Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T18:23:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 18:23
(Ingen forskjell)

nb>Nileoldens på 13. jun. 2024 kl. 17:57

2024-06-13T17:57:31Z

Ny side

{{Infoboks skinnegående bytransport
| type = [[Undergrunnsbane]]
| lokalisering = {{Flagg|Tyskland}} [[Berlin]]
| åpnet = 1902
| eier = [[Berliner Verkehrsbetriebe]]
| sporlengde = 147 km
| sporvidde = standard (1435 mm)
| elektrifisering =
| ruter = 10
| stasjoner = 173
| passasjerantall = ca. 480 000 000
}}
'''Berlins undergrunnsbane''' ('''''U-Bahn''''') er et av tre skinnegående lokaltransportsystemer i [[Berlin]]. Den drives av det kommunale transportselskapet [[Berliner Verkehrsbetriebe]] (BVG). I tillegg finnes lokaljernbanesystemet [[Berlins forstadsbaner|S-Bahn]] som drives av [[Deutsche Bahn]]s datterselskap [[S-Bahn Berlin GmbH]] og [[Berlins sporvei|sporvogner]] drevet av BVG. Årlig er det 480 millioner reisende med U-Bahn. Det er idag ti ulike linjer med tilsammen 173 stasjoner, og linjenettet er 145,5 km langt. Store stasjoner er blant annet [[Alexanderplatz stasjon|Alexanderplatz]], [[Nollendorfplatz undergrunnsstasjon|Nollendorfplatz]] og [[Zoologischer Garten undergrunnsstasjon|Zoologischer Garten]].

Nettet i Berlin har to ulike linjeprofiler, dvs. ulik størrelse på togene og tunnelene. De eldste linjene ([[U1 (Berlins undergrunnsbane)|U1]], [[U2 (Berlins undergrunnsbane)|U2]], [[U3 (Berlins undergrunnsbane)|U3]] og [[U4 (Berlins undergrunnsbane)|U4]]) har en liten profil, mens de nyere linjene har en større profil – på tysk omtales de gjerne som [[Kleinprofil]] og [[Großprofil]]. Vognene er tradisjonelt gulmalt. Noen deler av nettet er bygget som høybane midt i et gateløp, mens for det meste er banene gravd ned i gaten slik at det er liten høydeforskjell mellom overflaten og undergrunnsbanen – på tysk kalles disse [[Unterpflasterbahn]], som best kan oversettes med underbroleggingen-bane

== Historie ==
=== Stamstrekningen ===
[[fil:Berlin U Bahn Schlesisches Tor 1900.jpg|thumb|right|Tog ved [[Schlesisches Tor undergrunnsstasjon|Schlesisches Tor]] på starten av 1900-tallet]]
Den første undergrunnsbanen ble åpnet i [[1902]] med en linje fra [[Stralauer Tor undergrunnstasjon|Stralauer Tor]] til [[Zoologischer Garten undergrunnsstasjon|Zoologischer Garten]], og med en avstikker til [[Potsdamer Platz stasjon|Potsdamer Platz]] omtrent midtveis. Her ble det laget en trekant-krysning og stasjonen der heter fortsatt [[Gleisdreieck undergrunnsstasjon|Gleisdreieck]] (sportrekanten) selv om krysset senere er bygget om. Allerede senere samme år ble banen forlenget vestover til Knie (kneet) – idag heter stasjonen [[Ernst-Reuter-Platz undergrunnsstasjon|Ernst-Reuter-Platz]], og østover til Warschauer Brücke (idag [[Warschauer Straße stasjon|Warschauer Straße]]). Fra Warschauer Brücke til [[Bülowstraße undergrunnsstasjon|Bülowstraße]] var det høybane, mens banen videre vestover var en undergrunnsbane, og også på Potsdamer Platz var stasjonen under jorden. Denne såkalte ''stamstrekningen'' betjenes idag hovedsakelig av [[U1 (Berlins undergrunnsbane)|U1]].

I de nærmeste årene ble stamstrekningen forlenget i to retninger – vestover og nordover. Strekningen vestover fra Knie til dagens stasjon [[Olympiastadion undergrunnsstasjon|Olympiastadion]] ble ferdigstilt i 1913. Viktigst var imidlertid forlengelsen fra Potsdamer Platz gjennom Berlins sentrum til [[Alexanderplatz stasjon|Alexanderplatz]] og videre nordover til den daværende S-Bahn-stasjon Nordring (idag [[Schönhauser Allee stasjon|Schönhauser Allee]]). Den første strekningen til [[Spittelmarkt undergrunnsstasjon|Spittelmarkt]] stod ferdig i 1908. Banen videre var undergrunnsbane til og med Senefelder Platz og derfra ble det bygget høybane gjennom Schönhauser Alle. Denne strekningen ble åpnet for trafikk i 1913. I 1930 ble den forlenget til Pankow (idag [[Vinetastraße undergrunnsstasjon|Vinetastraße]]) og i 2000 videre til [[Pankow stasjon|Pankow]]. I dag trafikkerer [[U2 (Berlins undergrunnsbane)|U2]] hele strekningen fra Pankow gjennom sentrum og vestover til Olympiastadion og [[Ruhleben undergrunnsstasjon|Ruhleben]] som er dagens endestasjon.

