Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:17:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:17
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss

2026-02-21T12:48:33Z

Lenkepuss

Ny side

'''Bersoglisvisur''' er et skaldekvad laget av [[Sigvat Tordsson]] for kong [[Magnus den gode]].

Det er et unikt politisk dikt som Sigvat, i egenskap av oppnevnt talsmann for de norske bøndene, fremførte for kongen. Diktet fikk navnet sitt fra ordet ''bersǫgli'' i vers 9, som betyr rett eller åpen tale.

Basert på informasjonen i diktet og historiske kilder kan Bersǫglisvisur dateres til omkring 1035-1040, og trolig mer presist til omkring 1038.<ref>Kari Ellen Gade 2009: ‘ Sigvatr Þórðarson, Bersǫglisvísur’ i Kari Ellen Gade (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 2: From c. 1035 to c. 1300. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 2. Turnhout: Brepols, side 11-30. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1352> (hentet 17. november 2025)</ref>

== Bakgrunn ==
Sigvat Tordsson brukte sin posisjon som betrodd skald til å gi kong Magnus den gode direkte kritikk. Diktet ble foranlediget av Magnus' hardhendte behandling av de norske bøndene som hadde deltatt i styrtingen av hans far, kong [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]. Diktet advarer kongen mot å føre borgerkrig, bryte løftene sine til folket, plyndre sine egne undersåtter, og gi bort norsk arvejord til utenlandske [[Greve|grever]] (''greifum''). Sigvat minner kongen om farens ([[Olav den hellige]]s) dyder og advarer om at bøndene er misfornøyde og i ferd med å gjøre opprør.<ref>Kari Ellen Gade 2009: ‘ Sigvatr Þórðarson, Bersǫglisvísur’ i Kari Ellen Gade (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 2: From c. 1035 to c. 1300. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 2. Turnhout: Brepols, side 11-30. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1352> (hentet 17. november 2025)</ref>

== Versene i Bersoglisvisur ==
Versene lyder:<ref>Oversatt fra norrønt fra teksten i Kari Ellen Gade 2009: ‘ Sigvatr Þórðarson, Bersǫglisvísur’ i Kari Ellen Gade (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 2: From c. 1035 to c. 1300. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 2. Turnhout: Brepols, side 11-30. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1352> (hentet 17 November 2025)</ref>

