Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T12:46:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 12:46
(Ingen forskjell)

nb>Wkee4ager: /* Eksterne lenker */

2026-04-02T16:07:54Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Brombeere 0815-23.jpg
| bildetekst=
| vitenskapsnavn=''Rubus'' subg. ''Rubus''
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[ekte tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|roseordenen]]
| familia = [[rosefamilien]]
| subfamilia = [[Rosoideae]]
| genus = [[bjørnebærslekta]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=mer enn 300<ref name="carter19" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Katherine A. Carter m.fl.
| tittel=Target capture sequencing unravels ''Rubus'' evolution
| publikasjon=Frontiers in Plant Science
| utgivelsesår=2019
| bind=10
| side=1615
| pmid=31921259
| doi=10.3389/fpls.2019.01615
| pmc=6933950
| issn=1664-462X}}</ref>
| habitat = skog og kratt}}
se [[Bjørnebærslekta#Systematikk|bjørnebærslekta]] for en oversikt
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bjørnebær''' er en gruppe busker i [[bjørnebærslekta]], og bjørnebær er også navnet på bærene til disse buskene. Bjørnebær vokser vilt i Europa med tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, og i Amerika. De dyrkes i alle tempererte strøk.

== Beskrivelse ==
De har tornete stengler, og hvite eller rødlige [[blomst]]er. Etter blomstring dannes bær som først er røde, men som blir svarte når de er modne. I botanisk forstand er bæret en [[samfrukt]] som består av mange små [[steinfrukt]]er med ett frø i hver. Småfruktene sitter fast i blomsterbunnen som spises sammen med resten av bæret, noe som skiller bjørnebær fra slektningen [[bringebær]] der en hvit tapp sitter igjen på busken.

== Utbredelse ==
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den er avhengig av varme somre for å få modne bær og heller ikke tåler kalde vintre. Den er vanligst rundt [[Oslofjorden]], langs kysten på [[Sørlandet]] og inne i [[Vestlandet|vestlandsfjordene]].

== Bruk ==
Bjørnebær har en syrlig og søt smak. De blir brukt som de er, og som følge til blant annet [[iskrem]], [[kake]]r og annen dessert. De blir også brukt til å lage [[syltetøy]], [[marmelade]]r, [[smoothie]] og [[likør]].

Ulike sorter dyrkes for å produsere bjørnebær, men ville bær brukes også. Det finnes flere kultivarer som er krysninger mellom bjørnebær og bringebær. Den mest kjente er [[loganbær]]. En videre krysning mellom loganbær og den amerikanske ''Rubus aboriginum'' kalles [[boysenbær]] og blir mye dyrket i vestlige USA og på New Zealand.

Planten er også brukt innen [[folkemedisin]]en. Blader og blomster inneholder [[garvesyre]] som virker den [[betennelse]]shemmende. Derfor har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, [[eksem]] og [[kreft]]sår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og [[halsbetennelse]] ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse [[diaré]].<ref>{{Kilde www
| url=https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rubu_fru.htm
| tittel=Bjørnebær
| besøksdato=2024-11-18
| utgiver=Urtekildens planteleksikon}}</ref>

== Systematikk ==
Bjørnebær tilhører underslekta ''Rubus'' i bjørnebærslekta. Denne underslekta deles i en rekke seksjoner, og ikke alle arter i underslekta kalles «bjørnebær». [[Blåbringebær]] og de amerikanske artene som kalles «dewberry», regnes ikke som bjørnebær, men tilhører samme underslekt. På norsk er også arter i andre underslekter blitt kalt bjørnebær, for eksempel [[nutkabær]] («nutkabjørnebær») som tilhører underslekta ''Anoplobatus''.

De ville bjørnebærene i Europa inkludert Norge, samt tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, tilhører seksjonene ''Rubus'' og ''Corylifolii''. Det finnes også bjørnebær i Amerika, men de regnes til andre seksjoner. Systematikken er utfordrende på grunn av [[polyploidi]] og [[hybrid]]isering som har ført til at det er oppstått hundrevis av [[Apomiksis|apomiktiske]] småarter. I Norge forekommer 20–25 slike [[småart]]er. Av og til avgrenses begrepet «bjørnebær» til bare å omfatte seksjon ''Rubus'', ofte betegnet [[artskompleks]]et ''Rubus fruticosus'' agg. Seksjon ''Corylifolii'' («småbjørnebær») regnes ofte som artskomplekset ''Rubus corylifolius'' agg.<ref name="carter19" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Anfred Pedersen og Jens Christian Schou
| utgivelsesår=1989
| tittel=Nordiske brombær (''Rubus'', sect. ''Rubus'', sect. ''Corylifolii'' og sect. ''Caesii'')
| forlag=Aarhus Universitetsforlag
| isbn=87-87600-28-5}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Kåre Arnstein Lye
| forfatterlenke=Kåre Arnstein Lye
| utgivelsesår=1995
| tittel=Bjørnebær i Noreg
| forlag=Institutt for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole
| serie=FAGnytt naturforvaltning
| bind=7
| url=https://static02.nmbu.no/mina/publikasjoner/fagnytt_naturforvaltning/pdf/fn9507.pdf}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Brombeere Frisches Blatt.jpg|Blad
Brombeerstacheln (02) (27510231481).jpg|Torner
20170531Rubus fruticosus1.jpg|Blomster
Kupine dozrijevaju na stabljici (Croatia).1.jpg|Bær med ulik modningsgrad
Halved blackberry (Rubus fruticosus).jpg|Todelt bjørnebær der småfruktene sitter fast til blomsterbunnen
Raspberry - halved (Rubus idaeus).jpg|Todelt bringebær til sammenligning
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørnebærslekta]]
[[Kategori:Bær]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]

Bjørnebær - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Wkee4ager: /* Eksterne lenker */