Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-10T03:47:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2026 kl. 03:47
(Ingen forskjell)

~2024-23787: Satt inn en "R" der det manglet en "R"

2024-12-06T20:57:48Z

Satt inn en "R" der det manglet en "R"

Ny side

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Brom
| symbol = Br
| atomnummer = 35
| utseende = rødbrun væske
| gruppe = 17
| periode = 4
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[halogen]]
| atomvekt = 79,904 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 115 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 94 pm
| kovalent radius = 114 pm
| van der Waal-radius = 185 pm
| elektronkonfigurasjon = [[[argon|Ar]]] 4s2 3d10 4p5
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 7
| oksidasjonstilstander = 1, 5
| krystallstruktur = ortorombisk
| stofftilstand = væske
| smeltepunkt = −7,2 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 58,8 °C
| molart volum = 19,78 · 10−6 [[Kubikkmeter|m³]]/[[mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 3 102,8 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet =
| kritisk temperatur = 588 [[Kelvin|K]]
| kritisk trykk = 10,34 [[Pascal (enhet)|MPa]]
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme = 15,438 kJ/mol
| smeltevarme = 5,286 kJ/mol
| damptrykk = 5,8 kPa ved 280,1 K
| lydfart = 135 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,96
| spesifikk varmekapasitet = 480 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 0,122 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 1 139,9 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 2 103 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3 470 kJ/mol
}}
'''Brom''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Br''' og [[atomnummer]] 35. [[Atommasse]]n (u) er 79,904.

== Historie ==
Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren [[Antoine-Jérôme Balard]] i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren [[Justus von Liebig]] fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.

Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av [[gresk]] βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).

[[Fil:Electron shell 035 Bromine.svg|thumb|left|Bromatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Brom er en tung rødbrun væske som tilhører [[halogen]]ene, og er sammen med [[kvikksølv]] det eneste grunnstoffet som er flytende ved [[romtemperatur]]. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl '''Br'''2, og avgir en stikkende rødlig damp som er [[gift]]igere enn [[klor]]. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, [[metanol]] og [[eddiksyre]]. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.

Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (unntatt [[platina]] og [[tantal]]), spesielt sammen med vann.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende brom består av to stabile [[isotop]]er: 79'''Br''' (50,69 %) og 81'''Br''' (49,31 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 77'''Br''' med [[halveringstid]] 57,036 timer, 82'''Br''' med halveringstid 35,3 timer, 76'''Br''' med halveringstid 16,2 timer, 80m1'''Br''' med halveringstid 4,4205 timer, 83'''Br''' med halveringstid 2,4 timer, og 75'''Br''' med halveringstid 1,61 time. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Br_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for brom] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Br_iso.htm |date=20080503105420 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7726-95-6

== Forekomst ==
[[Fil:Brom amp.jpg|thumb|left|100px|Rent brom]]
Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-[[Salt (kjemisk forbindelse)|salt]]er i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 [[Parts per million|ppm]]). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra [[Dødehavet]] (som inneholder 50 000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bromid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-[[anion]]ene til brom ved hjelp av klorgassen.

I 2007 ble det på verdensbasis produsert omkring 556 000 [[tonn]] brom, med [[USA]] (235 000 tonn) og [[Israel]] (200 000 tonn) som de største produsentene. Verdens utvinnbare brom-reserver er tilnærmet ubegrenset. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/bromine/mcs-2008-bromi.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
Brom brukes blant annet i [[Bromerte flammehemmere|flammehemmende]] stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig [[bensin]], men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på [[ozonlaget]] fases det ut (Jfr. [[Montrealprotokollen]]).<ref>{{Kilde www |url=http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf |tittel=UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf) |besøksdato=2008-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080510061155/http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf |arkivdato=2008-05-10 |url-status=død }}</ref>
Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir.

== Se også ==
*[[Bromerte flammehemmere]]
*[[Fotografisk film]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
[https://web.archive.org/web/20160404232120/http://www.miljostatus.no/Bromerte-flammehemmere/ Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]

Brom - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-23787: Satt inn en "R" der det manglet en "R"