Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:27:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:27
(Ingen forskjell)

~2026-26119-70: /* Ærestavlen */

2026-06-01T12:59:08Z

Ærestavlen

Ny side

{{Infoboks skole
| navn = Bergen katedralskole
| bilde = Bg.kat.s.1.jpg
| motto = «Ex sapientia libertas»
| grunnlagt = [[1153]] ({{alder|1153|1|1}} år siden)
| type = [[Videregående skole]]
| fylke = [[Vestland]]
| kommune = [[Bergen]]
| by = [[Bergen]]
| tettsted =
| bydel = [[Bergenhus]]
| adresse = Kong Oscarsgt. 36<br />5017 Bergen
| eier = Vestland fylkeskommune
| rektor = Karen Kristine Rasmussen
| klasser =
| elever = 790<ref>[https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevtall-i-videregaende-skole/elevtall-vgo-utdanningsprogram/ Utdanningsdirektoratet: Elevtall i videregående skoler 1. oktober 2021]</ref>
| lærere =
| data_fra = 2021
}}
'''Bergen katedralskole''' (populært kalt '''Katten''', også kalt '''''Schola Cathedralis Bergensis''''') er en [[fylkeskommune|fylkeskommunal]] [[videregående skole]] i [[Bergen]] sentrum. Skolen ble grunnlagt av [[den katolske kirke]] ([[kardinal]] Breakspeare, senere pave [[Hadrian IV]]) i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende [[prest]]er. Opp gjennom historien har den også vært kjent som ''Schola Bergensis'', «[[latinskole]]n» og «den lærde skole».<ref name="hartvedt"/>

Skolen tilbyr [[studiespesialisering]] med [[realfag]], [[språk, samfunnsfag og økonomi]] og ''[[International Baccalaureate|international baccalaureate]]''. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og [[voksenopplæring]].

Skolens [[motto]] er ''Ex sapientia libertas'', som betyr «Gjennom [[visdom]] [til] frihet».<ref>[https://www.latin-is-simple.com/en/vocabulary/noun/367/ ''Sapienta'' = «visdom», jfr engelsk ''sapient'', «vis»]</ref> Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «[[Hugin og Munin|Hugin]]». Elevsamfunnet står også bak en skoleavis som heter ''[[Opiniones Felisianae]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/opinionesfelisianae|tittel=Opiniones Felisianae - issuu|besøksdato=2017-01-02|verk=issuu.com}}</ref> «Katteli» er skolens hytte på [[Mjølfjell]] som benyttes til klasseturer.

Skolen blir populært kalt «Katten»; bestemt form av «katt» på [[bergensk]], mens katedralskolene i [[Oslo katedralskole|Oslo]], [[Hamar katedralskole|Hamar]], [[Trondheim katedralskole|Trondheim]] og [[Kristiansand katedralskole|Kristiansand]] går under navnet «Katta».

==Undervisningstilbud==
Skolen har tre avdelinger:

Bergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 18 klasser på ordinær [[studiespesialisering]], 3 klasser på [[International Baccalaureate|international baccalaureate]] (herav 1 pre-IB) og 3 klasser for minoritetsspråklige elever (herav 2 innføringsklasser og 1 vg1-klasse på studiespesialisering), totalt 24 klasser og inntil 650 elever (27 elever per klasse på ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspråklige).

[[Bergen Handelsgymnasium]] i [[Kalfaret|Kalfarveien]] 2 er omgjort til et voksenopplæringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenopplæring, hvorav 10 klasser på dagtid og 11 på kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspråklige elever.

[[Kyrre skole]] i [[Lars Hilles gate]] 20B er en avdeling med [[Spesialundervisning|tilpasset opplæring]] for elever med psykiske vansker.

