Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:08:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:08
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:34:31Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

'''Bibelens kanon''' er den samling av bøker i [[Bibelen]] som regnes av troende som [[hellige]]. Noen mener de er inspirert av [[Gud]], og noen mener de er Guds ord. Den protestantiske bibelen har 66 bøker som utgjør [[Det gamle testamente]] (De [[hebraiske]] og [[arameiske]] skrifter) og [[Det nye testamente]] (De [[kristne]] skrifter). De romersk katolske biblene har også med De deuterokanoniske bøkene.

== Apokryfene ==
De andre bøkene som i visse sammenhenger knyttes til Bibelen kalles [[apokryfer]]. Disse bøkene anses vanligvis for å være av mindre verdi eller uten verdi. Flere av apokryfene skriver seg fra tiden mellom hjemvendelsen fra [[Babylonia]] og [[Jesu]] tid, og er altså eldre enn bøkene i NT. Syv bøker som regnes som et tillegg til GT, har likevel oppnådd en viss utbredelse og tas med i den katolske og ortodokse kanon, de kalles ''[[De deuterokanoniske bøker]]''. Apokryfiske bøker utenom disse omfatter de såkalte ''pseudepigrafer''. Til disse hører blant annet ''[[Enoks bøker]]'' og ''[[Boken om Jubelårene]]''. Også flere nytestamentlige apokryfer eksisterer, deriblant apokryfiske evangelier.

== Det gamle testamentets kanon ==
Det gamle testamente er den samlingen av bøker som ble regnet for hellige av judeerne i fortiden. Judeerne hadde sin samling av bøker som de regnet for hellige. Ifølge én tradisjon har disse skriftene blitt samlet av [[Esra]]. Disse bøkene er identiske med jødenes ''[[Tanakh]]''. De var inndelt på en litt annen måte enn Det gamle testamentet i kristne bibler; man skilte mellom tre hoveddeler, ''loven'', ''skriftene'' og ''profetene''. [[Josefus]] omtalte de bøkene som ble ansett for hellige og nevnte også skrifter som ble ansett for mindre verdifulle, det vil si ''de deuterokanoniske bøker'', som ble tatt med i noen samlinger allerede på hans tid.

Jesus henviste ofte til profetene og skriftene, og han anerkjente gjerningene til [[Moses]]. Dette tas vanligvis som et vitnesbyrd om at kristne skal anse dette som hellige bøker. Disse skriftene ble derfor tatt opp i Bibelen av de kristne, sammen med det som ble kjent som Det nye testamentet (NT).

== Det nye testamentets kanon ==
Samlingen av NT har derimot vært gjenstand for langt flere diskusjoner. Noen vil hevde at bøkene i NT antagelig var samlet i den eldste tid av kristendommen og at det derfor er god grunn til å se på dem som kanoniske. Andre fremholder imidlertid at enkelte bøker kanskje ikke eksisterte før sent på [[100-tallet]] og at fortegnelser over skriftenes kanon først ble laget da.

Ofte sies det at kanoniseringen av disse bøkene ble endelig fullført på [[Kirkemøtet i Karthago]] i år [[397]] e.Kr. Imidlertid fantes det fortegnelser over bøkene fra før den tid. Som den eldste fortegnelsen regnes den som er kjent som [[Muratoris kanon]] fra ca. år 170. Det lengste bevarte eksemplaret av dette verket ble funnet på 1700-tallet av en italiensk historiker ved navn [[Lodovico Antonio Muratori]]. Dette eksemplaret ble skrevet omkring tusen år tidligere. Enkelte andre fragmenter er også kjent. Sannsynligvis ble teksten opprinnelig skrevet på gresk omkring år 175. Hvem som skrev teksten, er usikkert. Noen mener at den kan ha blitt skrevet av [[Klemens av Alexandria]], en kjent apologet. Andre mener at det kan ha vært skrevet av [[Hippolytus fra Roma]], som skrev på gresk. Også andre skribenter har blitt foreslått. Men i denne teksten, som ikke i sin helhet er blitt bevart, blir de fleste av bøkene i NT nevnt. De få bøkene som man ikke finner, kan ha vært nevnt i den delen som er gått tapt. De pastorale brev (Timoteus og Titus) nevnes tydelig. Teksten nevner også noen andre bøker, og det sies at de ikke skal regnes med til De hellige skrifter. I tiden mellom dette verkets tilblivelse og kirkemøtet i Karthago kjenner man flere fortegnelser over kanoniske bøker, medregnet noen av kirkefedrenes bemerkninger som ble skrevet på 300-tallet. I noen av disse fortegnelsene utelates noen av bøkene, og noen ganger betviles ektheten av enkelte bøker.

== Synspunkter ==
[[Samaritaner]]ne anser kun [[Mosebøkene]] som kanoniske.

De deuterokanoniske bøker ble tatt med i kirkens boksamling på 300-tallet etter ønske fra [[Augustinus]], men de ble ikke alment akseptert. De ble ikke anerkjent av alle de etterfølgende lærde. [[Hieronymus]], som oversatte Bibelen til latin, så på dem som verdiløse og frarådet folk å lese dem. Ved [[konsilet i Trient]] i [[1546]] besluttet den katolske kirke å ta med de syv deuterokanoniske bøker i sin samling {{tr}}, mens [[Manasses bønn]], [[Tredje Esra]] og [[Fjerde Esra]], ble utelatt. Disse bøkene brukes fortsatt i utstrakt grad i [[den ortodokse kirke]].

Under reformasjonen var det mange spekulasjoner rundt forskjellige apokryfe verk. Noen slike bøker vakte interesse innen noen religiøse samfunn.

[[Martin Luther]] så ikke på apokryfene som likeverdige med resten av Bibelen, men det ble hetende seg i lang tid at de kunne være nyttige å lese. Derfor ble de ofte lagt til som et tillegg til bibelutgaver også i protestantiske områder.

[[Den etiopiske ortodokse kirke]] regner noen øvrige skrifter som en del av sin kanon, heriblant [[Enoks bok]] og Boken om Jubelårene.

[[De siste dagers hellige]] regner [[Mormons bok]] som guddommelig; den består av flere særegne bøker og forteller om mennesker som skal ha bodd i [[Amerika]].

Også de bøkene som vanligvis regnes som kanoniske, har til tider vært utsatt for tvil. Luther betvilte på et tidspunkt ektheten av [[Esters bok]], [[Hebreerbrevet]], [[Jakobs brev]], [[Judas' brev]] og [[Johannes' åpenbaring]]. ''Se [[Lutherbibelen]].''

''[[Tomasevangeliet]]'' og andre [[apokryfe evangelier]] har vakt bredere interesse etter funnet av [[Nag Hammadi-skriftene]], og mange moderne lesere ønsker å utfordre Bibelens kanon med inntrykk fra disse tekstene.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20121006103623/http://www.bibel.no/Hovedmeny/OmBibelen/Tilblivelse/Kanonhistorie/Det%20nye%20testamentet/NTs%20kanon.aspx Det nye testamentets tekst og kanon] Av [[Oskar Skarsaune]]
* [http://www.wlsessays.net/subjects/B/bsubind.htm#Canon Scholarly articles on the Biblical Canon from the Wisconsin Lutheran Seminary Library]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=1025&letter=B&search=Bible%20canon Jewish Encyclopedia: Bible Canon]
* [http://www.newadvent.org/cathen/03267a.htm Catholic Encyclopedia: Canon of the Old Testament]
* [http://www.newadvent.org/cathen/03274a.htm Catholic Encyclopedia: Canon of the New Testament]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelen]]
[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Bibelens kanon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur