Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T19:12:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:12
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker)

2025-11-08T10:55:49Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker)

Ny side

[[Fil:Blybergshaugen.jpg|miniatyr|350px|Blybergshaugen var opprinnelig et arbeiderstrøk som voks fram rundt [[Hønefossen]] fra 1700-tallet og framover, altså før [[Hønefoss]] fikk bystatus fra 1852. I 1865 var Blyberghaugen byens tredje største bydel, nevn som «Bjergfjerdingen» i folketellingen.]]
'''Blyberghaugen''', tidligere også kalt '''Lageshaugen''', er et lite, opprinnelig arbeiderboligstrøk på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] av [[Hønefossen]]. Den uregulerte bebyggelsen fulgte av [[sagbruk]]s- og [[mølle]]virksomheten rundt fossen på 1700-tallet.<ref name="RIK"/> Tilkomsten fra Nordre torv går via [[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate]] og Lagesens gate eller [[Gullagata]] og [[Ankersgate (Hønefoss)|Ankersgate]].<ref name="RIK"/>

== Blyberg- eller Lageshaugen? ==
Strøket kan være oppkalt etter tidligere [[bakermester]] og [[mølle]]eier ''Peter Blyberg'' (1825–1888),<ref name="Christensen/RB (2014)"/> men noen mener det er etter broren ''Ole Blyberg'' (1812–1868),<ref name="Bakke (2017)"/> som bestyrte landhandleriet der i 1830-årene, på vegne av sin bestemor ''Olea Lagesen'', enken etter ''Ole Lagesen'' på [[Hønen gård|Hønen]].<ref name="Lagesen (1927)"/><ref name="Christensen/RB (2014)"/> Ole Lagesen var ganske sikkert opphavet til navnet Lageshaugen.

== Områdebeskrivelse ==
Området ligger innenfor de opprinnelige bygrensene til Hønefoss, som fikk bystatus fra 1. januar 1852. Det omfatter den egentlige Blyberghaugen i vest mot søndre del av [[Molvald]], men denne delen ble planert vekk da [[Begna bru]] og [[Roa–Hønefosslinjen]] ble bygget i forbindelse med byggingen av [[Bergensbanen]] i årene 1907–1909, og [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]] i øst.<ref name="RIK"/>

Arbeiderstrøket på Blyberghaugen besto opprinnelig av små [[stue (bygning)|stuer]] reist av [[laftet tømmer]], i utgangspunktet kun bestående av et kjøkken og et kammers, samt ei luke i gulvet til en grunn jordkjeller under kjøkkenet. Bebyggelsen strakk seg fra fossen og opp langs begge sider av [[Hellebakken]], og videre innover på flaten langs begge sider av [[Lagesens gate]], til grensen mot [[Storløkka]] og [[Rabba]]. I begrenset grad omfattet det også en del av det vi i dag kjenner som [[Ankersgate (Hønefoss)|Ankersgate]], samt de to smågatene [[Blyberggata]] og [[Brandals gate]], som alle er tilsluttet Lagesens gate.

== Arbeiderstrøket ==
Det gamle arbeiderstrøket ligger rett nord-nordvest for [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]], der bebyggelsen brant ned i bybrannen den 12. august 1878. Rett overfor det bygget ringerikingene i dag kjenner som «[[Handelsskolen]]» ([[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate 9]]), lå ''Blyberggården'', i det som ble til Nordre park. Både Blyberggården (Hammerbrogate 8) og Skauggården (i Hammerbrogate 9) gikk med i den siste bybrannen. Skauggården ble også kalt Børsemakergården, siden det var børsemaker Skaug som eide den. [[Ringerike Meieribolag]] kjøpte branntomten av Skaug og satt opp et [[bymeieri]] der. Det startet opp driften 10. mai 1880, under navnet [[Hønefoss Meieri]], og det er denne bygningsmassen som siden ble kjent som «Handelsskolen».

På Blyberghaugen lå i sin tid den vesle stua hans «Sukkertøy-Hans». Dette var ei ettromsstue laftet tømmerstue kledd med stående ukantet panel, trolig reist alt på 1600-tallet. Stua er borte i dag. Det var ogs vannpost der, både på flaten over Hellebakken og i Blyberggata.<ref name="Christensen/RB (2014)"/> Brandals gate, som nærmest ikke lenger synes, gikk trolig i sin tid helt ned mot fossen og endte opp mellom [[Molvaldgata]] 4 og 6.<ref name="Christensen/RB (2014)"/> I folketellingen fra 1865 er byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» ([[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» ([[Øya (Hønefoss)|Øya]]) og [[Vesterntangen]].<ref name="Jensen (2000)"/> Det bodde {{formatnum:1026}} personer i byen og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.<ref name="Jensen (2000)"/>

<gallery>
Nordsiden ubb-kk-1318-1175 xl.jpg|Blyberghaugen til venstre i bildet.{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]], ca. 1872–1877}}
En bred foss - NB MS G4 0850.jpg|Hønefossen ga opphav til etableringen av arbeiderstrøket på Blyberghaugen.{{byline|Marthinius Skøien, 1880–1910}}
Buskerud amt nr 38- Kart over Hönefos, 1880.jpg|Kartet fra cirka 1880 viser at [[Brandals gate]] på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til [[Molvaldgata]] ved Hønefossen.
Buskerud amt nr 29- Kart over Hønefoss, 1899.jpg|Kartet fra 1899 viser at [[Brandals gate]] på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til [[Molvaldgata]] ved Hønefossen.
Kart-over-Honefoss-1888.jpg|Historisk bykart over Hønefoss fra 1888.
</gallery>

== Se også ==
* [[Lagesens gate]]
* [[Ankersgate (Hønefoss)|Ankersgate]]
* [[Blyberggata]]
* [[Brandals gate]]
* [[Molvaldgata]]
* [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]]

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss: Byens Historie 1814–1914 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Hønefoss kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050206002 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Drange, Sverre | utgivelsesår = 2001 | tittel = Hus og historie i Hønefoss | isbn = 8299618215 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Hønefoss byjubileum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052908089 | side = }}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bakke (2017)">Gudmund Bakke (2017) [https://issuu.com/igtas5/docs/julehilsen_web_a Gatenavn i Hønefoss] i ''Julehilsen fra Ringerike'' – Julen 2017, s. 13. Besøkt 2022-08-16</ref>

<ref name="Christensen/RB (2014)">Anne Gro Christensen (2014) ''[https://www.ringblad.no/kultur/byens-gamle-strok/s/1-97-7581420 Byens gamle strøk]''. Ringerikes Blad, 13. september 2014. Besøkt 2022-08-14</ref>

<ref name="Jensen (2000)">Jørn Jensen (2000) ''[https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2000_heftet.pdf De eldste husene i Hønefoss]''. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14</ref>

<ref name="Lagesen (1927)">A. Lagesen (1927) {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Ringerikske slekter | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019021477011 | side = 21–27 }}</ref>

<ref name="RIK">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk|url=https://www.ringerike.kommune.no/innhold/kultur-og-fritid/kulturrunden/8/|utgiver=Ringerike kommune|dato=28.06.2022|besøksdato=2022-08-14|arkiv-dato=2022-08-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220803184303/https://www.ringerike.kommune.no/innhold/kultur-og-fritid/kulturrunden/8/|url-status=yes}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønefoss]]

Blyberghaugen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker)