https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=BiologiBiologi - Sideversjonshistorikk2026-04-11T04:39:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Biologi&diff=18535&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-10T19:06:17Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 19:06</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-18534:rev-18535 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Biologi&diff=18534&oldid=prevnb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)2025-11-20T09:19:59Z<p>Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Guriezo Adino vaca toro terneras.jpg|miniatyr|150px|Animalia – Bos primigenius taurus]]<br />
[[Fil:Zboże.jpg|miniatyr|150px|Planta – Triticum]]<br />
[[Fil:Morchella esculenta 08.jpg|miniatyr|150px|Fungi – Morchella esculenta]]<br />
[[Fil:Fucus serratus2.jpg|150px|miniatyr|Stramenopila/Chromista – Fucus serratus]]<br />
[[Fil:Gemmatimonas aurantiaca.jpg|miniatyr|150px|Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (- = 1 Micrometer)]]<br />
[[Fil:Halobacteria.jpg|miniatyr|150px|Archaea – Halobacteria]]<br />
[[Fil:Gamma phage.png|miniatyr|150px|Virus – Gamma phage]]<br />
'''Biologi''' er læren om den [[liv|levende]] [[natur]]en og dens [[organisme]]r (av gresk βιολογία, dvs. ''bios'' [βίος] = liv, og ''logos'' [λόγος] = lære).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=biologi|url=http://snl.no/biologi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-11-04|besøksdato=2023-01-05|språk=no|fornavn=Anton|etternavn=Brøgger}}</ref> En faglært tituleres i et samlebegrep som '''biolog'''. Biologer er [[naturviter]]e.<br />
<br />
== Fagets inndeling ==<br />
Biologi hører til [[naturvitenskap]]ene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter:<br />
Ved å ta utgangspunkt i om [[organisme]]ne som studeres er ''nålevende eller utdødde'', oppnår man en todeling i [[neontologi]] og [[paleontologi]].<br />
<br />
Deler man biologien inn etter ''hvilke organisme[[gruppe (biologi)|gruppe]]r'' som studeres, får man en grovinndeling i:<br />
* [[Botanikk]]<br />
* [[Mikrobiologi]]<br />
* [[Marinbiologi]]<br />
* [[Toksikologi]]<br />
* [[Entomologi]]<br />
* [[Zoologi]]<br />
<br />
Deler man etter ''hva'' som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:<br />
* [[Atferdsbiologi]]<br />
* [[Evolusjonsbiologi]]<br />
* [[Fysiologi]]<br />
* [[Genetikk]]<br />
* [[Økotoksikologi]]<br />
* [[Humantoksikologi]]<br />
* [[morfologi (biologi)|Morfologi]]<br />
* [[Biologisk systematikk|Systematikk]]<br />
* [[Utviklingsbiologi]]<br />
* [[Økologi]]<br />
<br />
Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: [[biokjemi]] og [[molekylærbiologi]] mellom biologi og [[kjemi]], [[biofysikk]] mellom biologi og [[fysikk]], [[stratigrafi]] mellom biologi og [[geologi]], [[biogeografi]] mellom biologi og [[geografi]], og [[astrobiologi]] mellom biologi og [[astronomi]].<br />
I de senere årene har utviklingene i [[evolusjonsbiologi]]en også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene ([[antropologi]], [[medisin]], [[filosofi]], [[psykologi]], [[sosiologi]]), bl.a. [[evolusjonspsykologi]], [[evolusjonær erkjennelsesteori]] og [[evolusjonær etikk]].<br />
<br />
== Historie ==<br />
Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt [[Aristoteles]] (384 f.Kr.&ndash;322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av dyr og planters levevis, og organiserte disse iakttakelsene i teorier. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til 1400- og 1500-tallet.<br />
<br />
På 1600-tallet ble [[mikroskop]]et oppfunnet og banet dermed vei for en mindre revolusjon innenfor faget. For eksempel så man for første gang små encellede dyr, bakterier og sædceller. Mikroskopet spilte en viktig rolle i diskusjonene rundt livets opprinnelse, og om hvorvidt liv kunne oppsto spontant. Diskusjonen fortsatte helt opp til [[Louis Pasteur]]s forsøk på 1800-tallet og [[Charles Darwin]]s utgivelse av ''[[Artenes opprinnelse]]'' (''The Origin of Species by Means of Natural Selection'') i 1859. Evolusjonsteorien ble utviklet av Charles Darwin og var drivkraften i fremskrittene som ble gjort innen biologi de påfølgende årene.<br />
<br />
[[Wilhelm Johannsen]] brukte for første gang navnet «[[gen]]» i begynnelsen av det 20. århundre og dette sammen med oppdagelsen av at arveegenskapene ligger gjemt i [[kromosom]]ene gjorde at der ble gjort store fremskritt innenfor arvelighetslæren gjennom den første delen av det 20. århundre.<br />
<br />
I 1953 fant man ut av at kromosomene er en dobbeltspiral, som nå omtales som [[DNA]].<br />
<br />
== Genetikk ==<br />
Gener er de primære enheter av arv i alle organismer. Et gen er en enhet av arv og tilsvarende av DNA som påvirker form eller funksjon for en organisme på bestemte måter. Alle organismer, fra bakterier til dyr, deler de samme grunnleggende maskiner som kopierer og oversetter DNA til proteiner. Celler transkriberer et DNA gen til en RNA versjon av genet, og et ribosom oversetter deretter RNA til et protein. Et protein er en sekvens av aminosyrer. Oversettelsen koder fra RNA kodon til aminosyrer, som er den samme for de fleste organismer. For eksempel vil en sekvens av DNA som koder for insulin hos mennesker også kode for insulin når de settes inn i andre organismer.<br />
<br />
DNA oppstår vanligvis som lineære kromosomer hos eukaryote celler og sirkulære kromosomer i prokaryote celler. Et kromosom er en organisert struktur bestående av DNA og histoner. Settet med kromosomer i en celle, og i all annen arvelig informasjon som finnes i mitokondriene, kloroplaster, eller andre steder, er kollektivt kjent som genom. I eukaryoter er genomisk DNA lokalisert i cellekjernen, sammen med små mengder mitokondrier og kloroplaster. I prokaryote celler, er DNA holdt innenfor en irregulær skapt form i cytoplasma kalt nucleiod. Den genetiske informasjon i et genom er holdt innenfor gener og den komplette samling av denne informasjonen kalles genotype.<br />
<br />
== Se også ==<br />
* Se [[liv]] for organismenes grovinndeling<br />
* [[Biologiens filosofi]]<br />
* [[Biostimulering]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/biolog yrkesbeskrivelse av biolog]<br />
* [https://web.archive.org/web/20100814174613/http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T25661637 Klipp fra naturens verden på NRK]<br />
<br />
{{Biologi}}<br />
{{Naturvitenskap}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Biologi| ]]<br />
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]<br />
[[Kategori:Realfag]]</div>nb>Toba