Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T09:02:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:02
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Rettet lenkemål.

2025-12-05T15:08:43Z

Rettet lenkemål.

Ny side

'''Brageteateret''', egentlig [[Gymnasiesamfunn|Gymnasiesamfunnet]] [[Brage]]s [[teater]], er et skoleteater opprettet 1879. Det er et av Norges lengstlevende skoleteatre. I flere perioder var Brageteateret den institusjonen som sikret kontinuiteten i [[Halden]]s gamle teatertradisjon<ref>Parmer s.193</ref>.

Brageteateret i Halden må ikke forveksles med [[Brageteatret|Brageteatret i Drammen]], som er et nyere, profesjonelt teater.

== Navnet «Brage» ==
Gymnasiessamfunnet, og følgelig også teateret, har navn etter den [[Norrøn mytologi|norrøne guden]] [[Brage]], som var guden for diktning og [[Skald|skaldekunst]] og svært veltalende.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Brage|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Brage|besøksdato=2018-01-08|dato=2014-09-29|språk=no}}</ref>[[File:Annonse i Fredrikshalds Tilskuer 1907.jpg|thumb|Annonse for Brageteatrets aftenunderholdning i Fredrikshalds Tilskuer, julen 1907]]

== Skolen ==
Halden fikk etablert [[Fredrikshalds lærde og realskole]] i 1850. Skolen ble inndelt i [[middelskole]] og [[gymnasium]] fra 1869.<ref>Nordheim</ref> Tre år senere, i 1872, ble den første gymnasiastforestillingen vist i [[Fredrikshalds teater]].<ref>Parmer s.193</ref>

== Gymnasiesamfunnet ==
Gymnasiesamfunnet Brage ble formelt stiftet i 1879, etter modell av tidens populære [[studentersamfunn]].<ref>Dietz s.25</ref>, Samfunnet formål var å arrangere debattkvelder, selskapelighet og kulturaktivitet, slik studentersamfunnene også gjorde. Ifølge vedtektene var samfunnet åpent for elever ved [[Halden off. høgre almenskole]]<ref>Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.</ref>.

Til å begynne med var samfunnet en litterær og politisk diskusjonsklubb. I 1881 tok Brage standpunkt i striden om hvorvidt [[Bjørnstjerne Bjørnson]] egnet seg til å avduke monumentet over [[Henrik Wergeland]]. Bragistene konkluderte med at Bjørnson var oppgaven verdig, og sendte straks et telegram til [[Verdens Gang]]. Telegrammet kom på trykk i avisen. Dette førte til et dementi fra skolens rektor, som så det hele som guttestreker. Redaktøren i Oslo-avisa [[Dagen]], [[Jacob Bull]], innledet deretter en kampanje mot rektoren i [[Fredrikshald]] og dennes «Tyranni»<ref>Dietz s.33-37</ref>.

I [[1883]] holdt Brage sin første teaterforestilling. På programmet stod skuespillet [[Den tredje|''Den tredje'']] av [[Jens Christian Hostrup]] og [[Kusine Lotte]] av [[Christian Molt Wengel]]. Skuespillertruppen ble snart supplert med kor og orkester.<ref>Dietz s.58-59</ref> I tillegg til debattene og de kulturelle aktivitetene, holdt Brage et årlig ball, Brageballet.<ref>Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.</ref>

== Teatergruppen ==
I 1910 ble samfunnet åpnet for kvinnelige medlemmer, og det samme året flyttet teatergruppen inn i [[Fredrikshalds teater]], som rommer en av Norges eldste teatersaler.<ref>Parmer s.195</ref>

Fram til [[1932]] hadde Brageteaterets forestillinger en meget bestemt form. De besto av
* en [[ouverture]], etterhvert Brages egen «[[festintrade|festintrade»]] komponert av [[Konrad Grimstad]],
* [[prolog]] skrevet for anledningen,
* to korte teaterstykker: en- eller toaktere,
* musikalske mellomspill mellom hver akt og
* en slutningssang.<ref>Dietz s.59. Brages program.</ref>
Denne ytre formen var noe Brage hadde arvet fra en enda eldre teaterinstitusjon: [[Det dramatiske Selskab]]<ref>Parmer s.196.</ref>.

