Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:15:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:15
(Ingen forskjell)

nb>Busynissen på 23. okt. 2022 kl. 22:04

2022-10-23T22:04:15Z

Ny side

[[Fil:Malcolm-x.jpg|thumb|[[Malcolm X]] (foto mars 1964) er blitt stående som en representant for «Black Power» og den andre ytterligheten til [[Martin Luther King jr.]] og dennes [[ikkevold]]sideologi. Malcolm X var tilhenger av både [[svart nasjonalisme]] og [[islam]].]]
'''Black Power''' («Svart makt») er et [[Politikk|politisk]] [[slagord]] og betegnelsen for en rekke tilknyttede [[ideologi]]er,<ref>Det er fremmet av tre politiske grupper: [[Nihilisme|nihilister]], tilhengere av [[etnisk integrering]], og [[Separatisme|separatister]] (forkjempere for atskillelse). Se eksempelvis Scott, James Wilson (1976): ''The black revolts: racial stratification in the U.S.A. : the politics of estate, caste, and class in the American society''. Cambridge, Mass: Schenkman Pub.</ref> og var en særskilt [[USA|amerikansk]] politisk bevegelse i tiden løselig mellom [[1966]] og [[1975]]. Begrepet ble benyttet i den sistnevnte bevegelsen blant folk av [[Den negroide rase|sort]], [[Afroamerikanere|afroamerikansk]] opprinnelse i [[USA]] (men også i andre deler av verden).<ref>Ogbar, J. O. G. (2005): ''Black power: radical politics and African American identity. Reconfiguring American political history''. Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press. s. 2.</ref> Bevegelsen var framtredende på slutten av [[1960-tallet]] og tidlig på [[1970-tallet]], en tid hvor det var en generell [[Radikalisme|radikalisering]] av mange samfunn i [[Vesten]], og framhevet [[Etnisitet|etnisk]] stolthet og opprettelsen av svarte politiske og kulturelle institusjoner for å fremme og nære afroamerikanske, kollektive interesser og bevissthet <ref>Appiah, A., & Gates, H. L. (1999): ''Africana: the encyclopedia of the African and African American experience''. New York: Basic Civitas Books. s. 262.</ref>

I motsetning samtidens brede sosiale og politiske bevegelser for [[Borgerrettigheter|medborgerlige rettigheter]], som ville ha samme rettigheter for svarte som for [[Den kaukasoide rase|hvite]], ville Black Power-bevegelsen gå lengre og skaffe både økonomisk og politisk selvstyre for svarte og bli kvitt den hvite undertrykkelsen. Mens borgerrettsbevegelsen fikk stor oppslutning hos alle deler av den amerikanske befolkningen, var det en del blant de afroamerikanske som mente at de mest radikale innenfor Black Power-bevegelsen på 1970-tallet gikk for langt med politisk vold og [[Propaganda|propaganderte]] for «svart nasjonalisme».

«Svart makt» som bred samlebetegnelse uttrykte en rekke politiske mål, fra forsvar mot [[Rasisme|rasistisk]] undertrykkelse, til etableringen av sosiale institusjoner og en selvforsynt økonomi. Den tidligste kjente bruken av begrepet i USA er funnet i en bok av forfatteren [[Richard Wright (forfatter)|Richard Wright]] fra [[1954]] kalt ''Black Power''.<ref>''Yale Book of Quotations'' (2006) Yale University Press, redigert av Fred R. Shapiro</ref> New York-politikeren [[Adam Clayton Powell Jr.]], som representerte [[Harlem]], benyttet seg av dette begrepet den [[29. mai]] [[1966]] under en eksamenstale ved [[Howard University]]: «To demand these God-given rights is to seek black power.» («Å kreve disse gudgitte rettighetene til å søke svart makt.») <ref>''Yale Book of Quotations'' (2006), redigert av Fred R. Shapiro</ref>

== Opprinnelse som politisk slagord ==
Den første bruken av begrepet «Black Power» som et sosialt og politisk slagord var ved [[Stokely Carmichael]] (som senere tok navnet Kwame Ture) og Willie Ricks (senere kjent som Mukasa Dada), begge organisatorer og talsmenn for studentorganisasjonen Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC). Den [[16. juni]] [[1966]], etter at [[James Meredith]] ble skutt (men overlevde) under March Against Fear, den politiske marsjen mot frykt, sa Stokely Carmichael:

{{sitat|This is the twenty-seventh time I have been arrested and I ain't going to jail no more! The only way we gonna stop them white men from whuppin' us is to take over. What we gonna start sayin' now is Black Power! («Dette er tjuesyvende gang jeg har blitt arrestert og jeg går ikke i fengsel flere ganger! Den eneste måten vi kan stoppe de hvite mennene fra å pryle oss, er å ta over. Hva vi skal begynne med å si nå er Svart makt!»)}}

Stokely Carmichael så på konseptet «Svart makt» som et middel for [[solidaritet]] mellom enkeltindivider innenfor bevegelsen. Med hans oppfatning og artikulering av ordet, følte han at denne bevegelsen var ikke bare en bevegelse for opphevelse av [[Raseadskillelse|raseskille]], men heller en bevegelse for å bidra til å bekjempe USAs ødeleggende [[rasisme]]. Han er blitt sitert for å ha sagt: «For siste gang, «Svart makt» betyr svarte mennesker som kommer sammen for å danne en politisk makt for enten å velge representanter eller tvinge deres representanter å uttrykke deres behov.» <ref>«For the last time, 'Black Power' means black people coming together to form a political force and either electing representatives or forcing their representatives to speak their needs.» Sitat fra artikkelen «Stokely Carmichael» i: ''King Encyclopedia'', The Martin Luther King, Jr. Research and Education Institute, Stanford University.</ref>
== Se også ==
* [[Hevet knyttneve]]
* [[Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afroamerikansk historie]]
[[Kategori:Politiske slagord]]

Black Power - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Busynissen på 23. okt. 2022 kl. 22:04