Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:09:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:09
(Ingen forskjell)

nb>12u: Sammensatt ord

2026-01-17T04:26:33Z

Sammensatt ord

Ny side

[[Fil:Bjarmaland,Carta Marina.jpg|miniatyr|Bjarmeland, eller ''Biarmia'', vist på [[Carta Marina]] (1539), av [[Olaus Magnus]].]]
'''Bjarmeland''' ([[latin]] ''Biarmia'', ''Biarmonia'') og ''[[bjarmer]]'' er i den gammelnordiske [[litteratur]]en et vanlig navn på trakten og folket ved [[Kvitsjøen]], omkring [[elv]]en [[Nordre Dvina|Dvina]], hvor det fantes en by litt ovenfor elvemunningen.

Bjarmene var et pelsjegerfolk bosatt langs [[Kvitsjøen]].

== Etymologi ==
Folkets navn er [[etymologi]]sk satt i forbindelse med [[østersjøfinske språk|østersjøfinsk]] ''perä-maa'' (= fjerntliggende land) og komi-syrjensk ''parma'' (= [[villmark]]).<ref>[https://books.google.no/books?id=9UnAmSso7xkC&pg=PA80&lpg=PA80&dq=h%C3%A5kon+stang+bjarmer&source=bl&ots=Zd4dA288f9&sig=ACfU3U1ufK02FKF7KstJuJCL4rYt5dlWSg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiyg5favJD2AhUVv4sKHdbKD0wQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=h%C3%A5kon%20stang%20bjarmer&f=false Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen, Karen Skovgaard-Petersen: ''Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge'']</ref>

== Fra 890 til 1300-tallet ==
De nevnes først i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning til den [[angelsaksere|angelsaksiske]] kongen, [[Alfred av England|Alfred]], om en reise han foretok dit omkring år [[890]]. I angelsaksiske kilder kalles Ottar ''Ohthere'', og bjarmene kalles ''beormas''.<ref>[https://dokumen.pub/the-quotterfinnasquot-and-quotbeormasquot-of-ohthere-2ndnbsped-0903521148-9780903521147.html Alan Ross: ''The Terfinnas and Beormas of Ohthere]</ref>

Ottar fortalte at bjarmenes språk minnet ham om [[samisk]], og gjennom arbeid av blant andre [[historiker]]en Håkon Stang anses det sannsynliggjort at bjarmene kan identifiseres som den østersjøfinske folkegruppen [[vepsere]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051402001|tittel=Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge|forlag=Museum Tusculanums Forlag|utgivelsesår=2000|isbn=8772896167|utgivelsessted=København|side=80|kapittel=Nordkalotten ifølge Historia Norvegiae}}</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=9UnAmSso7xkC&pg=PA80&lpg=PA80&dq=h%C3%A5kon+stang+bjarmer&source=bl&ots=Zd4dA288f9&sig=ACfU3U1ufK02FKF7KstJuJCL4rYt5dlWSg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiyg5favJD2AhUVv4sKHdbKD0wQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=h%C3%A5kon%20stang%20bjarmer&f=false Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen, Karen Skovgaard-Petersen: ''Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge]</ref>

I en beretning fra [[921]] forteller araberen Ibn Fadlan om sin reise til området øst for [[Moskva]], og skildrer folkeferdet ''visu'' som holdt til helt opp mot [[Nordishavet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kilder/vikingtid/K0809-Ibn-Fadlans-reisebeskrivelse.html|tittel=Ibn Fadlans reisebeskrivelse|besøksdato=2025-11-16|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> Håkon Stang oppdaget at ''visu'' fremdeles finnes, bosatt i [[Karelen]], og at andre navn på dem i [[norrøn]]e kilder er «bjarmer» og «kylfinger».

