Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-06T17:17:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2026 kl. 17:17
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-08-28T16:06:16Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{infoboks forsker}}
'''Birutė Marija Filomena Galdikas''' (1946–2026), også kjent som '''Birutė Mary Galdikas''', var en [[litauere|litauisk]]-[[Canada|canadisk]] [[Antropologi|antropolog]], [[Primater|primatolog]], [[Naturvern|naturverner]], [[Atferdsbiologi|etolog]] og [[forfatter]]. Hun var professor ved [[Simon Fraser University]]. Innen [[primatologi]] ble Galdikas anerkjent som en ledende ekspert på [[orangutanger]].<ref name="NGS1075">{{cite news | last = Galdikas-Brindamour | first = Biruté |date=Oktober 1975 | title = Orangutans, Indonesia's "People of the Forest" | periodical = [[National Geographic Magazine]] | volume = 148 | issue = 4 | pages = 444–473 }}</ref> Før hennes feltstudier av orangutanger visste forskere lite om arten.<ref name="NYT 1.29.95">{{cite news | last = de Waal | first = Frans | date=Januar 1995 | title = The Loneliest of Apes | url = https://www.nytimes.com/1995/01/29/books/the-loneliest-of-apes.html | periodical = [[The New York Times]] }}</ref>

== Tidlig liv ==
Galdikas ble født 10. mai 1946 i [[Wiesbaden]] i [[Hessen]] i [[Tyskland]].<ref name=":0">{{Cite book|url=https://archive.org/details/greatlivesfromhi0002unse_n5y6/page/n27/mode/2up?q=netherlands+cancer+institute|title=Scientists and Science|publisher=Salem Press|year=2013|isbn=978-1-58765-970-6|editor-last=Spradley|editor-first=Joseph L.|series=Great Lives From History|volume=2|location=Ipswich, Massachusetts|pages=339–342|via=Internet Archive}}</ref> Foreldrene hennes, Antanas og Filomena Galdikas, var [[litauere|litauiske]] flyktninger som flyktet fra [[Sovjetunionen|Sovjetunionens]] okkupasjon av [[Baltikum|de baltiske statene]] etter [[andre verdenskrig]]. Da Galdikas var to år gammel, flyttet familien til [[Canada]] i 1948,<ref name=":0" /> etter at faren hennes hadde inngått kontrakt om arbeid i [[kobber|kobbergruvedrift]] i [[Québec]]. Året etter flyttet de til [[Toronto]], hvor Galdikas vokste opp. Faren hennes arbeidet som gruvearbeider og entreprenør. Allerede som barn var Birutės hode fylt med forestillinger om fjerne skoger og eksotiske dyr. Den første boken hun lånte fra Toronto Public Library var en fortelling om en ape ved navn Curious George. Da hun ble eldre, ble hun inspirert av ''[[National Geographic]]''-eventyrene til [[Jane Goodall]] og [[Dian Fossey]].<ref>{{Cite journal|last=Pfeiff|first=Margo|year=1993|title=Mother to the Apes|url=https://archive.org/details/sim_readers-digest_1993-07_143_855/page/126|journal=Reader's Digest|volume=143| issue = 855|pages=127–132}}</ref> Hun har to yngre brødre og en yngre søster.<ref name=scienceca>{{cite web |url= http://www.science.ca/scientists/scientistprofile.php?pID=7&pg=3 |title= Profile: Biruté Galdikas |author= |date= 2015 |website= www.science.ca |access-date= 14. august 2015 }}</ref><ref>{{cite book |last= Gallardo|first= Evelyn |year=1993 |title= Among the Orangutans: The Birute Galdikas Story |url= https://books.google.com/books?id=DOsIGAljuGsC&q=%22Birute+Galdikas%22+lithuanian&pg=PA8 |publisher= Chronicle Books |pages= 8–9|isbn= 0811804089 |access-date= 14. august 2015 }}</ref>

== Utdanning ==
I 1962 flyttet Galdikas-familien til [[Vancouver]], hvor Galdikas møtte sin fremtidige ektemann, Rod Brindamour. To år senere, etter at hun hadde begynt å studere ved [[University of British Columbia]] (UBC), flyttet familien til [[USA]], hvor Galdikas begynte ved [[University of California, Los Angeles]] (UCLA) og studerte [[psykologi]] og [[zoologi]].<ref name=":0" /> I 1966 oppnådde hun [[bachelorgrad|bachelorgrader]] i psykologi og zoologi, tildelt i fellesskap av UCLA og UBC. Hun giftet seg med Brindamour og tok [[mastergrad]] i [[antropologi]] ved UCLA, begge deler i 1969.<ref name=":0" />

