https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Beothuk 2026-04-06T02:02:19Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Beothuk&diff=37598&oldid=prev 2026-02-19T18:32:34Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:32</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr></table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Beothuk&diff=37597&oldid=prev 2024-05-18T14:19:29Z

<p>Oppdatert introdukjon. Dette var kun en mindre endring.</p> <p><b>Ny side</b></p><div>{{Se også|Beothuk (språk)}}<br /> [[Fil:Beothuk lang.png|thumb|Plasseringen av Beothuk-kulturen og -folket i Newfoundland, dagens Canada.]]<br /> <br /> &#039;&#039;&#039;Beothuk&#039;&#039;&#039; var en [[First Nations]]-stamme på øya [[Newfoundland]] i dagens [[Canada]]. På den tid de fikk kontakt med [[Europa|europeerne]], i det 16. århundre, antas det at det var mellom 500 og 1000 beothuker på øya{{Sfn|Canadian Encyclopedia}} som levde hovedsakelig av [[seler|sel]], [[fisk]], [[skalldyr]] og [[Rein|reinsdyr]] (nemlig caribou). Beothukene var svært glade i rød farge og dekket både kroppen og redskaper med rød [[oker]], noe som kan ha gitt opphav til begrepet «rødhuder».{{Sfn|Canadian Encyclopedia}} Beothukene var dyktige kanobyggere og bodde i [[wigwam]]er. De holdt seg for det meste langs kysten, mens de mer sjelden besøkte det ufruktbare innlandet. Mange av europeernes forestillinger om nordamerikanske urfolk bygger antagelig på tidlige møter med beothukene.{{tr}}<br /> <br /> [[Beothuk (språk)|Beothuk-språk]]et deres var et [[isolerte språk|isolert språk]], og slektskap med andre språk er ikke påvist.{{tr}} Visse likheter med [[micmac]]-språket kan skyldes langvarig naboskap. Man tror at beothukene er etterkommere etter den såkalte «Little Passage»-stammen som det finnes arkeologiske spor etter fra ca 50 f.Kr.{{Sfn|Marshall 1996|s. 13}}<br /> <br /> [[Fil:Carlb-beothuk-museum-2002.jpg|thumb|right|Beothuk (representasjon i et museum)]]<br /> <br /> På [[1000-tallet]] kom [[Viking|vikingene]] til vestkysten av Newfoundland, som de kalte [[Vinland]]. Der traff de beothukene, men hvordan de to folkene kom overens vet vi mindre om. Det var en del trefninger fordi beothukene begynte å jakte på vikingenes buskap, men for det meste drev de fredelig handel med hverandre.{{tr}} Det finnes historier som forteller at noen beothuker hadde blå øyne og lysere hår enn andre urfolk.{{tr}} Dette ble lenge avfeid, men nyere viten antyder at det kan ha vært et resultat av blanding mellom beothuker og vikinger.{{tr}}<br /> <br /> [[Fil:Arctic cultures 900-1500 (square).png|thumb|right|200px|Det territorielle omfanget av Beothuk-befolkningens kultur i Newfoundland, Nord-Amerika, dagens Canada, gjennom tidenes gang.]]<br /> <br /> Vikingene forlot sin bosetning på [[1100-tallet]] antagelig på grunn av et kaldere klima, som gjorde livet vanskeligere både for vikinger og beothuker. Konflikter om ressurser kan også ha bidratt til oppbruddet.{{tr}}<br /> <br /> Neste besøk fra [[Europa]] kom i 1497. [[Giovanni Caboto]], en venetianer i engelsk tjeneste, gjenoppdaget Newfoundland.{{Sfn|Marshall 1996|s. 15}} Han kunne fortelle om enorme forekomster av fisk, noe som førte til at [[Portugal|portugisere]], [[England|engelskmenn]], [[Baskerland|baskere]] og [[Spania|spanjoler]] kom til området for å fiske. Mange av fiskerne begynte å fange beothuker for å bruke dem som slaver.{{tr}} Etterhvert som fiskerne slo seg ned, begynte beothukene å stjele fra dem.{{tr}}<br /> <br /> Voldelig konflikt var uunngåelig, og franskmennene allierte seg med [[micmac]]-stammen på fastlandet for å holde beothukene unna. Etterhvert ble beothukene tvunget inn i det karrige innlandet, hvor de raskt sank i antall på grunn av dårlig mattilgang. Tyveriene fortsatte imidlertid, og straffeekspedisjoner ble sendt for å utrydde beothukene. I 1768 var det færre enn 400 igjen, og i 1810 ble de &quot;fredet&quot;.{{tr}} Det var altfor sent, og de siste beothukene rømte antagelig til fastlandet. Bare én var igjen i [[1827]], den siste kjente beothuk. Hun het Nancy Shanawhdit og døde i [[1829]].<br /> <br /> == Se også ==<br /> * [[Skræling]]<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> == Kilder ==<br /> * {{kilde www | ref = {{SfnRef|Canadian Encyclopedia}} | tittel = The Canadian Encyclopedia | forfatter = James A. Tuck | url = https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/beothuk | besøksdato = 28.03.2019 }}<br /> * {{kilde bok | ref = {{SfnRef| Marshall 1996}} | forfatter = Ingeborg Marshall | tittel = A History and Ethnography of the Beothuk | url = https://books.google.com/books?id=ckOav3Szu7oC&amp;printsec=frontcover | forlag = McGill-Queen&#039;s University Press | utgivelsesår = 1996 | isbn = 0-7735-1390-6 }}<br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * {{Offisielle lenker}}<br /> * [https://web.archive.org/web/20130108130959/http://visitnewfoundland.ca/beothuk.html &quot;The Beothuk of Newfoundland&quot;], obituary of &#039;&#039;Shanawdithit&#039;&#039;<br /> * [https://archive.today/20130120204552/http://www.heritage.nl.ca/aboriginal/beothuk.html The Beothuks], Newfoundland and Labrador Heritage.<br /> * [http://www.native-languages.org/beothuk.htm Beothuk], Native Languages.<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Vikingtiden]]<br /> [[Kategori:Urfolk i Canada]]<br /> [[Kategori:Utdødde folkeslag]]<br /> [[Kategori:Indianerstammer]]<br /> [[Kategori:Nordamerikanske indianerstammer]]<br /> [[Kategori:Algonkinske folk]]</div>

nb>Rosenborg BK Fan