== Rektorer på Bergen katedralskole ==
[[Fil:Knud Olai Brekke.jpg|thumb|[[Knud Olai Brekke]] var [[rektor]] ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.]]
*Erik Loss (1510–1589) 1536–1550, første rektor etter [[reformasjonen]]<ref>{{Kilde www|url = http://www.histos.no/bergen/vis.php?id=53&kat=3|tittel = Den gamle Latinskolen|besøksdato = 2015-04-25|forfattere = Gamle Bergen Museum, Bryggens Museum, St. Jørgens Hospital, Bergen Skolemuseum og Bergen Brannhistoriske stiftelse|dato = 2003|forlag = |arkiv-dato = 2015-07-14|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150714053701/http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=3&id=53|url-status = yes}}</ref> og var også sogneprest.
*[[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575) 1557–1564
*[[Engelbret Jørgensen]] (1592–1659) 1617–1647
*[[Søren Lintrup]] (1669–1731) var en dansk geistlig og pedagog som hadde Ludvig Holberg som elev.
*[[Jens Boalth]] (1725–1780) skolemann<ref name="hartvedt"/>
*[[Fredrich Christian Holberg Arentz]] (1736–1825) 1769–1781, matematiker
*[[Lyder Sagen]] (1777-1850) 1814-,
*[[Hans Holmboe]] (1798–1868) 1826–1862, [[filolog]] og politiker
*[[Ivar Geelmuyden]] (1819–75) 1862–1875, politiker
*[[Christian Henrichsen]] (1825–98) 1875-1898, filolog og [[ordfører]] i [[Ålesund]] 1872–75
*[[Knud Olai Brekke]] (1855–1938) 1898–1927, engelskfilolog
*[[Gerhard Stoltz (1874–1962)|Gerhard Stoltz]] (1874–1962) 1927–1946
*Johan Steen (1894–1966) 1947–1961
*[[Nikolai Molvik]] (1905–81) 1961–1965 og 1969–1974, filolog og stortingsmann (KrF)
*Odd Orheim (1906–78) 1965–1969, realist (stedfortreder mens Molvik var på [[Stortinget]])
*[[David Wendelbo Lysne]] (1924–2021) 1974-1991, kjemiker
*Svein Karstein Solheimsnes, (1935–) 1991-2000, kjemiker
*[[Signe Haaland Utne]] (1943–) 2000–2005, norskfilolog
*Hans Peder Vibe (1950–) 2005–2012, engelskfilolog
*Bjørn Kristian Jæger (1949–) 2012–2016, sivilingeniør
*Lise Hårklau Holsen<ref>{{Kilde www|url=http://www.hordaland.no/nb-NO/skole/bergenkatedralskole/artikkelarkiv/bli-kjend-med-bergen-katedralskole-sin-nye-rektor/|tittel=Bli kjend med Bergen Katedralskole sin nye rektor - Bergen katedralskole|besøksdato=2017-01-02|verk=www.hordaland.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170103002614/http://www.hordaland.no/nb-NO/skole/bergenkatedralskole/artikkelarkiv/bli-kjend-med-bergen-katedralskole-sin-nye-rektor/|arkivdato=2017-01-03|url-status=død}}</ref> (1957-2022) 2016-2022, pedagog
*Karen Kristine Rasmussen (1973 - ) 2022–, realist

Under [[andre verdenskrig]] hadde skolen i flere år en rektor med [[Nasjonal Samling|NS]]-bakgrunn, Philip Bing.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Philip_Bing</ref>

==Historie==
[[Fil:Latinskolen.jpg|thumb|left|Arkitekt [[J. J. Reichborn]]s tegning av ''Den Latinske Skole paa den Söndre Side'', i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.]]
[[Fil:Bergen barneasyl.jpg|thumb|left|''[[Seminarium Fredericianum]]'' ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen.]]
[[Fil:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|thumb|[[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole.]]
[[File:Bg.kat.s.1.jpg|thumb|Bergens kathedralskole{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bg.kat.s.2.jpg|thumb|Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956/57.]]
===''Scola Bergensis''===
Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal [[pave Hadrian IV|Nikolas Brekespears]] rundreise i [[Norge]] [[1152]]–[[1153]], sammen med [[Oslo katedralskole]], [[Trondheim katedralskole]] og [[Hamar katedralskole]]. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra [[1268]]. Først lå den på [[Holmen (Bergen)|Holmen]], hvor [[Bergenhus festning]] med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]] ligger nå.<ref name="langvand"/>

===Latinskolen===
Etter [[reformasjonen]] flyttet [[Gjeble Pederssøn]] skolen til [[domkirken i Bergen|domkirkens]] nordside. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den [[bybranner i Bergen|store bybrannen]] i 1702. I 1750 ble ''[[Seminarium Fredericianum]]'' etablert som en slags høyere [[realskole]] i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. Nærheten til kirken og fjellet hindret utvidelse, så i 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og [[fransiskanerordenen|fransiskanermunkenes]] [[Fransiskanerklosteret i Bergen|Olavskloster]] hadde ligget.