Under sine [[doktorgrad|doktorgradsstudier]] ved UCLA møtte Galdikas [[Paleoantropologi|paleoantropologen]] [[Louis Leakey]], og hun foreslo en plan for å studere [[orangutanger]] i deres naturlige [[habitat]].<ref name=":0" /> Galdikas overbeviste Leakey om å hjelpe henne med å organisere prosjektet, til tross for hans innledende reservasjoner. Leakey skaffet finansiering fra [[National Geographic Society]], som gikk med på å etablere en forskningsstasjon på [[Borneo]].<ref name=scienceca/><ref>{{cite book |last= Gallardo|first= Evelyn |year=1993 |title= Among the Orangutans: The Birute Galdikas Story |url= https://books.google.com/books?id=DOsIGAljuGsC&q=%22Birute+Galdikas%22+lithuanian&pg=PA8 |publisher= Chronicle Books |pages= 9–10|isbn= 0811804089 |access-date= 14. august 2015 }}</ref> Galdikas’ forskning ble grunnlaget for doktorgradsarbeidet hennes, og hun tok doktorgrad i antropologi ved UCLA i 1978.<ref name=scienceca/>

== Arbeid ==
=== Forskning på Borneo ===
I 1971, i en alder av 25 år, ankom Galdikas og hennes daværende ektemann, fotografen Rod Brindamour, Tanjung Puting-reservatet på [[Kalimantan|den indonesiske delen av Borneo]]. Galdikas var den tredje i en trio av kvinner utpekt av Leakey til å studere [[menneskeaper]] i deres naturlige habitat. Trioens medlemmer ble av Leakey kalt «The Trimates»,<ref>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2007/01/06/opinion/06galdikas.html |title=The Vanishing Man of the Forest |author=Galdikas, Birute Mary |work=The New York Times |date=6. januar 2007 |access-date=14 December 2013}}</ref> og inkluderte også [[Jane Goodall]], som studerte [[sjimpanser]], og Dian Fossey, som studerte [[gorillaer]].<ref name="NYT 1.29.95"/>

Leakey og [[National Geographic Society]] hjalp Galdikas med å etablere forskningsleiren sin nær [[Javasjøen]], kalt «Camp Leakey», for å gjennomføre feltstudier av orangutanger på [[Borneo]].<ref name="NGS1075" /> Før Galdikas’ studier var orangutangen den minst forståtte av menneskeapene.

Hennes langsiktige forskning ved Camp Leakey, utført i samarbeid med doktorgradsstudentene Gary Shapiro (tidlig 1980-tall)<ref>Shapiro, G. L. (1985). ''Factors influencing the variance in sign learning performance by four juvenile orangutans (Pongo pygmaeus)''. Ph.D. thesis, University of Oklahoma.</ref> og Graham L. Banes (2000- og 2010-tallet),<ref>Banes, G. L. (2013). ''Genetic analysis of social structure, mate choice and reproductive success in the endangered wild orang-utans of Tanjung Puting National Park, Central Kalimantan, Republic of Indonesia''. Ph.D. thesis, Darwin College, University of Cambridge.</ref> har strukket seg over flere generasjoner med feltarbeid og har bidratt betydelig til forståelsen av orangutangens atferd, [[økologi]] og bevaring.<ref>Banes, G. L.; Galdikas, B. M. F.; Vigilant, L. (2015). "Male orang-utan bimaturism and reproductive success at Camp Leakey". ''Behavioral Ecology and Sociobiology''. https://doi.org/10.1007/s00265-015-1991-0</ref><ref>Banes, G. L.; Galdikas, B. M. F.; Vigilant, L. (2016). "Reintroduction of displaced orangutans affects their genetic diversity and population structure". ''Scientific Reports'' 6:22026. https://doi.org/10.1038/srep22026</ref> Samlet har dette samarbeidsarbeidet bidratt til å etablere et av de mest omfattende langsgående datasett over en vill bestand av menneskeaper. Forskningsprogrammet er verdens lengst kontinuerlige studie av et pattedyr ledet av én og samme hovedforsker.<ref>https://orangutan.org/aboutofi/about-dr-birute-mary-galdikas/</ref>