Fra [[1933]] gikk Brage over til å spille helaftens forestillinger, men man fortsatte skikken med prolog og orkestermusikk i pausen, i alle fall til [[1963]].<ref>Brageteaterets program 1934-1963</ref> Under [[andre verdenskrig]] ble driften av gymnasiesamfunnet forbudt av okkupasjonsmakten, men i [[1946]] startet man på ny frisk, med [[syngespill]]et [[Fjeldeventyret|''Fjeldeventyret'']], komponert av [[Waldemar Thrane]].<ref>Smaalenenes Amtstidende, januar 1946</ref>

I [[1949]], fortsatt i den nære etterkrigstiden, spilte Brageteateret [[Om et folk vil leve|''Om et folk vil leve'']] av [[Axel Kielland]]. Det var første gangen Brage framførte et rent drama uten elementer av lystspill eller komikk. [[Vidar Parmer]] skrev om oppsetningen:
<blockquote>
De enkelte skuespillerprestasjoner var kanskje ikke store, men stykket gjorde like fullt et sterkt inntrykk på oss som var til stede og for hvem krigstiden sto klart i erindringen. Spesielt virkningsfull var sluttscenen da de arresterte ble ført ut … og publikum satt som fjetret og hørte på skrittene som døde hen.<ref>Parmer s. 196</ref>
</blockquote>

På [[1960-tallet]] døde mange av samfunnets aktiviteter ut, men teaterdriften fortsatte under ledelse av en selvstendig teaterkomite.

Ambisjonene vokste gradvis, og de lette lystspillene kunne veksle med stykker av [[Oscar Braathen]], [[George Bernard Shaw]], [[Bing & Bringsværd]] eller [[Max Frisch]].<ref>Smaalenenes Amtstidende, Brages program 1950-2000.</ref> I [[1994]] satte Brage opp en nydramatisering av et stykke av bysbarnet [[Sven Elvestad]], med regihjelp fra [[Scenekunst Østfold|Østfold Teaterverksted]].<ref>Halden Arbeiderblad, Januar 1994</ref>

=== Scene ===
Brageteateret har i mesteparten av sin levetid spilt sine forestillinger på [[barokk]]scenen i Fredrikshalds teater, men i 1975 var teateret så nedslitt at det måtte stenges for en omfattende restaurering. Fra 1976 til 1982 ble Brageteaterets forestillinger spilt i Remmenaulaen, et lokale som [[Halden Lærerhøgskole]] og gymnaset, på det tidspunktet kalt Christian August videregående skole, delte.<ref>Brages program 1983</ref> I denne perioden spilte Brage flere store musikkteaterforestillinger.<ref>Brages program 1978-1980</ref>
=== Notable «bragister» ===
*[[William Nygaard d.e.]] (1865–1952) forlegger og partileder
*[[Egil Hjorth-Jenssen]] (1893–1969), skuespiller og teatersjef
*[[Otto Carlmar]] (1902–1987), norsk filmprodusent
*[[Elisabeth Dored]] (1908–1972), forfatter, kunstner og krigskorrespondent
*[[Gunnar Olram]] (1908–2001), skuespiller og instruktør
*[[Ole-Jørgen Nilsen]] (1936–2008), skuespiller
*[[Mona Wiig]] (1944–) teaterviter og forsker
*[[Sylvia Rauan]] (1965–), svensk skuespiller
*[[Harald Rønneberg]] (1973–), talkshowvert og komiker

=== Brageteaterets oppføringer ===

* 1883 [[Den tredje|''Den tredje'']] av [[Jens Christian Hostrup]] og [[Kusine Lotte]] av [[Christian Molt Wengel]]
* 1884 [[Den gamle elsker|''Den gamle elsker'']] av Hostrup og [[Ingvald Enersen]] av [[Harald Schmidt]]

* 1887 [[Når man har bispen til morbror|''Når man har bispen til morbror'']]
* 1895 [[Soldaterløier|''Soldaterløier'']] av Hostrup
* 1896 ''Den tredje'' av Hostrup og [[Daleby prestegaard|''Daleby prestegaard'']]

* 1899 [[Ingvald Enersen|''Ingvald Enersen'']] av H. Schmidt
* 1900 ''Når man har bispen til morbror''
* 1901 [[Om forladelse|''Om forladelse'']] av [[Erik Bøgh]]

* 1903 ''Den tredje'' av Hostrup

* 1907 [[Hier spricht man Deutsch|''Hier spricht man Deutsch'']] og [[Kavaleriechok|''Kavaleriechok'']] av Schmidt

