https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Benjamin_FondaneBenjamin Fondane - Sideversjonshistorikk2026-04-20T05:26:29ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Benjamin_Fondane&diff=159554&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-19T18:10:19Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 18:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Benjamin_Fondane&diff=159553&oldid=prevnb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status2022-07-31T17:17:53Z<p>CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks forfatter}}<br />
'''Benjamin Fondane''' eller '''Benjamin Fundoianu''' (født '''Benjamin Wechsler''', '''Wexler''' eller '''Vecsler''', fornavn også '''Beniamin''' eller '''Barbu''', vanligvis forkortet til '''B.''', [[14. november]] [[1898]] i [[iași]], død [[2. oktober]] [[1944]], [[Auschwitz]]) var en [[Romania|rumensk]]-[[Frankrike|fransk]] kritiker, poet og [[Eksistensialisme|eksistensiell]] [[filosof]], kjent for sitt arbeid med film og teater. Han dedikerte flere av sine poetiske sykluser til det landlige livet i hjemlandet [[Moldavia]]. <br />
<br />
Fondane, som var av jødisk-rumensk avstamming og en nevø av den jødiske intellektuelle [[Moses Schwartzfeld]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/iudaismul_n_eseistica_lui_fundoianu|tittel=Iudaismul în eseistica lui Fundoianu - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2016-06-05|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160403003413/http://www.romlit.ro/iudaismul_n_eseistica_lui_fundoianu|arkivdato=2016-04-03}}</ref> deltok ofte i forskjellige sekulære rumenske og jødiske kulturaktiviteter. Hans tidligste kjente poetiske bidrag er fra 1912, og er publisert under pseudonzmet ''I.G. Ofrir''.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=Kmo5BgAAQBAJ|tittel=Existential Monday: Philosophical Essays|etternavn=Fondane|fornavn=Benjamin|dato=2016-05-17|utgiver=New York Review of Books|isbn=9781590178997|språk=en}}</ref> Under og etter [[Første verdenskrig]] var Fondane aktiv som kulturkritiker i Moldavia. I 1919, etter første verdenskrig var slutt, slo Fondane seg ned i [[București]], hvor han bodde frem til 1923. I denne perioden skiftet han ofte bosted. <br />
<br />
Fondane flyttet til [[Paris]] i 1923, der han ble kjent med [[Lev Sjestov]], den eksistensialistiske filosofen, som skulle prege hans fremtidige liv.<ref>{{Kilde www|url=https://fondane.net/b-fundoianu-benjamin-fondane-1898-1944/|tittel=■ B. Fundoianu/Benjamin Fondane {{!}} 1898-1944 {{!}}|besøksdato=2016-06-05|dato=2009-08-07|språk=fr-FR|verk=INSTITUT FONDANE|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160624183356/https://fondane.net/b-fundoianu-benjamin-fondane-1898-1944/|arkivdato=2016-06-24|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/manifest_pentru_fondane?makePrintable=1|tittel=Manifest pentru Fondane* - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2016-06-05|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160808144302/http://www.romlit.ro/manifest_pentru_fondane?makePrintable=1|arkivdato=2016-08-08}}</ref> Fondane sluttet seg aldri til noen avangardebevegelse (med unntak av gruppen Discontinuité i 1928), og han hadde klare innvendinger mot surrealismen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/b._fundoianu_65_de_ani_de_la_moarte|tittel=B. Fundoianu, 65 de ani de la moarte - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2016-06-05|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160808142519/http://www.romlit.ro/b._fundoianu_65_de_ani_de_la_moarte|arkivdato=2016-08-08}}</ref> Han kritiserte ofte forskjellige politiske dogmer. Hans litterære og filosofiske aktiviteter hjalp ham med å bygge nære relasjoner med en rekke andre intellektuelle. Samtidig hadde Fondane også en karriere som filmkritiker og manusforfatter for Paramount Pictures.