=== Orangutan Foundation International ===
I 1986 grunnla Galdikas og hennes kolleger Orangutan Foundation International (OFI), med base i [[Los Angeles]] i [[USA]], for å bidra til å støtte orangutanger verden over. Hennes andre ektemann, Pak Bohap, som var en dayakisk risbonde og stammeleder, bidro til å etablere søsterorganisasjoner i [[Australia]], [[Indonesia]] og [[Storbritannia]], og er meddirektør for orangutangprogrammet på Borneo.<ref name="OFI">{{Cite web|url=https://orangutan.org/about/dr-birute-mary-galdikas/|title=Dr. Biruté Mary Galdikas – Dr. Galdikas Biography|publisher=Orangutan Foundation International|access-date=9. april 2018|language=en-US}}</ref>

=== Påvirkningsarbeid og rehabilitering ===
Galdikas har blitt værende på Borneo i over 40 år, samtidig som hun har vært en tydelig talsperson for orangutanger og bevaringen av deres regnskogshabitat, som raskt ødelegges av [[hogst]], [[Plantasje|palmeoljeplantasjer]], gullgruvevirksomhet og menneskeskapte branner.<ref name="palmoil">{{cite news|title=Palm oil frenzy threatens to wipe out orangutans |url=https://news.yahoo.com/s/ap/20090118/ap_on_re_as/as_orangutan_s_last_stand |first=Robin |last=McDowell |agency=Associated Press |date=18. januar 2009 |access-date=18. januar 2009 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20090120192430/http://news.yahoo.com/s/ap/20090118/ap_on_re_as/as_orangutan_s_last_stand |archive-date=20. januar 2009 }}</ref> Samtidig som hun aktivt arbeider for bevaring av [[primater]] og [[regnskog]], fortsetter Galdikas sitt feltarbeid, som er blant de lengste kontinuerlige studiene av et pattedyr som noensinne er gjennomført.

Galdikas’ bevaringsarbeid strekker seg utover påvirkningsarbeid og fokuserer i stor grad på rehabilitering av foreldreløse orangutanger som blir overlatt til hennes omsorg. Mange av disse foreldreløse dyrene var tidligere ulovlige kjæledyr, før de ble for intelligente og krevende for eierne å håndtere.<ref name="NGS1075" />

Hun skrev flere bøker, blant annet [[Memoarer|memoarene]] ''Reflections of Eden''. I denne beskriver Galdikas sine erfaringer fra Camp Leakey og arbeidet med å rehabilitere tidligere fangede orangutanger og sette dem ut igjen i regnskogen på Borneo.

Galdikas var professor ved [[Simon Fraser University]] i [[Burnaby]], [[Britisk Columbia]], og professor extraordinarius ved Universitas Nasional i [[Jakarta]] i [[Indonesia]]. Hun var også president for Orangutan Foundation International i [[Los Angeles]] i [[California]].

I 2021 ble Galdikas beskytter for naturvernorganisasjonen Sengirės fondas, som arbeider for å beskytte de gjenværende naturskogene i [[Litauen]] og det biologiske mangfoldet der.<ref>[https://sengiresfondas.lt/en/ Sengirės fondas]</ref>

== Død ==
Galdikas døde i [[Los Angeles]] 24. mars 2026, 79 år gammel.<ref>[https://www.vdu.lt/lt/vdu-bendruomene-liudi-del-profesores-birutes-galdikas-netekties/ VDU bendruomenė liūdi dėl profesorės Birutės Galdikas netekties]</ref>

== Utmerkelser ==
* [[Fil:CAN Order of Canada Officer ribbon.svg|frameless|upright=0.25]] [[Offiser (ordensklasse)|Offiser]] av [[Order of Canada]] (1995)
* [[Fil:The Explorers Club of New York Medal (USA).svg|frameless|upright=0.25]] [[The Explorers Club]]’s Medal (2005)

=== Priser ===
Sammen med med-«Trimate» [[Jane Goodall]] og den fremstående feltbiologen George Schaller mottok Galdikas Tyler-prisen for miljøprestasjoner i 1997 for sitt banebrytende feltarbeid og livslange bidrag til utviklingen av miljøvitenskap. Andre utmerkelser inkluderer Indonesias «Hero for the Earth Award» (Kalpataru), Institute of Human Origins Science Award, FNs Global 500-pris (1993), Elizabeth II Commemorative Medal, Eddie Bauer «Hero of the Earth» (1991), PETA Humanitarian Award (1990) og Sierra Club Chico Mendes Award (1992).

I 2009 mottok hun nøkkelen til byen [[Las Vegas]], [[Nevada]], da hun holdt et foredrag for antropologiavdelingen ved [[University of Nevada|UNLV]].

=== Anerkjennelse ===
Galdikas ble omtalt i ''[[Life (magasin)|Life]]'', ''[[The New York Times]]'', ''[[The Washington Post]]'' og Los Angeles Times, i en rekke TV-dokumentarer, og hun var to ganger på forsiden av ''[[National Geographic]]''.<ref name="NGS1075" /> Arbeidet hennes har også blitt anerkjent i TV-programmer ledet av [[Steve Irwin]] og Jeff Corwin på [[Animal Planet]].

== Medier ==
=== Bøker ===
* ''Reflections of Eden: My Years with the Orangutans of Borneo'' (1995)
* ''Orangutan Odyssey'' (1999)
* ''Great Ape Odyssey'' (2005), Abrams: New York. ISBN 978-1-4351-1009-0

=== Film og TV ===
Galdikas medvirket i dokumentarfilmen ''Born to Be Wild 3D'', utgitt i april 2011. Hun opptrådte også i dokumentarene ''Nature'' (TV-serie, 2005), ''Life and Times'' (TV-serie, 1996), ''30 Years of National Geographic Specials'' (TV-dokumentar, 1995), ''Orangutans: Grasping the Last Branch'' (1989), ''Beauty and the Beasts'' ([[Channel 4]], [[Storbritannia]], 1996),<ref>{{cite web|url=https://www.imdb.com/title/tt2199589/|title=Sex and the Scientists: Beauty and the Beasts|date=12. august 1996|via=www.imdb.com}}</ref> ''The Last Trimate'' (TV-dokumentar, 2008), og ''She Walks With Apes'' ([[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]]-dokumentar, 2019),<ref>{{cite web| url = https://www.cbc.ca/natureofthings/episodes/she-walks-with-apes| title = She Walks with Apes {{!}} Nature of Things}}</ref> samt ''Terry Pratchett's Jungle Quest'' (Channel 4, Storbritannia, 1995).

== Kontrovers ==
Galdikas ble kritisert på slutten av 1990-tallet for sine metoder innen rehabilitering. Primatologer diskuterte saken på e-postlisten ''Primate-Talk'',<ref name="slate.com">{{cite magazine|url=https://www.slate.com/id/1637/ |title=News from academe: Monkey Business II |magazine=Slate |date=20. juni 1998 |access-date=19. januar 2014}}</ref> og debatten ble ytterligere forsterket av artikler i ''Outside'' (mai 1998)<ref>[http://outsideonline.com/outside/magazine/0598/index.html] {{Wayback|url=http://outsideonline.com/outside/magazine/0598/index.html |date=20100926170923 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100926170923/http://outsideonline.com/outside/magazine/0598/index.html|date=26 September 2010}}</ref> og ''[[Newsweek]]'' (juni 1998).<ref>{{cite news |title=A typhoon in a rain-forest Eden |last=Hammer |first=Joshua |work=Newsweek |date=1. juni 1998 |issue=22 |volume=131 |page=58}}</ref>

Ifølge disse artiklene, og slik det oppsummeres i boken ''A Dark Place in the Jungle'' (1999) av den kanadiske forfatteren Linda Spalding,<ref>{{cite book | title = A Dark Place in the Jungle: Science, Orangutans, and Human Nature| url = https://archive.org/details/darkplaceinjungl00spal_0| first = Linda | last = Spalding | publisher = Algonquin Books of Chapel Hill | year = 1998 | isbn = 978-1-56512-226-0}}</ref> hevdet det indonesiske skogbruksdepartementet – som Galdikas hadde vært i konflikt med om hogstpolitikk – at hun holdt «et svært stort antall ulovlige orangutanger … under svært dårlige forhold» i sitt hjem i Indonesia. Dette førte til at myndighetene vurderte å reise formelle tiltaler.<ref name="slate.com"/>
Galdikas avviste alle anklagene i et svar til ''Newsweek'' i juni 1999, og uttalte at påstandene om mishandling «rett og slett var feil», og at de «utrolige» anklagene var grunnlaget for «en fullstendig ensidig kampanje mot meg».<ref>{{cite news |last = Galdikas |first = Birute |title = Galdikas responds |work=[[Newsweek]] |volume = 131 |issue = 26 |date = 29. juni 1998 |page = 17}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Galdikas, Birute}}
[[Kategori:Canadiske antropologer]]
[[Kategori:Litauiske antropologer]]
[[Kategori:Canadiske miljøvernere]]
[[Kategori:Litauiske miljøvernere]]
[[Kategori:Zoologer]]
[[Kategori:Etologer]]
[[Kategori:Order of Canada]]

Birutė Galdikas - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5