====Bibliotek - historisk samling ====
Skolens historiske [[bibliotek]] er byens eldste, opprettet i [[1774]]. I [[1825]] hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra ''[[Claus Fasting|Fastings Bogsamling]]'' i [[1826]] og ''Seminarium Fredericianums'' boksamling i [[1828]]. Bøkene ble oppbevart på universitetsbiblioteket i en periode, men tilbakeført til skolen i [[1992]].<ref name="hartvedt"/>

I [[2025]] fant ansatte fra [[bymuseet i Bergen]] bøker på Bergen katedralskoles historiske bibliotek som var utstyrt med permer av middelaldersk [[pergament]], samt innvendige forsterkninger med middelaldersk [[håndskrift]] på.<ref>[https://www.uib.no/hf/178923/sjeldent-funn-p%C3%A5-bergen-katedralskole-vakte-oppsikt-blant-uib-forskere Linn Therese Nicolaysen Hauan: «Sjeldent funn på Bergen katedralskole», 10. juli 2025, ''uib.no]</ref>

===Den lærde skole===
Hovedbygningen ble oppført etter [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger og innviet som den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» den 31. oktober [[1840]]. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere [[marmor]]trinn ved skolens inngang og [[kleberstein]]sornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå [[Hans Holmboe|rektor Holmboes]] leilighet og et [[auditorium]].

Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som «lærd skole» med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. [[Stortinget]] bevilget deretter 6 000 [[spd]]. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av [[Ivar Geelmuyden]], og hele skolebygget, foruten et værelse til «[[pedell]]en», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.

===Latin- og realgymnasium===
I 1869 fikk man ny [[Norske skolelover|lov om offentlige skoler]] som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig [[middelskole]] med 3-årig [[gymnas]] ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite, og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller, og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom [[Norske skolelover|Gymnasloven]] fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.

Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av [[Franz Wilhelm Schiertz]]. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.

====Innredning====
Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et [[talglys]] i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter, og det ble lagt inn [[Gassverk|gass]]. I 1912 fikk skolen innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming ble det brukt vedovner fram til disse ble skiftet til [[koks]]ovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne [[ventilasjon]]ssystem».

===Etterkrigstiden===
I februar [[1993]] meldte skolen at etter 840 år med latin som fag, var latin fjernet fra læreplanen fra og med skoleåret 1993/94. Både elever med latin som fag og rektor Solheimsnes beklaget dette: «''Den lave oppslutningen er en direkte følge av nye inntaksregler for opptak til høyskoler og universiteter.''»<ref>«Slutt på latin», forsiden av ''[[Bergens Tidende]]'' 16. februar 1993</ref>

Nyere tilbygg: [[Eystein Michalsen]] (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017. I perioden 2016/17 gjennomgikk også den gamle hovedbygningen en totalrenovering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8wqb1E/slik-er-nye-katten|tittel=Slik er nye Katten|besøksdato=2021-04-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

