Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:37:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:37
(Ingen forskjell)

nb>Kronny: Hentes fra wikidata

2024-06-12T19:40:39Z

Hentes fra wikidata

Ny side

{{Infoboks biografi
| bilde = Vingseremoni littlenorway.jpg
| bildetekst = Birger Tidemand-Johannessen mottar [[flygervingen|vingen]] i Canada 1943
| fsted = Grimsøya i [[Bærum]]<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Ascendens familien Tidemand-Johannessen|etternavn=Tidemand-Johannessen|fornavn=Øistein|utgiver=Cammermeyer|år=1946|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
| ektefelle = [[Solveyg W. Schafferer]]<ref>Nordstrands Blad 28. mai 2010</ref>
| nasjonalitet = {{Flagg|Norge}} [[Norge|Norsk]]
}}
'''Birger Tidemand-Johannessen''' (1918–2005) var en [[Norge|norsk]] [[sakprosa]]forfatter som har skrevet om sine opplevelser som [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsmann]] og flyger under [[den andre verdenskrig]], før han ble lærer. Han var bror av [[Frithjof Tidemand-Johannessen]].

== Liv og virke ==
Sammen med Kjell Holst ledet han den første kontingenten norske frivillige som kjempet på [[Finland|finsk]] side i [[Vinterkrigen]]. De dro fra Oslo [[5. januar]] [[1940]] og kom tilbake til Norge [[9. april]].

Tidemand-Johannessen ble umiddelbart involvert i kampen mot invasjonsstyrken og kjempet i aprildagene mot tyske fallskjermtropper ved Lesja til kapitulasjonen i Sør-Norge. Han ble arrestert av tyske styrker da han forsøkte å slutte seg de norske styrkene.<ref name=":1" /> Fra november 1940 til februar 1941 satt han på [[Møllergata 19]] etter at navnet hans ble funnet under en razzia mot en sabotør.<ref>Spitfire, 2001. Side 36-41</ref>

18. november 1941 dro han fra Ulsteinvik til [[Lerwick]] med motorskøyta «Erkna» sammen med 59 andre. Dette var den største gruppa som hadde krysset [[Nordsjøen]] under [[englandsfarten]] på én kjøl.<ref>[[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] (1979): ''Englandfarten: Alarm i Ålesund'', Samlaget, ISBN 8252109829, s. 283</ref> Etter et opphold i [[Storbritannia]], reiste han videre til [[Canada]] i romjulen 1941.<ref>Tidemand-Johannessen, 2001, s. 56</ref> Han gjennomgikk grunnleggende flygeropplæring i kull 7 ved [[Little Norway]] fra juli 1942 til mai 1943.<ref>[[Cato Guhnfeldt|Guhnfeldt, Cato]] (2016): ''Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia - bind VI, s. 29.</ref>

Han kom tilbake til England som jagerflyger i 1943, og fløy [[Spitfire]] ved den norske [[331 skvadron]] fra mars 1944 til januar 1945.<ref>Tidemand-Johannessen 2001, s. 112</ref> Da ble han beordret på hvile. I hvileperioden tok han et flyinstruktørkurs, hvorpå han ble sendt til en treningsskvadron for å lære opp nye Spitfireflygere. Her var han fram til 25. mai 1945.

Tidemand-Johannessen fløy 105 tokt,<ref>{{Kilde www|url=http://www.op.no/nyheter/luftens-gamle-konger-flyr-igjen/s/1-85-717700|tittel=Luftens gamle konger flyr igjen|besøksdato=2016-08-30|forfattere=|dato=2003-07-30|verk=Østlandsposten|forlag=|sitat=}}</ref> og ble kreditert to bekreftede og to ubekreftede nedskytninger av fiendtlige fly. Etter krigen møtte han og ble venn med en av de tyske pilotene han skjøt ned.<ref>{{Kilde avis|tittel=På tide å glemme|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. juni 2004|side=|sitat=}}</ref> Han ble tildelt den finske tapperhetsmedaljen av 2. klasse, [[Krigsmedaljen]] og [[Kong Haakon VIIs minnemedalje|kong Haakons minnemedalje]].<ref name=":1" />
[[Fil:Norske flyvere på kontinentet - NTB-630-19.jpg|thumb|Birger Tidemand-Johannessen som krigsflyger ved 331 skvadron]]
Etter krigen arbeidet han en stund som sivil flyger med eget flyselskap.<ref name=":0" /> Han havnet så i Luftforsvaret igjen, blant annet som instruktør på [[Luftforsvarets flygeskole]] på Eggemoen og Gamle Rygge.<ref>Spitfire, 2001, s. 125-129.</ref>

Før krigen hadde han gått ved Treiders handelsskole.<ref name=":1" /> Tidemand-Johannessen var etter krigen 100 prosent krigsinvalid. Han tok [[gullsmed]]utdannelse,<ref>{{Kilde avis|tittel=Jublianter|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=19. juni 1998|side=|sitat=}}</ref> før han tok lærerskolen og studerte [[engelsk]] i Oslo. Han studerte også 2. år spesialpedagogikk. I 1970 ble han tilsatt i to år ved East African School of Aviation, et [[FN]]-prosjekt i [[Kenya]].

== Bibliografi ==
* ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/e90392ec3699990c7de797fa82c9bc55?index=3#0 Den kalde fronten. En beretning fra Vinterkrigen i Finland]''. Innledning ved [[Berit Nøkleby]]. (Cappelen 2000)
* ''Spitfire. Norsk jagerflyger i kamp'' (Orion 2001).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Guhnfeldt, Cato (2016): ''Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia'', bind VI.
* Tidemand-Johannessen, Øistein (1946): ''Ascendens familien Tidemand-Johannessen''. Oslo: Cammermeyer.
* Ulstein, Ragnar (1979): ''Englandfarten: Alarm i Ålesund'', Samlaget, ISBN 8252109829.

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Tidemand-Johannessen, Birger}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]

Birger Tidemand-Johannessen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kronny: Hentes fra wikidata