Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T07:45:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:45
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss (tidslenker)

2025-12-30T17:03:30Z

Språk- og lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Infoboks skole}}
'''Bergseminaret''' var under navnet «Det Kongelige Norske Bergseminarium» en av Europas første institusjoner for høyere utdannelse i [[bergteknikk]]. Grunnlagt på [[Kongsberg]] 19. september 1757 etter kongelig resolusjon av [[Fredrik V]] og i virksomhet til 1814.

Formålet var å styrke [[Danmark-Norge]]s bergverkskunnskap og å høyne kompetansenivået ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Frem til 1811 var Bergseminaret, ved siden av [[Krigsskolen]] i Christiania, det eneste lærestedet i Norge som tilbød høyere utdanning. Det var den gang planer om at landets første [[universitet]] skulle legges til [[bergstad]]en Kongsberg.

== Bakgrunn ==
Undervisningen på Kongsberg kom i stand ni år før [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|bergakademiet]] i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] i Sachsen og regnes blant Europas første tekniske læresteder. Skolen ble etablert i samråd med ''Oberberghauptmann'' [[Michael Heltzen]] etter initiativ av berg''medicus'' [[Johan Heinrich Becker]] som selv underviste i nesten alle bergverksfagene, i begynnelsen også i fag som [[latin]], [[dansk]], norsk privatrett og bygningstegning.

[[Diderich Hegermann]] ble knyttet til Bergseminaret i 1790 og skrev skolens historie i 1796. Han skrev at den tyskfødte Georg Michael Døderlein (1699–1763) var blitt sendt til Trondheim for å undervise noen unge [[offiser]]er i [[matematikk]], særlig [[fortifikasjon]]. Da [[Christian 6.]] kom på tronen, ble Døderlein ansatt i «''den norske Fortifications Etat''». I 1750 besluttet [[Frederik 5.]] å opprette «''en frie mathematiske Skole i Christiania udi Vort Rige Norge''». Det ble forordnet at «''[[Skoleelev|Skolarernes]] Tal skal være sexten til tyve; men med Tiden kan samme forøges''». Læreren ble kalt «Informator», og skulle undervise «Skolarerne» med «''al optænkelig Application og Umage, ej allene theoretice, men òg practice udi [[aritmetikk|Arithmetiken]], [[Geometri]]en, [[Trigonometri]]en, Fortification osv.''» G.M. Døderlein ble av kongen utnevnt til skolens leder.<ref>[[Viggo Brun]]: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 61), Universitetsforlaget 1962</ref>

De første årene foregikk undervisningen hjemme i Myntgata 3 hos J.H. Becker (1715-61), som da var seminarets eneste lærer. Han fikk den gamle krysshvelvede steinkjelleren sin innredet til et [[laboratorium]],<ref>[https://3600.no/arkitektur-og-bygninger-myntgata-3/ Myntgata 3 på Kongsberg]{{Død lenke}}</ref> men i 1786 flyttet seminaret inn i den nyoppførte skolen, tegnet av en tidligere elev, sølvverkets byggmester Hermann A. Holm. Nå ble fagkretsen sterkt utvidet, og tre lærere fast ansatt ved seminaret<ref>[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2006/02/kongsberg-kunne-blitt-norges-oxford.html Grethe Tidemann:] «Kongsberg kunne blitt Norges [[Oxford]]», [[UiO]] 3. februar 2006</ref> som nå kunne betegnes som en [[høyskole]].

I 1786 flyttet undervisningen inn et [[patrisier]]hus på [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] i Kongsberg. Til hovedbygningen hørte også et laboratorium og eget [[lysthus]]. Bygningen står den dag i dag og går ennå under navnet Bergseminaret.

Skolen fikk nå lærere i språkfag, fekting og dans. Diderich Hegermann skrev at dansemester Walcke underviste «''udi de særskilte Trin til [[menuett|Menuet]] og Engelskdans''» uten å forfeile «''Hovedhensigten, at lære de unge Mennesker at bruge deres Lemmer paa en anstændig og fordelagtig Maade, og at faae de medbragte udannede Geberder forandrede til zirlige Skikke og Stillinger''».<ref>Viggo Brun: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 63)</ref>

Bare på 1790-tallet ble det fordret eksamen i høyere matematikk. Bergassessor [[Ole Henckel]], senere direktør ved sølvverket, eksaminerte i de årene sine elever om [[hyperbel|hyperbler]] og [[parabel|parabler]], [[hydrostatikk]] og [[hydraulikk]]. Av eksamensprotokollen ses at det også var eksamen i [[differensialligning|differensialregning]], enda det ikke ble forelest i differensial- eller [[integralregning]] ved [[Københavns universitet]] før sist på 1700-tallet. Fra 1797 ble det etter anmodning derfra besluttet at høyere matematikk utgikk av studieplanen på Kongsberg.<ref>Viggo Brun: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 69)</ref>

