https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Bjarne_SembBjarne Semb - Sideversjonshistorikk2026-04-16T23:00:48ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Bjarne_Semb&diff=150319&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T11:26:54Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 11:26</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-150318:rev-150319 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Bjarne_Semb&diff=150318&oldid=prevnb>TheGollum på 23. sep. 2023 kl. 14:172023-09-23T14:17:39Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Bjarne K. H. Semb''' (født [[3. august]] [[1939|1939, død 7. november 2017]]) var en norsk [[kirurg|hjertekirurg]]. Han var en av verdens ledende spesialister på kunstige hjerter. Hans navn ble internasjonalt kjent i [[1985]] i forbindelse med hans arbeid med mekanisk hjerte og [[hjertet]]ransplantasjon ved [[Karolinska sjukhuset]]s [[thorax]]klinikk.<br />
<br />
== Biografi ==<br />
Semb hadde en medisinsk eksamen fra [[München]] i 1963 og medisinsk [[doktorgrad]] fra Oslo i 1971. Han var spesialist i allmenn [[kirurgi]], [[thorax]]kirurgi og var [[overlege]] i hjertekirurgi ved [[Rikshospitalet]] i Oslo. Han skrev flere vitenskapelige publikasjoner innen allmenn kirurgi, transplantasjonskirurgi og hjertekirurgi. Han deltok i den første fasen av [[nyre]]transplantasjonskirurgi i USA og som medhjelper hos [[Christiaan Barnard]] ved verdens første hjertetransplantasjoner i [[Sør-Afrika]] i 1968.<br />
<br />
Etter oppholdet i Sør-Afrika ble han tilknyttet Institutt for kirurgisk forskning ved [[Rikshospitalet]] i Oslo som universitetsstipendiat fra 1968 til 1970. I perioden fra 1970 til 1980 arbeidet han både ved [[Haukeland sykehus]] i [[Bergen]] og ved Rikshospitalet. Fra 1980 til 1984 var han assisterende overlege ved Rikshospitalet. Den svenske regjeringen utnevnte ham i 1984 til Sveriges eneste professor i thoraxkirurgi. Han ble ansatt av staten som professor og overlege ved [[Karolinska Institutet]] og av [[Stockholms län]]s landsting som klinikksjef ved Thoraxkliniken, [[Karolinska Sjukhuset]].<br />
<br />
I Sverige utførte han i 1985 den første vellykkede serien av [[hjertetransplantasjon]]er. 7. april 1985 gjennomførte han Europas første vellykkede implantasjon av et kunstig hjerte på en pasient som var i langt framskredet hjertesvikt, og som ikke kunne gjennomgå hjertetransplantasjon p.g.a. lever- og nyresvikt. Pasienten, den 52-årige forretningsmannen [[Leif Stenberg-Skiffer|Leif Stenberg]], levde deretter ganske normalt noen måneder, noe som motiverte til å videreføre det internasjonale utviklingsarbeidet av det kunstige hjertet. I 1986 opererte han inn et kunstig hjerte på en døende hjertesviktspasient. Det ble siden erstattet av et hjertetransplantat da et donorhjerte ble tilgjengelig. Pasienten ble helt frisk og kunne gå tilbake til sitt tidligere arbeide. Dette ble Europas første vellykkede såkalte [[bridge-to-transplant]]. Senere har mer enn et tusentalls slike inngrep blitt utført på døende hjertesyke pasienter som venter på donorhjerte, med samme gode pasientoverlevelse som etter vanlig hjertetransplantasjon.<ref>The Journal of Heart and Lung Transplantation, volume 26, Issue 8.</ref><br />
<br />
På 1980-tallet fantes det i Sverige store motsetninger angående [[hjernedød]]sbegrepet og [[organdonasjon]]. Innenfor Thoraxkliniken ble det reist kritikk mot Semb og etikken ved hjertetransplantasjoner og bruken av det kunstige hjertet. Under trussel om oppsigelser fra flere narkoseleger, forsøkte sykehusledelsen i januar 1987 å avskjede Semb som klinikksjef. Semb brakte saken inn for landstinget, som i november 1987 opphevet avskjedsvedtaket og tilkjente ham skadeserstatning. Samtidig fikk han full oppreisning fra Socialstyrelsen, Karolinska Institutet og Karolinska Institutets etiske komité.<ref>Kerstin Hellbom, ''Hjärtslaget'' (1988) Raben & Sjögren.</ref> Hjernedødsbegrepet ble siden innført i svensk lov ved nyttår 1988. Semb fortsatte som professor og overlege ved Karolinska Institutet, men sa opp sin stilling som klinikksjef ved Thoraxkliniken. Kirurgisk arbeidet han deretter mest internasjonalt, særlig i [[Milwaukee]], USA, som gjesteprofessor og hjertekirurg ved [[Medical College of Wisconsin]] og Milwaukee Heart Associates, et internasjonalt referansesenter for [[hjerte- og karsykdommer]] som er vanskelige å behandle.<br />
<br />
== Heder ==<br />
Bjarne Semb var medlem av flere internasjonale hjertekirurgiske foreninger mottok utmerkelser for sitt arbeid fra [[Norsk Kardiologisk Forening]], International and American Biographical Institutes, Nobelkommittén Karolinska Institutet, [[Helsingfors universitet]] og Scandinavian Association for Thoracic and Cardiovascular Surgery.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Kilder ==<br />
* ''[[Hvem Hva Hvor]]'' 1986 side 246<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.nytimes.com/1985/04/11/us/sweden-s-heart-implant-recipient-linked-to-police-and-tax-inquiries.html Artikkel om Sembs første hjerteimplantasjon i Sverige – i New York Times 11. april 1985]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Semb, Bjarne}}<br />
[[Kategori:Norske kirurger]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus]]</div>nb>TheGollum