=== Nye linjer sørover ===
[[fil:Karte ubahn berlin entwicklung.png|thumb|right|Utviklingen av linjenettet siden 1902.]]
Kort tid etter at stamstrekningen var ferdig, ble det bygget to nye linjer. I Schöneberg som den gang var en egen kommune, ville myndighetene ha en tilknytning til stamstrekningen ved Nollendorfplatz, men selskapet som drev banen, var ikke interessert i en slik utbygging. Kommunen bygget derfor selv en undergrunnsbane fra en ny stasjon ved høybanestasjonen på Nollendorfplatz og sørover til Hauptstraße (idag [[Innsbrucker Platz stasjon|Innsbrucker Platz]]). Banen ble åpnet i 1910 og er idag [[U4 (Berlins undergrunnsbane)|U4]]. Det er den korteste linjen (når man ser bort fra [[U55 (Berlins undergrunnsbane)|U55]] før den er knyttet sammen med [[U5 (Berlins undergrunnsbane)|U5]]).

Også i Wilmersdorf var det interesse for bygging av en egen U-bane-linje, men denne måtte gå gjennom Charlottenburg for å kunne knyttes sammen med stamstrekningen på Wittenbergplatz. Det var forhandlinger mellom de to kommunene som resulterte i at den nye banen ble bygget mot at det også ble bygget en forlengelse under Kurfürstendamm til [[Uhlandstraße undergrunnsstasjon|Uhlandstraße]] (idag endestasjon til [[U1 (Berlins undergrunnsbane)|U1]]). Den nye linjen som idag er [[U3 (Berlins undergrunnsbane)|U3]] ble bygget frem til [[Freie Universität (Thielplatz)|Thielplatz]] og den er senere blitt forlenget til [[Krumme Lanke undergrunnsstasjon|Krumme Lanke]].

Med utbygningen av disse banene, som alle er bygget med liten profil, ble den første epoke i byggingen av undergrunnsnettet i Berlin avsluttet.

=== Mellomkrigstiden ===
U-bane-linjene som ble bygget før [[første verdenskrig]] gikk hovedsakelig øst-vest i Berlin og betjente i stor utstrekning innbyggere i byens bedre strøk, og for selskapet som drev banene var det naturligvis viktig å ha betalingsdyktige passasjerer. Men Berlins myndigheter ønsket at også andre bydeler skulle få undergrunnsbane og byggingen av tre nye baner startet på tjuetallet. To av disse (U6 og U8) går nord-syd, mens den tredje (U5) går østover fra [[Alexanderplatz]]. For å få større kapasitet, ble tunnelene laget i en større profil enn tidligere og vognene ble også større ([[großprofil]]).

Dagens U6 het tidligere ''die Nord-Süd-U-Bahn'' og hadde betegnelsen linje C. Den følger i stor utstrekning gateløpet i [[Friedrichstraße]] gjennom sentrum av byen og banen er bygget som en nedgravet tunnel rett under gateløpet. Den første delstrekningen fra Stettiner Banhof (idag [[Naturkundemuseum undergrunnsstasjon|Naturkundemuseum]]) til [[Hallesches Tor undergrunnsstasjon|Hallesches Tor]] ble åpnet i januar [[1923]]. Allerede to måneder senere ble den åpnet videre nordover til [[Seestraße undergrunnsstasjon|Seestraße]] som var endestasjon frem til [[1958]]. Byggingen medførte at stamstrekningen ble krysset ved [[Stadtmitte undergrunnsstasjon|Stadtmitte]] på [[U2 (Berlins undergrunnsbane)|U2]] og ved Hallesches Tor stasjon på [[U1 (Berlins undergrunnsbane)|U1]]. Ved kryssingen av U2 ble det ikke bygget en tårnstasjon slik som det senere ble gjort ved andre krysninger. I stedet bygget man en ny stasjon lenger sør i Friedrichstraße med en lang fotgjengertunnel som forbindelse til U2 – på folkemunne kalles den Mäusetunnel (musetunnelen). Ved Hallesches Tor krysset den nye undergrunnsbanen stamstrekningen som høybane.