==''Alumni''==
[[Fil:HolbergKatedralskolenInskripsjonBergen.jpg|thumb|[[Ludvig Holberg]] gikk på Bergen katedralskole fra [[1694]] til [[1702]].]]
[[Fil:W F K Christie.jpg|thumb|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] ble ti år gammel sendt til Bergen for å gå på latinskolen.]]
[[Fil:Johanne Mathilde Dietrichson Portrett av Lorentz Dietrichson OB.00147.jpg|mini| Portrett av [[Lorentz Dietrichson]] malt av ektefellen [[Johanne Mathilde Dietrichson]] i 1883. Dietrichson tok [[examen artium]] ved Bergen katedralskole i 1852.]]
=== Ærestavlen ===
{{Refforbedreavsnitt| - ''Bergen byleksikon nevner kun noen få, resten mangler referanse.'' }}
Elever som har utmerket seg er hedret med en [[minnetavle|ærestavle]] i skolens [[vestibyle]],<ref name=Bergenbyleks/> satt opp i 1910{{tr}}.
*[[Gjeble Pederssøn]] (ca. 1490-1557) biskop i Bergen etter reformasjonen. Ca 1510.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575) prest, historiker, forfatter og lærer som bidro sterkt til reformasjonen i Norge. 1544.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Edvard Edvardsen]] (1630–1695) [[pedagog]] og [[historiker]] fra [[Bergen]]. 1651.
*[[Petter Dass]] (ca. 1647-1707) teolog, dikter og sogneprest ved [[Alstahaug]] i Nordland. 1665.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Ludvig Holberg]] (1684–1754) norsk-dansk forfatter, samfunnsviter og historiker fra Bergen. 1702.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Hans Strøm]] (1726–1797) prest, naturforsker og [[topograf]]. 1743.
*[[Claus Fasting]] (1746–1791) stortingsmann og statsråd. 1761.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Martin Vahl]] (1749–1804) dikter og medlem av [[Det Norske Selskab]] i [[København]]. 1766. (På ærestavla oppført som Martin Wahl).<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Nils Hertzberg (prost)|Nils Hertzberg]] (1759–1841) vidgjeten sogneprest i [[Kinsarvik]]. 1778.
*[[Jens Zetlitz]] (1761–1821) dikter og luthersk prest. 1780.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Hans Jakob Grøgaard]] (1764–1836) sogneprest og medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1781.
*[[Christopher Frimann Omsen]] (1761–1821) høyesterettsadvokat og medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1783.
*[[Wilhelm Frimann Koren Christie]]<ref name=Bergenbyleks/> (1778–1849) jurist, politiker, sekretær i det [[danske kanselli]] og [[sorenskriver]] i [[Nordhordland]] med bosted i Bergen. Møtte som førsterepresentant fra Bergen til [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] og har fått hovedæren for at Norge beholdt selvstendighet i [[unionen med Sverige]]. 1794
*[[Lyder Sagen]] (1777–1850) pedagog og dikter, adjunkt og overlærer ved Bergen katedralskole. 1797.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Edvard Hagerup]] (1781–1853) [[Stortinget|stortingsmann]] fra [[Bergen]]. 1797.
*[[Nicolai Wergeland]] (1780–1848) teolog, skribent og politiker som deltok ved [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1799.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Christian Lassen]] (1800–1876) norsk-tysk [[Orientalisme|orientalist]]. 1818.
*[[Georg Prahl Harbitz]] (1802–1889) norsk [[geistlig]], [[stortingsmann]] og [[stortingspresident]]. 1821.
*[[Michael Sars]] (1805–1869) prest og [[marinbiolog]], regnet som den største [[zoolog]] Norge har fostret. 1823.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Frederik Stang]] (1808-1884) advokat og politiker. 1824.<ref name="Bergenbyleks" />
*[[Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven]] (1807–1873) [[lyriker]] og [[litteraturkritiker]]. 1825.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Ludvig Kristensen Daa]] (1809–1887) politiker, historiker og journalist. 1828.
*[[Johan Fritzner]] (1812–1893) prest og [[leksikograf]]. 1828.
*[[Peter Andreas Jensen]] (1812–1867) forfatter og prest. 1831.
*[[Sven Brun]] (1812–1894) var den første sokneprest i [[Trefoldighet menighet]] i Oslo. 1832.
*[[Ole Irgens (politiker)|Ole Irgens]] (1829–1906), lærer og politiker. 1848.
*[[Jacob Worm-Müller]] (1834–1889) norsk lege med banebrytende arbeider innen [[Medisin|medisinsk forskning]]. 1852.
*[[Peter Waage]] (1833–1900) norsk kjemiker som var med å utviklet [[massevirkningsloven]]. 1854.
*[[Gerhard Armauer Hansen]] (1841–1912) lege og [[patolog]] som oppdaget [[lepra]]bakterien. 1859.<ref name="Bergenbyleks" />
*[[Henrik Mohn]] (1835–1916) grunnleggeren av [[meteorologi]] og [[oseanografi|fysisk oseanografi]] i Norge. 1852.
*[[Johan Ernst Welhaven Sars|Ernst Sars]] (1835–1917) historiker og politiker. 1853.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Christian Michelsen]] (1857–1925) [[borgermester]] i Bergen, sentral i unionsoppløsningen og Norges første statsminister etter denne. 1875.<ref name=Bergenbyleks/> Da Michelsen var elev, stod norskdomsbevegelsen sterkt på skolen, og den senere statsministeren stavet da fornavnet sitt «Kristian» i noen år.<ref>[https://www.bt.no/kultur/anmeldelser/i/dRWXJo/christian-michelsen-har-faatt-sin-foerste-biografi-100-aar-etter-sin-doed «Christian Michelsen har fått sin første biografi»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 28. juni 2025</ref>
*[[Alf Torp]] (1853–1916) filolog. 1871.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Gerhard Gran]] (1856–1925) norsk litteraturhistoriker. 1874.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Lauritz Stub Wiberg]] (1875–1929) betydningsfull norsk skuespiller. 1893.
*[[Nordahl Grieg]] (1902–1943) poet, forfatter, dramatiker og journalist som ble skutt ned og drept<ref name="Bergenbyleks" /> under et flytokt over [[Berlin]]. 1920.
*Johan Nielsen (1885-1963) norsk sjømannsprest med en enestående historie og fotavtrykk fra Sør-Amerika til Det fjerne østen<ref>{{Kilde bok|tittel=Sjømannspresten|etternavn=Henriksen|fornavn=Ingar|utgiver=Den norske Sjømannsmisjons forlag|år=1964|utgivelsessted=J.W. Eides Boktrykkeri Bergen}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Av en sjømannsprests loggbok|etternavn=Nielsen|fornavn=Johan|utgiver=Den norske sjømannsmisjons forlag|år=1946|utgivelsessted=Bergen}}</ref>. 1905
*[[Per Hysing-Dahl]] (1920-1989) politiker. 1940
*[[Harald Sæverud]] (1897-1992) komponist. 1913.
*[[Helge Ingstad]] (1899-2001) jurist, forfatter og oppdager. 1918.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/Helge_Ingstad|tittel=Helge Ingstad - lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2018-12-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
*[[Ole Bull]] (1810-1880) fiolinist og komponist. 1823.
[[Fil:Bergen Katedralskoles ærestavle.jpg|miniatyr|alt=Bergen katedralskoles ærestavle|Bergen katedralskoles ærestavle]]