* 1909 ''Ingvald Enersen'' av Schmidt og [[Et uhyre|''Et uhyre'']]

* 1911 [[Den rike onkel|''Den rike onkel'']] og [[Othello i provinsen|''Othello i provinsen'']], Parodi-farce i 1 akt av [[Holger Gleesen]]
* 1912 [[I pensionatet|''I pensionatet'']] av [[Martin Kok]] og [[Verdens Herkules|''Verdens Herkules'']] av [[Adolph Rocke]] og [[Robert Watt]]
* 1913 [[Et løfte|''Et løfte'']] av [[C.A. Gørner]] og [[Efter karnevalet|''Efter karnevalet'']] av [[Charles-Guillaume Etienne]]
* 1914 [[Trine i stuearrest|''Trine i stuearrest'']]'', Vaudevillespøg i 1 Act'' av [[Daniel Julius Hansen]] og [[En glad sjel|''En glad sjel'']]
* 1915 [[Hr. sakfører|''Hr. sakfører'']] av [[Hans Wiers-Jenssen|Wiers-Jensen]] og [[Koleriksen|''Koleriksen'']] av [[B. Dahl]]
* 1916 [[Til sæters|''Til sæters'']] av [[Claus Pavels Riis|C. P. Riis]] og [[Lille Nitouche|''Lille Nitouche'']] av [[Peter Raun Fristrup]] og [[På hybelen|''På hybelen'']] av [[Adam Hiorth]]
* 1917 ''[[En fix idé]] Lystspil i 1 Act'' av [[William E. Bloch]] og [[N. Bøgh]] og [[Når enden er god|''Når enden er god'']]
* 1918 [[Ah|''Ah'']] av Schmidt og [[Et forskrekkelig Pikebarn|''Et forskrekkelig Pikebarn'']] av [[Erik Bøgh]]
* 1919 [[Om forladelse|''Om forladelse'']] av Bøgh og [[Når 101 er ute|''Når 101 er ute'']]
* 1920 [[På Fredrikssten|''På Fredrikssten'']] og [[Geniet fra Ods herred|''Geniet fra Ods herred'']] av Bøgh
* 1921 [[Tre for en|''Tre for en'']] av Bøgh og [[I Amors kontortid|''I Amors kontortid'']] av [[Holger Gundelach]]
* 1922 [[Grammofonen|''Grammofonen'']] og [[Feil etage|''Feil etage'']]
* 1923 [[Høie gjester|''Høie gjester'']] og [[De to døve|''De to døve'']] av [[Jules Moinaux]]
* 1924 [[Sommergjester|''Sommergjester'']] og [[Vekkeruret|''Vekkeruret'']]
* 1925 [[Olsen kommer|''Olsen kommer'']] og ''På hybelen'' av Hiorth
* 1926 [[En glad sjel |''En glad sjel'']] og ''Ingvald Enersen'' av H. Schmidt
* 1927 [[Svigerfar kommer|''Svigerfar kommer'']] og [[Hr. sakfører.|''Hr. sakfører.'']] av Wiers-Jensen
* 1928 [[På krigsstien|''På krigsstien'']] og [[Pappa har gitt lov|''Pappa har gitt lov'']] av [[Rudolf Krause]]
* 1929 [[I civilt antrekk|''I civilt antrekk'']] av [[Gustav Kadelburg]] og [[Jan Anders og Lars Anders|''Jan Anders og Lars Anders'']] av [[Gösta af Geijerstam]]
* 1930 [[Nerveklinikken|''Nerveklinikken'']] og [[Kjærleik paa Lykteland|''Kjærleik paa Lykteland'']]
* 1931 ''[[Når ektemenn filmer]], Lystspill-farce i 3 akter'' og ''[[Formaal ekteskap]], Folkelivsbilleder i 2 akter''
* 1932 ''[[Valgkandidaten]], Komedie i 2 akter'' av [[Egil Hjorth-Jenssen]] og ''[[Når to blir ett]], Lystspill i 3 akter''
* 1933 ''[[Sportsdilla]], Bygdekomedie i 3 akter'' av [[Stein Balstad]]
* 1934 ''[[På glattis]], Lystspill i tre akter'' av [[Arnold og Bach]]
* 1935 ''[[Dansen på Brottskjær]], Folkespill i tre akter'' av [[Hjalmar Harriston]]
* 1936 ''[[Cocktail]], Komedie i tre akter'' av [[Leslie Howard]]
* 1937 ''[[Hans sjæls venninne]], Farse i tre akter'' av [[Avery Hopwood]]
* 1938 ''[[Halte-Lena og Blingse-Per]], Folkekomedie i 4 akter'' av [[Ernst Fastbom]]
* 1939 ''[[Willys kone]], Muntert familiestykke i tre akter'' av [[Max Reimann]] og [[Otto Schwartz]]
* 1940 ''[[Ridder uten rustning]], Kriminalkomedie i 3 akter'' av [[Eric Forbes Boyd]]