Banens sørlige del bestod av to linjer. Hovedlinjen hadde betegnelsen CI og gikk til [[Neukölln]] – idag er dette en del av [[U7 (Berlins undergrunnsbane)|U7]]. Fra [[Mehringdamm undergrunnsstasjon|Mehringdamm]] førte sidelinjen CII til Tempelhof (idag [[U6 (Berlins undergrunnsbane)|U6]]), og det var bare trafikk mellom disse to stasjoner Forlengelsen til daværende Flughafen stasjon (idag [[Paradestraße undergrunnsstasjon|Paradestraße]]) var ferdig i [[1927]] og det var denne linjens sørlige endestasjon frem til 1960-tallet da den ble forlenget til [[Alt-Mariendorf undergrunnsstasjon|Alt-Mariendorf]]. Forlengelse videre til bydelen [[Lichtenrade]] er lagt på is. Den andre delstrekningen – fra Mehringdamm til bydelen Neukölln – ble åpnet etappevis frem til [[Grenzallee undergrunnsstasjon|Grenzallee]] som var denne linjens sørlige endestasjon frem til 1960-tallet.

Den andre banen i retning nord-sør som ble bygget i mellomkrigstiden, var [[U8 (Berlins undergrunnsbane)|U8]] som tidligere het linje D. Den går gjennom det østlige sentrum av Berlin og krysser stamstrekningen ved Alexanderplatz (U2) og Kottbusser Tor (U1). Arbeidet her ble startet før første verdenskrig, men ble innstilt under krigen. Byggearbeidene kom igang igjen i 1919, men selskapet som forestod byggingen gikk konkurs slik at kommunen overtok. I første omgang ble banen bygget fra Gesundbrunnen i nord til Neukölln i sør. Banen ble åpnet i etappevis fra 1927 og 18. april 1930 var hele strekningen fra [[Leinestraße undergrunnsstasjon|Leinestraße]] i sør til [[Gesundbrunnen stasjon|Gesundbrunnen]] i nord ferdig. Siden banen gikk mellom bydelene Gesundbrunnen og Neukölln, ble den også kalt ''GN-Bahn''.

Den tredje banen fra mellomkrigstiden er [[U5 (Berlins undergrunnsbane)|U5]] fra Alexanderplatz og østover til [[Friedrichsfelde undergrunnsstasjon|Friedrichsfelde]]. Dette var den tredje banen fra Alexanderplatz stasjon og perrongen ligger et nivå under U2 og U8. Disse to ligger parallelt slik at de tre plattformene danner en H. U5 fulgte den daværende [[Frankfurter Alle]] til S-Bahn-stasjonen med samme navn – idag heter den første delen av gaten [[Karl-Marx-Allee]]. Den ble hovedsakelig bygget som [[Unterpflasterbahn]] og alle stasjonen fra denne tiden er like, men med ulik fargesetting. Banen ble åpnet 21. desember 1930 og het den gang linje E.

Arbeidet med en forlengelse av linjen fra [[Alexanderplatz stasjon|Alexanderplatz]] gjennom sentrum av Berlin til [[Berlin Hauptbahnhof|Hauptbahnhof]] startet på 1990-tallet, en delstrekning mellom Haupbahnhof og [[Brandenburger Tor stasjon|Brandenburger Tor]] ble tatt i bruk 2009 som en ensporet pendellinje med betegnelsen [[U55 (Berlins undergrunnsbane)|U55]]. Den manglende delstrekningen ble åpnet 2020, og U55 ble dermed del av U5.

=== Etterkrigstiden ===
Bombeangrep på slutten av [[andre verdenskrig]] førte til store skader på Berlins undergrunnsbaner. Særlig gjaldt det strekninger med høybane ([[U1 (Berlins undergrunnsbane)|U1]] og [[U2 (Berlins undergrunnsbane)|U2]]), og også et bombeangrep på S-Bahn-tunnelen under [[Landwehrkanal]] førte til en oversvømmelse som spredte seg til store deler av undergrunnsnettet. Men skadene ble reparert hurtig og trafikken kom etterhvert igang som før.

Etter krigen er det bare bygget én helt ny linje ([[U9 (Berlins undergrunnsbane)|U9]]), men delingen av Nord-Syd-banen og forlengelsen av den delen som ble den nye [[U7 (Berlins undergrunnsbane)|U7]], er i realiteten en ny linje. I tillegg ble det foretatt betydelige utvidelser av det eksisterende linjenett.