==Referanser==
<references>
<ref name=Bergenbyleks>{{ Kilde bok | forfatter = [[Gunnar Hagen Hartvedt|Hartvedt, Gunnar Hagen]] (1918-2002) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bergen byleksikon|kapittel=Bergen katedralskole | isbn = 8257304859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105;page=93 | side = 89-90}}</ref>

<ref name="hartvedt">{{Kilde www |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV90 |tittel=Hartvedt (1999): 89-90.}}</ref>

<ref name="langvand">{{Kilde www |url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=118398 |tittel=Langvand (2000)}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok | forfatter= Hartvedt, Gunnar Hagen | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Bergen byleksikon | forlag=Kunnskapsforlaget
| isbn=82-573-0485-9 | kommentar=Også 1999-utgave | url= }}
* {{cite book |title=Krøniker fra den gamle skole |last=Langvand |first=Truls Jacob |year=2000 |publisher=[[Alma Mater]] |pages=1-233 |isbn=82-419-0260-3}}
* {{cite book |title=Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie |last=Lysne |first=David Wendelbo |year=1993}}
* {{cite book |title=Bergen katedralskoles ærestavle |last=Lysne |first=David Wendelbo |year=1993 |publisher=Scola Cathedralis Bergensis, skrift til skolens 840-års markering |pages=1-116}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Katedralskoler}}
{{Videregående skoler i Vestland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Videregående skoler i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert på 1100-tallet]]
[[Kategori:Eystein Michalsen]]
[[Kategori:Katedralskoler]]
[[Kategori:Ole Peter Riis Høegh]]
[[Kategori:Etableringer i 1153]]
[[Kategori:Bergen katedralskole| ]]
[[Kategori:Skoler i Bergen]]

Bergen katedralskole - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-26119-70: /* Ærestavlen */