* 1946 [[Fjeldeventyret|''Fjelleventyret'']], av [[Henrik Anker Bjerregaard]]
* 1947 [[Frieri (skuespill)|''Frieri'']], farse i én akt av [[Anton Tsjekov]] og [[Blåpapiret|''Blåpapiret'']], komedie i én akt av [[Helge Krog]]
* 1948 [[Det Store Spørsmål|''Det Store Spørsmål'']] av [[Finn Bø]]
* 1949 [[Om et folk vil leve|''Om et folk vil leve'']], skuespill i tre akter av [[Axel Kielland]]
* 1950 [[Godvakker Maren|''Godvakker Maren'']], folkekomedie i tre akter av [[Oskar Braaten]]
* 1951 [[Ønskekvisten|''Ønskekvisten'']], farse i tre akter av [[Nils Kjær]]
* 1952 ''[[Pygmalion (skuespill av George Bernard Shaw)|Pygmalion]]'', komedie i fem akter av [[George Bernard Shaw]]
* 1953 [[Den rene skjære sannhet|''Den rene skjære sannhet'']] av [[H. Montgomery Hyde]]
* 1954 [[Kommer du Elsa|''Kommer du Elsa'']] av [[Victor Borg]]
* 1955 [[Hvem er min kone|''Hvem er min kone eller Min sønn millionæren'']], lystspill i to akter av [[Odd Bang-Hansen]]
* 1956 [[Det ble en gutt|''Det ble en gutt'']], folkekomedie i tre akter av [[Arnold og Bach]]
* 1957 [[Fra asken i ilden|''Fra asken i ilden'']], komedie i tre akter av [[Francis Swann]]
* 1958 [[Fra 9 til 4|''Fra 9 til 4'']], Lystspill i tre akter av [[Lill Herlofsen Bauer]]
* 1959 [[Piken i bilen|''Piken i bilen'']], av [[Avery Hopwood]]
* 1960 [[Strømpebåndet|''Strømpebåndet'']], Farse i tre akter av Hopwood
* 1961 ''[[Bestseller (skuespill)|Bestseller]]'', lystspill i to akter av [[Basil Thomas]]
* 1962 [[10 små negerbarn|''10 små negerbarn'']], dramatisert kriminalroman i tre akter av [[Agatha Christie]]
* 1963 [[Arsenikk og gamle kniplinger|''Arsenikk og gamle kniplinger'']], Lystspill i tre akter av [[Joseph Kesselring]]
* 1964 [[Jeg drepte|''Jeg drepte'']] av [[Victor Borg]]
* 1965 ''[[På solsiden (skuespill)|På solsiden]]'' av [[Helge Krog]]
* 1966 ''[[Den spanske flue]]'' av Arnold og Bach
* 1967 [[Du har lovet meg en kone|''Du har lovet meg en kone'']], komedie i tre akter av Finn Bø
* 1968 [[Barbent i parken (skuespill)|''Barbent i parken'']], lystspill i tre akter av [[Neil Simon]]
* 1969 [[Toreadorvalsen|''Toreadorvalsen'']], farse av [[Jean Anouilh]]
* 1970 [[Byen vår|''Byen vår'']], skuespill i tre akter av [[Thornton Wilder]]
* 1971 ''[[Pygmalion (skuespill av George Bernard Shaw)|Pygmalion]]'' av [[George Bernard Shaw]]
* 1972 [[Å miste et romskip|''Å miste et romskip'']] av [[Bing og Bringsværd]]
* 1973 [[Smeltedigelen (skuespill)|''Smeltedigelen'']] av [[Arthur Miller]]
* 1974 [[Et farlig hus|''Et farlig hus'']] av [[André Bjerke]] og [[Odd Eidem]]
* 1975 [[Du kan ikke ta det med deg|''Du kan ikke ta det med deg'']] av [[Moss Hart]] og [[George S. Kaufmann]]
* 1976 ''[[Den farlige leken|Karusell]]'' av [[Alex Brinchmann|Alex Brinchman]]
* 1977 [[Andorra (skuespill)|''Andorra'']] av [[Max Frisch]]
* 1978 [[Alice i underverdenen|''Alice i underverdenen'']] av [[Klaus Hagerup]]
* 1979 [[Kuler i solnedgangen|''Kuler i solnedgangen'']] av Hagerup
* 1980 [[Ai ai for en artig krig|''Ai ai for en artig krig'']] av [[Charles Chilton]]
* 1981 ''[[Neshornet (skuespill)|Neshornet]]'' av [[Eugène Ionesco]]
* 1982 ''Arsenikk og gamle kniplinger'' av Kesselring
* 1983 [[De kaller oss pøbler|''De kaller oss pøbler'']] av Hagerup
* 1984 [[Under byens gater|''Under byens gater'']] av [[Peer A. Turau]]
* 1985 [[Melodien som forsvant|''Melodien som forsvant'']] av [[Kjeld Aabel]]
* 1986 ''Den spanske flue'' av Arnold og Bach
* 1987 ''[[Charleys tante]]'' av [[Brandon Thomas]]
* 1988 ''[[Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe (scene)|Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe]]'' av [[Jack Popplewell]]
* 1989 [[Piken i bilen|''Piken i bilen'']] av [[Avery Hopwood]]
* 1990 [[Tante Jutta fra Calcutta|''Tante Jutta fra Calcutta'']] av [[Max Reimann]] og [[Otto Schwartz]]
* 1991 [[Det går i familien |''Det går i familien'']] komedie av [[Ray Cooney]]
* 1992 [[Musefella|''Musefella'']] av [[Agatha Christie]]
* 1993 ''Barbent i parken'' av Neil Simon
* 1994 [[Cirkus i Fredrikshald|''Cirkus i Fredrikshald'']] av [[Sven Elvestad]] og [[Gudmund Groven]]
* 1995 [[En midtsommernattsdrøm|''En midtsommernattsdrøm'']] av [[William Shakespeare]]
* 1996 [[Naken Kvinne med Fiolin|''Naken Kvinne med Fiolin'']] av [[Noel Coward]]
* 1997 [[Geografi og kjærlighet|''Geografi og kjærlighet'']] av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
* 1998 [[Helligtrekongersaften (skuespill)|''Helligtrekongersaften eller hva du vil'']] av [[William Shakespeare]]
* 1999 [[Den skallede sangerinnen|''Den skallede sangerinnen'']] av [[Eugène Ionesco]]
* 2000 [[Panikk på Halden sykehus|''Panikk på Halden sykehus'']] etter Cooney
* 2001 [[Kan det være noe hun har spist|''Kan det være noe hun har spist'']] av [[Andreas Markusson]]
* 2002 [[Olsen's Årnesentral|''Olsen's Årnesentral'']] av [[Torben Nielsen]]
* 2003 [[Arven vår|''Arven vår'']]
* 2004 ''Tante Jutta fra Calcutta'' av Reimann og Schwartz