Nord-Syd-Banen (idag [[U6 (Berlins undergrunnsbane)|U6]]) hadde to linjer syd for Landwehrkanal og i 1963 ble den østlige av disse forlenget sydover til [[Britz-Süd undergrunnsstasjon|Britz-Süd]], i 1970 til [[Zwickauer Damm undergrunnsstasjon|Zwickauer Damm]] og 1. juli 1972 til dagens endestasjon [[Rudow undergrunnsstasjon|Rudow]]. Vikigere var forlengelsen vestover og etableringen av denne linjen som en selvstendig bane. Første del – fra [[Mehringdamm undergrunnsstasjon|Mehringdamm]] til [[Möckernbrücke undergrunnsstasjon|Möckernbrücke]] – ble åpnet 28. februar 1966 etter at Mehringdamm stasjon var ombygget til en krysningsstasjon. Fra dette tidspunkt fikk denne banen betegnelsen Linje 7 (ikke linje H som den het i planleggingsfasen). I 1967 begynte arbeidet med forlengelsen vestover til bydelen [[Wilmersdorf]] og videre nordvestover gjennom [[Charlottenburg]] til [[Spandau]]. I 1971 ble strekningen fra Möckernbrücke til [[Fehrbelliner Platz undergrunnsstasjon|Fehrbelliner Platz]] åpnet og 28. april 1977 var linjen ferdig til [[Richard-Wagner-Platz undergrunnsstasjon|Richard-Wagner-Platz]]. Strekningen til [[Rohrdamm undergrunnsstasjon|Rohrdamm]] åpnet 1. oktober 1980 og endelig frem til dagens endestasjon [[Rathaus Spandau stasjon|Rathaus Spandau]] 1. oktober 1984.

I 1955 startet byggingen av U9 (tidligere linje G) som skulle binde sammen bydelene [[Wedding]] i nord og [[Steglitz]] i sør med [[Vest-Berlin]]s sentrum rundt [[Zoologischer Garten stasjon|Bahnhof Zoo]]. Det var en prioritert oppgave å få en nord-syd-forbindelse som ikke gikk gjennom [[Øst-Berlin]] slik som U6 og U8. Den første strekningen – mellom [[Leopoldplatz undergrunnsstasjon|Leopoldplatz]] og [[Spichernstraße undergrunnsstasjon|Spichernstraße]] stod ferdig 28. august 1961 – bare to uker etter etablering av [[Berlinmuren]]. Sydover ble linjen forlenget til [[Walther-Schreiber-Platz undergrunnsstasjon|Walther-Schreiber-Platz]] 29. januar 1971 og til [[Rathaus Steglitz stasjon|Rathaus Steglitz]] 30. september 1974, mens forlengelsen nordover til [[Osloer Straße undergrunnsstasjon|Osloer straße]] var ferdig 30. april 1976.

Med unntak av U1, U3 og U4 er det i [[etterkrigstiden]] foretatt forlengelser av alle linjer. U2 er riktignok bare forlenget med en stasjon i øst – fra [[Vinetastraße undergrunnsstasjon|Vinetastraße]] til [[Pankow stasjon|Pankow]] i 2000, men det gir overgangsmulighet til [[S-Bahn]] på [[Berliner Ringbahn]]. U5 er forlenget østover i flere omganger og kom til [[Hönow undergrunnsstasjon|Hönow]] i bydelen [[Marzahn]] i 1989. U6 ble forlenget nordover fra [[Seestraße undergrunnsstasjon|Seestraße]] til [[Alt-Tegel stasjon|Alt-Tegel]] i 1958 og sydover til [[Alt-Mariendorf undergrunnsstasjon|Alt-Mariendorf]] i 1966. U8 er ført nordover i flere etapper og dagens endestasjon [[Wittenau stasjon|Wittenau]] var ferdig i 1994. Sydover ble U8 forlenget med en stasjon fra [[Leinestraße undergrunnsstasjon|Leinestraße]] til [[Hermannstraße stasjon|Hermannstraße]] i 1996 og det gir forbindelse til S-Bahn på Berliner Ringbahn.