Bjarmene fikk besøk av norske handelsfolk, men også av rene røvere selv etter [[vikingtiden]]. Bjarmene og deres allierte svarte med [[hevn]]tokter mot norskekysten. Den mest kjente av deres norske besøkende var [[Tore Hund]] fra [[Bjarkøy]]. Ifølge ''[[Olav den helliges saga]]'' kjøpte han først [[pelsverk]] i området der [[Arkhangelsk]] ligger nå.<ref>Heikki Kirkinen: «Europa blir til», ''Cappelens verdenshistorie'' (s. 216) bind 7, 1984, ISBN 82-02-04926-1</ref> Deretter forsynte han seg av skattene til guden Jomale (skrives også Jomala, Jomali, Jumala og Jumali).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072920008|tittel=Aschehougs konversationsleksikon|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1920|utgivelsessted=Kristiania|side=|kapittel=Bjarmeland|sitat=Det i sagaene bevarede navn paa bjarmernes gudebillede, Jomali, er da ogsaa et finsk (Jumali), ikke et permisk ord. [---] I 1026 plyndrede saaledes Tore Hund av Bjarkø og hans reisefæller bjarmernes begravelsesplads og deres guldsmykkede Jumalabillede.}}</ref> Bjarmelandshandelen kom til å utgjøre noe av bakgrunnen for [[slaget på Stiklestad]], ettersom [[Olav Haraldsson]] var en trussel mot Tore Hunds kontroll med den.

I [[1217]] ble Ogmund (eller Augmund) fra [[Hardanger]] grepet av [[tid]]ens begeistring for [[korstog]]. Han og tre andre utrustet en hær for å omvende bjarmene. Den ene slo vinterleir ved [[elv]]en [[Dvina]] og ble overfalt og drept av [[hedning]]er, mens to andre dro hjem. Ogmund avla imidlertid besøk hos slektninger i [[Suzdal]] og [[Kyiv]], fortsatte så til [[Konstantinopel]] og lyktes i å nå frem til [[det hellige land]].<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 160), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

Fra ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' vet vi at ''bjarmar rymdi fyrir tattarum'' – at bjarmene i 1241 flyktet for [[Djengis Khan]]s fremrykkende hær. De fikk slå seg ned ved [[Malangen]], ikke langt fra dagens [[Tromsø]]. Den norske historikeren [[Finn Helle]] skriver i boken ''Under kirke og kongemakt : 1130-1350'' (2005) om dette:<blockquote>«I 1241 – da mongolene stod i Russland, Polen og Ungarn og truet den vestlige kristenheten – fikk [kong Håkon] dette løftet [i.e., til paven, om at han skulle dra i korstog] omgjort til å føre krig mot rikets hedenske naboer i nord. Trykket fra mongolene drev en flokk kareler (bjarmer) vestover til Malangen i Sør-Troms, der Håkon ga dem asyl og fikk dem kristnet.»<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081506031|tittel=Under kirke og kongemakt : 1130-1350|forfatter=Helle, Knut|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2005|isbn=8203229549|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=266|kapittel=Kongemakten blir statsmakt}}</ref></blockquote>Fra [[1300-tallet]] ble området mer og mer avhengig av [[Novgorod]].

== Nazistenes «Bjarmland» ==
Forretningsmannen og [[Nasjonal Samling|NS]]-medlemmet [[Finn Sofus Støren]] fikk under [[andre verdenskrig]] etablert et eget «russisk kontor» under Direktoratet for spesialorientering, som ble ledet av ham selv. Størens plan var å opprette en [[koloni]] under norsk siviladministrasjon i Nord-Russland med navnet '''Bjarmland'''. Kontoret gikk i gang med å utarbeide et [[leksikon]] til hjelp for nordmenn som skulle kolonisere området.<ref>Bjørn Westlie: ''Fars krig'', forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-29125-8</ref>

== Litteratur ==

* Selnes, Kåre: ''Norge - Russland : grannefolk gjennom tusen år'' (1972), Universitetsforlaget<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022208152|tittel=Norge - Russland : grannefolk gjennom tusen år|forfatter=Selnes, Kåre|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1972|isbn=8200046338|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* Helle, Knut: ''Under kirke og kongemakt : 1130-1350'' (2005), Aschehoug<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/Bjarmeland Bjarmeland], artikkel i [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden i Russland]]
[[Kategori:Historiske regioner i Russland]]

Bjarmeland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Sammensatt ord