Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:57:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:57
(Ingen forskjell)

nb>Havre2020: internlenke

2025-12-11T19:15:34Z

internlenke

Ny side

[[Fil:Stavanger tingrett.JPG|thumb|[[Stavanger tinghus]] ligger i Bergelandsgata. Foto: Jarle Vines, 2010]]
'''Bergeland''' er et område ("arvefestegård") og en gammel [[husmannsplass]] nær [[Stavanger]] sentrum. De er kjent i kilder fra 1600-tallet, til området ble delt opp i tomter fra 1860-tallet. Minner om husmannsplassen finner en i dag blant annet i [[Bergelandsgata]], [[Bergelandstunnelen|Bergelandstunellen]] og [[Bergeland videregående skole]].

Navnet uttales fra gammelt som ''Bergjeland'', men en uttale etter skrivenormalen er blitt mest vanlig.

== Geografisk avgrensing ==
[[Fil:1843 kart over Hetland prestegård P1090500.JPG|thumb|Kartutsnitt av kartet over Hetland prestegård fra 1843, som viser Bergeland. Hetland prestegård er øverst. Nederst til venstre St Pedersgjerdet og nede til høyre er Konventgrunnen under Kannik. Foto: Arne Kvitrud, 2010]]
R A Haaland<ref>R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.</ref> mente i 1920 at Bergeland var avgrenset av Bergelandsgata, [[Hetlandsgata (Stavanger)|Hetlandsgata]], [[Kongsteinsgata]] og [[Lagård gravlund]]. Kartet over [[Hetland prestegård]] fra 1843 og kaptein Tostrups kart fra 1860-tallet<ref>Stavanger byarkiv.</ref> viser at Bergeland hadde en litt mer uregelmessig form.

Kartet fra 1843 avgrenser Bergeland mot øst til Hetland prestegård, i vest mot [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] - lå [[Konventgrunnen]]. Grensen gikk omtrent ved dagens Bergelandsgate. I nord lå [[Pedersgjerdet]], med grensen i dagens Hetlandsgate. [[Kongsteinen]] var grense i sørøst mot Hetland.

Dokumenter fra 1600- og 1700-tallet forteller at Bergeland gikk like til Skolebekken. Trolig var det da flere eiendommer som brukte navnet Bergeland, men at husmannsplassen var den klart største.

Husmannen på Bergeland leide også noe jord av [[Kannik]] i [[Steglebakken]] ved Stiftelsesgata, uten at dette ble regnet som en del av Bergeland.

== Husmannsplassen ==
Husmannsplassen var under [[Hetland prestegård]].

Husmennene på Bergeland var blant annet:
* Tørres Jonsen Bergeland 1716-1721,<ref>Tore Vigerust: Kilderegister, Stavanger bys befolkning 1680-1730 - {{kilde www |url=http://www.vigerust.net/by/stavangerkilder.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080705123840/http://www.vigerust.net/by/stavangerkilder.html |arkivdato=2008-07-05 }}</ref>
* Torkild Simonsen i 1758 eller 1768,<ref>R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.</ref><ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1972, side 58.</ref>
* Guri Svalesdatter i 1770.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Amtmannen, Ekstraskatten 1770-1772.</ref>
* Rasmus Torgersen i 1794-1825,<ref>R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.</ref>
* Andreas Gitlesen Rimestad 1825-1848.<ref>R A Haaland: Bergeland, Rogaland historielag årshefte, 1920.</ref>

Fra 1848 ble Bergeland en del av Stavanger. Andreas Gitlesen Rimestad flyttet til [[Spilderhaug]], og Bergeland ble brukt som avlsgård under Hetland prestegård noen år fram til 1860 da eiendommen ble overdratt til [[Petrikirken|Petri menighet]].<ref>Haaland, 1920.</ref>

== Arvefestegården ==
En del av [[Konventgrunnen]] ble på 1600-tallet kalt for Berget, og senere Bergeland. Det var eid av [[Lektor|lektoratet]] i [[Kristiansand]], som mottok en avgift - grunnleie. Rektoratet i Kristiansand var en videreføring av [[Rektor|rektoratet]] i Stavanger, da de offentlige funksjonene i Stavanger ble flyttet til Kristiansand etter [[Bybranner i Stavanger|bybrannen]] i 1684.

Den eldste kilder er fra 2.4.1697<ref>Pantebok IIa, side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.htm{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godsen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Teksten tyder på Bergeland hadde vært i bruk i lang tid før 1697. 26.4.1697<ref>Pantebok III side 17 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet </ref> skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland.

5.9.1716<ref>Stavanger byarkiv, Axel Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3 - jamfør Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1600-tallet.</ref> kjøpte Kristian Koth plassen Bergeland og fikk skjøte 28.1.1717. Årlig [[grunnleie]] var 2 ort 9 skilling til lektoren i [[Kristiansand]]. 3.1.1723<ref>Statsarkivet i Stavanger, Pantebok for Stavanger 1716-1731, side 97b-98 og [[Hans Eyvind Næss]], Samlinger til Stavangers historie, 1971, side 205-206.</ref> skjøtet Kristian Koht til Tarald Svendsen.

==Noter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Strøk i Stavanger]]

Bergeland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havre2020: internlenke