== Linjenettet ==
[[fil:U-Bahn Berlin - Netzplan.svg|centre|thumb|525px|Linjekart]]

=== Linjer ===
{| class="wikitable" style="margin:0.5em auto; text-align: center"
!style="background-color: #F0F0FF" |Linje
!style="background-color: #F0F0FF" |Endestasjoner
!style="background-color: #F0F0FF" |Åpnet
!style="background-color: #F0F0FF" |Lengde
!style="background-color: #F0F0FF" |Stasjoner
|- style="background-color: #FFFFFF"
|{{U-ikon/Berlin|U1|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Uhlandstraße undergrunnsstasjon|Uhlandstraße]] – [[Warschauer Straße stasjon|Warschauer Straße]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1902–1926
| style="padding: 0.2em 1em;" | 8,814 km
| 13
|- style="background-color: #F8F8FF"
|{{U-ikon/Berlin|U2|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Pankow stasjon|Pankow]] – [[Ruhleben undergrunnsstasjon|Ruhleben]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1902–2000
| style="padding: 0.2em 1em;" | 20,716 km
| 29
|- style="background-color: #FFFFFF"
|{{U-ikon/Berlin|U3|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Warschauer Straße stasjon|Warschauer Straße]] – [[Krumme Lanke undergrunnsstasjon|Krumme Lanke]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1913–1961
| style="padding: 0.2em 1em;" | 18,9 km
| 24
|- style="background-color: #F8F8FF"
|{{U-ikon/Berlin|U4|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Nollendorfplatz undergrunnsstasjon|Nollendorfplatz]] – [[Innsbrucker Platz stasjon|Innsbrucker Platz]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1910
| style="padding: 0.2em 1em;" | 2,864 km
| 5
|- style="background-color: #FFFFFF"
|{{U-ikon/Berlin|U5|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Berlin Hauptbahnhof]] – [[Hönow undergrunnsstasjon|Hönow]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1930–2020
| style="padding: 0.2em 1em;" | 22,4 km
| 26
|- style="background-color: #F8F8FF"
|{{U-ikon/Berlin|U6|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Alt-Tegel stasjon|Alt-Tegel]] – [[Alt-Mariendorf undergrunnsstasjon|Alt-Mariendorf]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1923–1966
| style="padding: 0.2em 1em;" | 19,888 km
| 29
|- style="background-color: #FFFFFF"
|{{U-ikon/Berlin|U7|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Rathaus Spandau stasjon|Rathaus Spandau]] – [[Rudow undergrunnsstasjon|Rudow]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1924–1984
| style="padding: 0.2em 1em;" | 31,760 km
| 40
|- style="background-color: #F8F8FF"
|{{U-ikon/Berlin|U8|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Wittenau stasjon|Wittenau]] – [[Hermannstraße stasjon|Hermannstraße]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1927–1996
| style="padding: 0.2em 1em;" | 18,042 km
| 24
|- style="background-color: #FFFFFF"
|{{U-ikon/Berlin|U9|størrelse=25px}}
| style="padding: 0.2em 1em; text-align: left" | [[Rathaus Steglitz stasjon|Rathaus Steglitz]] – [[Osloer Straße undergrunnsstasjon|Osloer Straße]]
| style="padding: 0.2em 1em;" | 1961–1976
| style="padding: 0.2em 1em;" | 12,523 km
| 18
|}

=== Stasjoner ===
[[fil:U-Bahn Berlin Anzeiger.jpg|thumb|right|Elektronisk reiseinformasjonstavle.]]
{{Se også|:Kategori:Stasjoner på Berlins undergrunnsbane}}
Berlins undergrunnsbane har 173 stasjoner og de fleste er underjordiske. Den gjennomsnittlige avstanden mellom stasjonene er 785 meter. Det er også noen få nedlagte stasjoner.

== Se også ==
* [[Berlins undergrunnsbanemuseum]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Alfred B. Gottwaldt: Das Berliner U- und S-Bahnnetz – Eine Geschichte in Streckenplänen von 1888 bis heute, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-613-71304-8
* Arbeitskreis Berliner Nahverkehr/Berliner Fahrgastverband: Berliner U-Bahn-Chronik, 2007, ISBN 978-3-89218-110-1
* Meyer-Kronthaler/Kurpjuwit: Berliner U-Bahn, In Fahrt seit über hundert Jahren, 2. erwiterte Auflage, 2009, ISBN 978-3-8148-0170-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20051214145313/http://www.u-bahn-museum.de/ Berliner U-Bahn-Museum]
* [https://web.archive.org/web/20060720191616/http://www.untergrundbahn.de/ Die Berliner U-Bahn-Galerie]
* [http://www.u-bahn-berlin.de/ Eine private Seite zum Berliner Nah- und Fernverkehr]
* [https://web.archive.org/web/20151017073713/http://www.berliner-untergrundbahn.de/ Die Berliner Untergrundbahn]

{{Berlins undergrunnsbane}}
{{Berlins kollektivtransport}}
{{Ubahn}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Berlins undergrunnsbane| ]]
[[Kategori:1902 i Tyskland]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1902]]

Berlins undergrunnsbane - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nileoldens på 13. jun. 2024 kl. 17:57