* 2006 ''Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe'' av Popplewell
* 2007 [[Hytt og pine|''Hytt og pine'']]
* 2008 ''Olsens Årnesentral'' av Nielsen

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{kilde bok|forfatter=Parmer, Vidar|tittel=Teater på Fredrikshald|utgivelsesår=1967}}
{{Autoritetsdata}}
* {{kilde bok|forfatter=Dietz, Bjarne Lisling (red)|tittel=Gymnasiesamfundet «Brage» : 1879 -16. februar - 1929 : en 50-aars historikk|utgivelsesår=1929}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Nordheim, Svein|tittel=Prins Christian Augusts Minde – Fredrikshalds lærde Skole|url=http://ostfold1814.no/temaer/lokaliteter/prins-christian-augusts-minde-fredrikshalds-laerde-skole/|besøksdato=2016-04-09|arkiv-dato=2016-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160421181010/http://ostfold1814.no/temaer/lokaliteter/prins-christian-augusts-minde-fredrikshalds-laerde-skole/|url-status=yes}}

[[Kategori:Norske amatørteatre‎]]
[[Kategori:Kultur i Halden]]
[[Kategori:Haldens historie]]
[[Kategori:Norske skoleteater]]
[[Kategori:Etableringer i 1879]]

Brageteateret i Halden - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Rettet lenkemål.