dels at bronsens kvalitet var for nedadgående, for selv om hvem som helst kunne utvinne jern fra [[malm]]en i [[myr]]ene når de kjente fremgangsmåten, krever jernsmelting atskillig større teknisk kompetanse enn bronsestøping.<ref name="Boyle-118" />

== Samfunnet i bronsealderen ==
[[Fil:Bronze Age boats.png|thumb|left|Helleristninger som avbilder langskip fra bronsealderen, lokalisert i Bardal i [[Steinkjer]], 64°N.]]
I bronsealderen ble samfunnet mer organisert og lagdelt enn i [[steinalder]]en. Det vokste fram en «høvdingklasse» som hadde nære forbindelser med Sør-[[Skandinavia]], og trolig lenger unna: Mange av motivene vi gjenkjenner fra norske og svenske helleristninger, opptrer også i [[Val Camonica]] i [[Brescia]] i [[Italia]]. Bosetningene ble mer permanente, og folk tok i bruk hest og [[ard]]. De rike skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i [[langhus (bygning)|langhus]], og ble ofte gravlagt i [[gravhaug]]er.
I bronsealderen økte bruken av [[kokegrop]] som tilberedningsmetode for mat. Enkelte av de største langhusene fra bronsealder har hatt kokegrop inne, men de fleste kokegropene var plassert utendørs. Det er funnet spor av brente dyreben i kokegroper i Norge som sannsynligvis stammer fra [[storfe]], noe som er et tegn på at folk i større grad hadde begynt å holde [[husdyr]].<ref name=NH>[[Norgeshistorie.no]], Knut Ivar Austvoll, [https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/makt-og-politikk/0321-maltider-og-politiske-allianser-i-bronsealder.html «Måltider og politiske allianser i bronsealderen»]. Hentet 9. aug. 2017.</ref>

== Fremstilling av bronse ==
[[Bronse]] er en blanding av [[kobber]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Ingen av disse [[metall]]ene finnes i [[Norge]] i store forekomster. De rikeste høvdingene dro på handels- eller krigerferd nedover i [[Europa]], der de byttet til seg bronse fra Sør-Europa med skinn, horn og pels fra Norge. De fineste bronsesmykkene og gjenstandene vi har funnet i Norge, mener arkeologene er nok importert, mange fra kultursentre i Sentral-Europa. Danske smeder ble tidlig dyktige mestre i håndverket, og de fineste bronselurene er laget der. Nordmenn lærte etterhvert å støpe bronsegjenstander selv, og restene av bronsesmier er bl.a. ble funnet på [[Hunnfeltene|Hunn]] i [[Østfold]] under utgravninger.<ref name="Hunn" /> Denne var i virksomhet ca. 1300 - 700 fvt. Blant annet ble det støpt [[spyd]]spisser på Hunn.

De smeltet først bronsen, og helte den deretter over i en klebersteinsform. Kobber er et mykt metall. Det kunne derfor ikke brukes som redskap eller våpen. Men herdet av tinn, kunne bronsen anvendes til gjenstander som våpen, smykker, [[øks]]er og [[lur]]er, selv om noen av disse ble laget kun for seremonielt bruk.

== Religion og kultur ==
Menneskene i bronsealderen tilba [[solen]] som en guddom. Dette hadde de lært på handelsferdene, eller hadde brakt med seg under innvandring. Solen gir lys og varme, jager bort vintermørket og gir nytt liv til [[natur]]en. Bronsefargen har også noe av solkraften i seg. Den ytterste delen av en bronselur ble formet som en solskive.

I bronsealderen hadde de ikke skrifttegn, men de risset inn bilder i fjellet eller på heller, [[helleristninger]]. Bildene viser mennesker som dyrket jorda. Handelsfolk risset inn lange båter med mange mennesker som rodde. Det finnes en del funn fra denne perioden i Norge, særlig fra Østfold, [[Rogaland]] og [[Nord-Norge]].

==Referanser==
<references>
<ref name="Boyle-105">Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 105), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>
<ref name="Boyle-102">Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 102)</ref>
<ref name="Boyle-118">Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 118)</ref>
<ref name="Hunn">[http://openlibrary.org/b/OL1494406M/Gravplassen_Hunn_i_Østfold Gravplassen Hunn i Østfold]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/ ''2400–500 fvt.: bronsealder''], hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/teknologi-og-okonomi/0307-det-forste-metallet.html ''Det første metallet''], artikkel om metallfunn i Norge i bronsealderen
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/kommunikasjon-og-kunnskap/0310-nye-teknologier-nye-tankesett.html ''Ny teknologi, nye tankesett''], artikkel om håndverk i Norge i bronsealderen
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/hus-og-hjem/0305-bronsealderbondenes-hus.html ''Bronsealderbøndenes hus''], artikkel om arkitektur og bosetning i Norge i bronsealderen
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/makt-og-politikk/0311-for-mange-hovdinger-og-for-fa-undersatter.html ''For mange høvdinger og for få undersåtter?''], artikkel om de politiske forholdene i Norge i bronsealderen
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/mennesker/0303-et-tapt-sprak.html ''Et tapt språk''], artikkel om språket i Norge i bronsealderen

{{Emner om Norge}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske perioder]]
[[Kategori:Bronsealderen]]
[[Kategori:Norges historie etter periode]]

Bronsealderen i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}