Brødretomten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:08:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:08
(Ingen forskjell)

~2026-21598-24 på 8. apr. 2026 kl. 12:30

2026-04-08T12:30:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{koord\|60\|24.812\|N\|5\|19.413\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}		{{koord\|60\|24.812\|N\|5\|19.413\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}
	[[~~File~~:Brødretomten.jpg\|thumb\|Brødretomten{{foto\|David40226543}}]]		[[Fil:Brødretomten.jpg\|thumb\|Brødretomten{{foto\|David40226543}}]]
	[[~~File~~:Slaget på Københavns red Brødretomten.jpg\|thumb\|[[Johan Georg Müller]]s veggmaleri ~~som framstiller~~ [[Angrepet på Københavns red\|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']]]]		[[Fil:Slaget på Københavns red Brødretomten.jpg\|thumb\|[[Johan Georg Müller]]s [[veggmaleri]] [[Angrepet på Københavns red\|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']].]]
	'''Brødretomten''' er et [[Lyststeder i Bergen\|lyststed]] i Amalie Skrams vei 45 i bydelen [[Sandviken (Bergen)\|Sandviken]] i [[Bergen]]. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon~~. Sammen~~ med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han ~~bygningen~~ i 1797 etter arkitekt [[Johan Joachim Reichborn]]s tegninger. ~~Huset~~ er ~~en etasjes~~ bygning med [[mansardtak]] og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. ~~Spisestuen~~ på Brødretomten har ~~veggmalerier~~ av bergensmaleren [[Johan Georg Müller]] (1771-1822) ~~som framstiller~~ [[Angrepet på Københavns red\|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']] og ''Den engelske flåte på vei gjennom Øresund'' (1802). Et prospekt av [[Johan F. L. Dreier]] viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer~~. Disse~~ ble skiftet ut med [[empire]]vinduer på 1800-tallet.		'''Brødretomten''' er et [[Lyststeder i Bergen\|lyststed]] i Amalie Skrams vei 45 i bydelen [[Sandviken (Bergen)\|Sandviken]] i [[Bergen]]. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt [[skjøte]] på tomten på en [[auksjon]], og sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han Huset i 1797 etter [[arkitekt]] [[Johan Joachim Reichborn]]s tegninger. Det er énetasjes bygning med [[mansardtak]] og en bred loftsark mot [[lindetre\|lindeallén]] og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. [[Spisestue]]n på Brødretomten har [[veggmaleri]]er av bergensmaleren [[Johan Georg Müller]] (1771-1822) kalt [[Angrepet på Københavns red\|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']] og ''Den engelske flåte på vei gjennom Øresund'' (1802). Et prospekt av [[Johan F. L. Dreier]] viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer som ble skiftet ut med [[empire]]vinduer på 1800-tallet.

	På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader.		På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader. Enda litt lenger nord ligger fortsatt [[Christinegård]].

			Ville noen ut dit, måtte de ta årene fatt, for det fantes ikke kjørbar vei. Men ensomt var det ikke; i samme området lå det ti andre lyststeder. I dag står bare fire av disse tilbake på opprinnelig tomt.<ref>[https://www.bt.no/husoghjem/bolig/i/8mmLRQ/du-maa-nok-vaere-spesielt-interessert-for-aa-bo-her Ingvild Festervold Melien: «For spesielt interesserte»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 8. april 2016</ref>

			Etter brannen i [[Skuteviksbodene]] i 2008 kom det snart tolv millioner kroner til brannsikring, men det finnes ikke penger til sikring av private fredede boliger som Brødretomten, der eieren pr 2014 hadde sørget for [[røykvarsler]] i hvert rom, pulverapparat, brannslange i begge etasjer, og oppgradering av elektrisk anlegg.<ref>[https://www.ba.no/bolig/far-ingenting-til-brannsikring-av-fredede-boliger/s/1-41-7119070 Linda Hilland: «Får ingenting til brannsikring av fredede boliger»,] ''[[Bergensavisen]]'' 22. januar 2014</ref>

	==Eierskifter==		==Eierskifter==
	I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk ~~auksjonskjøte~~. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck.		I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonsskjøte. [[Pastor]] Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til [[disponent]] Alf Falck.

			På det ene veggmaleriet, der en kvinne er avbildet mellom [[Dannebrog]] og et slags [[vikingskip]], fikk hun overmalt det bare brystet sitt, og skjørtekanten senket; for pastoren følte seg ikke vel med en halvnaken kvinne på stueveggen.<ref>[https://www.bt.no/husoghjem/bolig/i/8mmLRQ/du-maa-nok-vaere-spesielt-interessert-for-aa-bo-her Ingvild Festervold Melien: «For spesielt interesserte», ''Bergens Tidende'' 8. april 2016]</ref>

	==Sidebygg, ombygging og restaurering==		==Sidebygg, ombygging og restaurering==
	Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt [[Ole Landmark]]s tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.		Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt [[Ole Landmark]]s tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med [[vannklosett]]. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.

	Brødretomten ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1927.		Brødretomten ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1927.

	På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot ~~Sandviksvei~~ er fremdeles i behold.		På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksveien er fremdeles i behold.

			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-18T19:37:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 19:37
(Ingen forskjell)

nb>Shark: +kat.

2020-10-25T16:53:58Z

+kat.

Ny side

{{koord|60|24.812|N|5|19.413|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[File:Brødretomten.jpg|thumb|Brødretomten{{foto|David40226543}}]]
[[File:Slaget på Københavns red Brødretomten.jpg|thumb|[[Johan Georg Müller]]s veggmaleri som framstiller [[Angrepet på Københavns red|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']]]]
'''Brødretomten''' er et [[Lyststeder i Bergen|lyststed]] i Amalie Skrams vei 45 i bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i [[Bergen]]. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon. Sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han bygningen i 1797 etter arkitekt [[Johan Joachim Reichborn]]s tegninger. Huset er en etasjes bygning med [[mansardtak]] og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren [[Johan Georg Müller]] (1771-1822) som framstiller [[Angrepet på Københavns red|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']] og ''Den engelske flåte på vei gjennom Øresund'' (1802). Et prospekt av [[Johan F. L. Dreier]] viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer. Disse ble skiftet ut med [[empire]]vinduer på 1800-tallet.

På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader.

==Eierskifter==
I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonskjøte. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck.

==Sidebygg, ombygging og restaurering==
Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt [[Ole Landmark]]s tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.

Brødretomten ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1927.

På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksvei er fremdeles i behold.

==Litteratur==
* Trumpy, Bjørn: ''Bergenske lyststeder'', Bergen 1977, s. 14-15.
* Rommetveit, Knut; ''Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 '', Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
* Evjent, Sylvi Cook: ''Slaget på København red 1801 som romutsmykning i Bergen'' i Bergen historiske forening Skrifter nr. 85/86, 1988.

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420622?s=Brødretomten Bergen byleksikon på nett, om Brødretomten]
* [https://web.archive.org/web/20070908081801/http://www.ub.uib.no/elpub/Bjerknes/borgerhus_60.html Kristian Bjerknes beskrivelse og tegninger av huset]
* {{Kulturminne|87125}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Sandviken i Bergen]]