[[Herman Wedel Jarlsberg]] ble i 1811 kalt til København for å forhandle om et norsk universitet, og 2. april 1811 ble det foreslått å opprette et universitet i Norge med sete i Bergseminarets bygning. Det ble nevnt spesielt at Kongsberg lå i trygg avstand fra svenskegrensen, og at husrom og brensel falt langt billigere enn i Christiania. Leveviset ble fremhevet som enkelt «''uden Yppighed og Overdaad''». 2. september 1811 kom det kongelige [[reskript]] som fastslo at et universitet i Norge skulle opprettes, og at Kongsberg var ansett som «''det passeligste og bequemeste Sted''» for en norsk universitetsby. Opprettelsen ble feiret som en nasjonal folkefest over hele landet 11. desember 1811. På Kongsberg var det festprosesjon til kirken, dans og kanonsalutt, festsupé og i tillegg bespisning av 934 fattige, med øl og vin til maten. Stor var skuffelsen da det et par måneder senere ble kjent at universitetet likevel skulle ligge i Christiania.<ref>Viggo Brun: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 69-70)</ref>

De nasjonale omveltninger og krise for sølvverket medvirket til at Bergseminaret i 1814 ble nedlagt. Da hadde skolen hatt 35 elever, og omtrent halvparten også tatt eksamen. At elevtallet var så sørgelig lite, var blant årsakene til seminarets konstante problemer med [[Rentekammeret]] i København. Skolens ledelse forklarte at ingen universitetseksamen kunne måle seg med bergseminarets i vanskelighetsgrad. Tyngre veide det kanskje at en ferdigutdannet [[kandidat]] ikke kunne påregne noen lys fremtid, men tvertom «''kan vente et i højeste grad tarvelig fødende Levebrød, og maa enten udsætte sig for at henslide sin Levetid i Kummer og [[Fattigdom|Armod]], om han uden Betænkning gifter sig og ikke selv eier Formue, og han maa renoncere paa den huuslige Fornøielse, som udgjør en vigtig Del av mennesket Lyksalighed i Livet.''» Det falt da naturlig at studentene foretrakk fag som teologi, medisin eller jus.<ref>Viggo Brun: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 68)</ref>

I praksis ble virksomheten og alt utstyret (bl.a. en verdifull [[mineral]]samling) alt i 1811 overført til [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. I 1912 ble mesteparten flyttet til [[Norges tekniske høgskole|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i Trondheim. Basert på Bergseminarets grunnleggelsesår feiret NTH i 1957 200-årsjubileum for den høyere tekniske undervisning i Norge.<ref>Viggo Brun: '' Regnekunsten i det gamle Norge'' (s. 70)</ref>
[[Fil:Bergseminaret.jpg|mini|Bergseminaret før restaureringen.]]

== Undervisningsbygning ==
Bergseminarets bygning på Kirketorget 3 er en bygning i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil med [[mansardtak]], oppført 1786. Huset ble bygget som undervisningslokaler for «Det Kongelige Norske Bergseminarium», og hadde denne funksjonen fram til 1814, da Bergseminaret ble nedlagt.
Fra 1814 til 1956 ble bygningen brukt som bolig for direktører ved Kongsberg Sølvverk.

Etter at sølvverket ble nedlagt for siste gang i 1958, ble bygningen overtatt av [[Forsvaret]] frem til 2002, og brukt til administrative og representative formål. Senere hadde [[Heimevernet]] boliger og kontorer der.

I desember 2005 ble bygningen overført til [[Bergverksmuseet]]. Bygningen er [[Fredning|fredet]] og har i senere år gjennomgått en total [[restaurering]]. Under arbeidet ble det blant annet avdekket unike og intakte tapeter fra starten av 1800-tallet.<ref>[https://www.laagendalsposten.no/nyheter/riksantikvaren-slar-fast-at-tapeter-er-fra-1800-tallet/s/2-2.1601-1.2424309 Pål Nordseth: «Riksantikvaren slår fast at tapeter er fra 1800-tallet»], ''[[Laagendalsposten]]'' 10. januar 2006</ref>

I midten av desember 2023 ble det offentliggjort at Norsk Bergverksmuseum har solgt Bergseminaret til [[Kongsberg Gruppen]], ettersom de selv ikke lenger har økonomi til drift og vedlikehold av bygningen. [[Universitetet i Sørøst-Norge]] vil gå inn som en langsiktig leietaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/kjopte-viktig-historisk-bygg-1.16681553|tittel=Kjøpte viktig historisk bygg.|besøksdato=2023-12-17|dato=2023-12-16|forlag=NRK}}</ref>

==Se også==
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Norsk utdanningshistorie]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*G. A. Blom: ''Fra Bergseminar til Teknisk Høyskole''. Oslo 1957.
*R. Falck-Muus: ''Vårt bergtekniske undervisningsvesens historie. 1757-1932''. Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen 9. 1932.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20041231050337/http://www.kongsberg.kommune.no/kultur/gater/data/kirketorget_3.htm Artikkel om Bergseminaret på Kongsberg kommunes nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20060909192907/http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Statsarkivet: Kongsberg Sølvverk 1623-1805, 1816-1957]
* [http://www.nb.no/manedens/2007/bergseminaret/ Nasjonalbiblioteket: Bergseminaret på Kongsberg: 1757 – 1814]
* {{Kulturminne|94379}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergverksmuseer i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Kongsberg]]
[[Kategori:Buskeruds utdanningshistorie]]
[[Kategori:Kongsbergs historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1757]]
[[Kategori:Opphør i 1814]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Buskerud]]
[[Kategori:Byggverk i Kongsberg]]

Bergseminaret - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss (tidslenker)