* Vers 1: Jeg hører at Sigvat har overtalt kongen fra å føre borgerkrig i sør blant [[Sogn (distrikt)|sogningene]]; jeg skal dra dit hvis vi likevel må kjempe. La oss ta på oss våpen og la oss forsvare hans land med sverd, ivrige; konge, hvor lenge skal man gruble så svært stille over dette?
* Vers 2: Jeg var med kongen som ga gull til sine lojale menn og åtsler til ravnene, gjennom hele livet til den kongen; han vant berømmelse. Jeg så den tapreste hæren falle; kongens sønn ga mange falne krigere til den gråe, skarpsyntе ulven ved hjelp av sverd.
* Vers 3: Jeg fulgte din far vel, den gavmilde kongen, som ønsket mitt selskap; nå er folk glade for freden. Det var ingen åpning i rekkene der jeg sto stolt midt i hans mannskap med mitt sverd; man må gjøre skogen tettere med kvist.
* Vers 4: Magnus, din far gikk med stort mot sammen med sine menn helt gjennom flokken der sjøkrigerne kjempet. Han forsvarte fyrstenes arv heftig, og høymodige hjerter banket hardt ved det; Olav presset seg frem slik.
* Vers 5: [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon]], som [[Slaget ved Fitjar på Stord|falt på Fitjar]], ble kalt svært rettferdig, og han straffet fiendtlig plyndring, og folk elsket ham. Senere holdt menn fast på lovene til den vennligste fostersønnen til Adalstein [= Håkon]; bøndene er fortsatt trege med å gi slipp på det de husker.
* Vers 6: Jeg tror at både bønder og jarler visste å velge riktig, fordi de to Olavene brakte beskyttelse til folks eiendommer. Den svært pålitelige arvingen til Harald [= Olav Haraldsson] og [[Olav Tryggvason|sønnen til Tryggve]] lot de rettferdige lovene bli opprettholdt, som menn mottok fra disse navnebrødrene.
* Vers 7: Unge fyrste, jeg var med deg den høsten da du kom fra øst; herre, du alene kan sikre hele landet; det vil bli hørt. Landets folk trodde da at de hadde fanget den lyse himmelen med hendene når du krevde landene, kongesønn, og var i live.
* Vers 8: Jeg lot Magnus' far [= Olav Haraldsson] høre de skjulte ordene til fyrstens fiender, som mine ører hørte, hvordan de planla svik. Jeg bar hvert budskap med oppriktig hjerte, for jeg forrådte ikke vår lensherre; jeg visste likevel at det var fare.
* Vers 9: Herre, dine rådgivere må ikke bli rasende over min rette tale; den kongelige befaling vil åpne vei for ære, konge. Bøndene hevder at de har andre, dårligere lover, med mindre landets folk lyver, enn du lovet folk tidligere i Ulvesundet.
* Vers 10: Du som styrter tyven [= rettferdig hersker], legg merke til mennenes snakk som nå sprer seg her; hånden må holdes tilbake av moderasjon. Han er en venn som tilbyr en advarsel, men du, som gleder ravnen av varme sårs blod [= kriger], må lytte til hva bøndene vil.
* Vers 11: Hvem egger deg, kampfremmende [= kriger], til å slakte dine undersåtters buskap? Det er frekkhet for en fyrste å gjøre det i sitt eget land. Ingen hadde tidligere rådet en ung hersker på en slik måte; jeg tror dine tropper er lei av plyndring; folk er sinte, konge.
* Vers 12: Trusselen er farlig når alle gråhårede menn, som jeg hører, har tenkt [å gjøre opprør] mot herskeren; det må forebygges på forhånd. Det er ganske dystert når tingsmedlemmer henger med hodet og stikker nesene sine inn i kappene; stillhet har senket seg over dine følgere.
* Vers 13: Hvem egger deg, hevngjerrige herre, til å gå tilbake på dine løfter? Ofte prøver du slanke sverd. En velstående fyrste for folket må være trofast mot sitt ord; det er aldri passende for deg å bryte dine løfter, kampøkende [= kriger].
* Vers 14: De sier alle det samme: 'min herre tilegner seg sine undersåtters arveeiendommer'; stolte bønder gjør opprør. Den mannen som deler ut sin arv til kongens grever i henhold til overilede dommer, vil kalle det ran.
* Vers 15: Slik ber jeg om en rask endring i Olavs sønns [= Magnus'] saker; de sier at den forsiktige mannens ærend må vente til sent på kvelden; alt er herlig mellom oss to. Magnus, vi er velvillige; jeg ønsker å leve og dø med deg, gavmilde; du beskytter Haralds haukeøy [= Norge] med sverdet.
* Vers 16: Olav, som ikke avtok i fyrstelige ærе, lot meg bli forfremmet med ringer; den tjukke herrens eiendeler viste seg varige. Gjennom hele hans levetid bar jeg stadig gullet fra sjøkrigernes sender [= konge] på begge armer, og jeg var sjelden trist.
* Vers 17: Sigvats hjerte vil være der i [[Hardeknut|Hardeknuts]] hall med mindre den gavmilde kong Magnus tar godt imot skalden. Jeg fulgte fedrene til dem begge; da var jeg fortsatt helt skjeggløs; min tunge brakte meg gull som ungdom.
* Vers 18: La både fattige og velstående nå nyte dine lover, Norges senior [= Magnus], og gi gavmildt; hold dine løfter.

== Oppbygging av kvadet ==
Versemålet har strofer med åtte linjer, hver linje med seks stavelser, og benytter seg av både [[allitterasjon]] og interne rim. I oddetallslinjene brukes skothending (halvrim), mens i partallslinjene brukes aðalhending (helrim). [[Metrikk (verselære)|Metrikken]] og rimene er fullt ut bevart i den norrøne teksten.

Rekkefølgen på versene varierer noe mellom de ulike håndskriftene.<ref>Kari Ellen Gade 2009: ‘ Sigvatr Þórðarson, Bersǫglisvísur’ i Kari Ellen Gade (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 2: From c. 1035 to c. 1300. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 2. Turnhout: Brepols, side 11-30. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1352> (hentet 17. november 2025)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Bersoglisvisur}}
[[Kategori:Skaldekvad]]
[[Kategori:Norgeshistorien]]
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:1000-tallet]]

Bersoglisvisur - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss