Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:47:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:47
(Ingen forskjell)

~2026-33986-8: /* Referanser */

2026-01-16T13:03:47Z

Referanser

Ny side

[[Fil:Brahetrolleborg_1896.png|thumb|[[Fyn]]: Brahetrolleborg gods, også kalt Rantzausholm, hadde egen birkerett fra 1664.<ref>[https://fynhistorie.dk/node/3711 «Holme kloster - Rantzausholm og nu Brahetrolleborg», ''fynhistorie.dk]</ref>]]
{{andre betydninger}}
'''Birk''' (muligvis fra [[tysk]] ''Bezirk'', «område»<ref>[https://kortviseren.dk/side/graenser.html «birk», ''kortviseren.dk]</ref>) var i [[Danmark]] en lokal rettskrets utskilt fra [[herred]]et, der alle i birket hadde samme herskapet. De første birkene hørte under kongen, som også lot enkelte [[kloster|klostre]] og gods under [[biskop]]en opprette birk. Etter at [[enevelde]]t ble innført i [[Danmark-Norge]] i [[1660]], økte antallet birk kraftig, siden det fulgte '''birkerett''' med lensgodsene. Ordningen vedvarte til den danske [[grunnlov]]en ble vedtatt i [[1849]];<ref>[https://www.guideservicedanmark.dk/historietimen/birkeret «Birkerett», ''guideservicedanmark.dk]</ref> men helt til april 1916 kunne birke[[dommer]]en kalles «birkeskriver».<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=birkeskriver «birkeskriver», ''ordnet.dk]</ref>

De eldste birkene var [[kjøpstad|kjøpsteder]] som tilhørte kongen og hadde bytinget som [[domstol]], slik som i Norge. I [[middelalderen]] oppstod det kongelige birk også på landet, «landbirk», tilknyttet konge[[slott]], [[marked|handelsplasser]] og [[fiskevær]]. [[Christian IV|Christian 4.]] samlet i [[1623]] det regelverket som var felles for landbirk og kjøpsteder. I 1680-årene ble antallet tingsteder halvert for å bedre dommernes inntekt; f.eks ble herredene [[Sokkelund herred|Sokkelund]], [[Smørum]] og [[Ølstykke]] herreder i [[1683]] samlet til én rettskrets, «[[København]]s birk». [[Danske Lov]] i 1683 presenterte et felles lovverk for birk og herreder.<ref>Jørgensen, Jens Ulf: «birk - retskreds» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 16. januar 2026 fra [https://lex.dk/birk_-_retskreds]</ref>

I kontrast til de rundt 300 tinglag og [[bygdeting]] i Norge, ble rundt 180 herreder i Danmark delt mellom ca 120 gods med egne birk, dvs. rettskretser der godseieren selv utpekte og betalte birkedommeren. Fra et slikt birketing kunne saker [[anke]]s til ett av de fire [[landsting]]ene, og derfra til [[Højesteret|høyesterett]] i København. I danske [[kjøpstad|kjøpsteder]] ble saker derimot ført for bytinget som rettsvesenets første instans, slik som i Norge. Men på landet var rettsforvaltningen i Danmark overlatt private godseiere. Det ble ofte holdt ting hver uke, mens ting i Norge ble holdt bare 2-3 ganger i året.<ref>[[Ståle Dyrvik]]: ''Norsk historie 1625-1814'', [[Samlaget]] (s. 64)</ref>

[[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]], [[Rosendal baroni]], [[Austrått]]<ref name="slektsbok"/> og noen få andre hadde birkerett i Norge, der ordningen ble opphevet i [[1821]].<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/birk|tittel = birk – Store norske leksikon|besøksdato = 2016-03-05|verk = Store norske leksikon}}</ref>

''[[Birkarler]]'' var en liten, uoffisielt organisert gruppe [[handel]]smenn som holdt til langs kysten av [[Bottenhavet]] i [[middelalderen]]. De utførte en form for [[byttehandel]], særlig med [[pelsverk]], men også andre varer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/08003831.2016.1154676|tittel=Birkarlar and Sámi}}</ref>

== Se også ==
* [[Bjarkøyretten]]

==Referanser==
<references>
<ref name="slektsbok">{{Kilde bok|tittel = Slægtsbog for familjen Holtermann|etternavn = Holtermann|fornavn = O.|utgiver = Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript)|år = 1902|isbn =|utgivelsessted = Trondheim|sider =|kapittel =}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordisk rettshistorie]]
[[Kategori:Handelssteder| ]]

Birk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-33986-8: /* Referanser */