<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/cu_benjamin_fondane_dincolo_de_istorie|tittel=Cu Benjamin Fondane dincolo de Istorie - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2016-06-05|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160808141326/http://www.romlit.ro/cu_benjamin_fondane_dincolo_de_istorie|arkivdato=2016-08-08}}</ref> I 1931 giftet han seg med Geneviève Tissier, som var utdannet jurist og bortfalt katolikk. I 1933, etter etablering av en [[Tysklands historie (1933–1945)|naziregimet]] i [[Tyskland]], ble Fondane aktiv innenfor [[Antifascisme|anti-fascismen]]. Fondane ble fransk statsborger i 1938,<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=dkLwLC3rRo8C|tittel=Benjamin Fondane, a Presentation of His Life and Works|etternavn=Hyde|fornavn=John Kenneth|dato=1971-01-01|utgiver=Librairie Droz|isbn=9782600035101|språk=en}}</ref> ble innkalt til militærtjeneste i 1940,<ref>{{Kilde www|url=http://www.cheminsdememoire.gouv.fr/en/benjamin-fondane|tittel=Benjamin Fondane {{!}} Chemins de Mémoire - Ministère de la Défense - Ministère de la Défense|besøksdato=2016-06-05|verk=www.cheminsdememoire.gouv.fr}}</ref> men ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 ettersom han var jøde, like før Frankrike ble okkupert, og ble satt inn i en tysk-kontrollert leir i Frankrike som krigsfange. Fondane klarte å rømme, men ble tatt igjen i løpet av kort tid. Han ble senere sluppet fri og tilbrakte resten av okkupasjonen på hemmelig adresse. Han ble til slutt fanget sammen med søsteren Lina i mars 1944<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=-b1HiLSPq24C&pg=PA60&lpg=PA60&dq=benjamin+fondane+paris+arrested&source=bl&ots=HnQdLzaWkr&sig=cVRp_1J3YWsI9u_GFC7e48398fM&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj6huip55DNAhUFNqYKHd34D94Q6AEIOjAG#v=onepage&q=benjamin%2520fondane%2520paris%2520arrested&f=false|tittel=History and Memory: Suffering and Art|etternavn=Schweizer|fornavn=Harold|dato=1998-01-01|utgiver=Bucknell University Press|isbn=9780838754177|språk=en}}</ref> og overlevert til nazimyndighetene i Tyskland, hvorfra han ble deportert til [[Auschwitz-Birkenau]]. Fondane ble sendt til gasskammeret kort tid etter ankomst til fangeleiren. Hans poetiske arbeider ble gjenoppdaget i andre halvdel av det [[20. århundre]], da tekstene hans ble gjenstand for akademisk forskning og offentlig nysgjerrighet i [[Frankrike]] og [[Romania]]. I Romania utløste denne vekkelsen av interesse også en kontrovers om opphavsrett. <br />
== Bøker ==<br />
<br />
'''mens han var i live'''<br />
<br />
på fransk:<br />
<br />
* ''Trois scenarii : ciné-poèmes'', Bruxelles, Documents internationaux de l'Esprit Nouveau, 1928.<br />
* ''Ulysse'', Bruxelles, Cahiers du Journal des Poètes, 1933 (Gedichtband)<br />
* ''Rimbaud le voyou'', Denoël,1933, rééd. Plasma,1980 et Complexe, 1989 <br />
* ''La Conscience malheureuse'', Denoël,1936, rééd. Plasma, 1979<br />
* ''Titanic'', Cahiers du Journal des Poètes,1937 (Gedichtband)<br />
* ''Faux Traité d’esthétique'', Denoël,1938, rééd. Plasma, 1980, rééd.Paris-Méditerranée, 1998. <br />
<br />
på rumensk:<br />
<br />
* ''Tăgăduinta lui Petru'', Iasi, Chemarea, 1918<br />
* ''Imagini și cărti di Franța'', București, Socec, 1922<br />
* ''Priveliști'', București, Cultura natională, 1930<br />
<br />
'''etter hans død'''<br />
<br />
på fransk: <br />
<br />
* ''Baudelaire et l’expérience du gouffre'', Seghers, 1947, rééd.Complexe, 1994<br />
* ''Le Mal des fantômes'', Plasma,1980; rééd. Paris-Méditerranée, 1996; réédition Verdier, 2006<br />
* ''Rencontres avec Léon Chestov'', Plasma, 1982<br />
* ''Ecrits pour le cinéma'', Plasma, 1984. Rééd. Verdier, 2007<br />
* ''Le Festin de Balthazar'', Arcane 17, 1985<br />
* ''Le Lundi existentiel et le dimanche de l’histoire'', Editions du Rocher, 1989<br />
* ''Au seuil de l'Inde'', Fata Morgana, 1994.<br />
* ''Brancusi'', Fata Morgana, 1995.<br />
* ''Le Voyageur n’a pas fini de voyager'', Paris-Méditerranée, 1996<br />
* ''Correspondance Fondane-Maritain'', Paris-Méditerranée, 1997<br />
* ''L’Ecrivain devant la révolution'', Paris-Méditerranée, 1997<br />
* ''Benjamin Fondane et les Cahiers du Sud.Correspondance''. Ed de la Fondation culturelle roumaine, 1998<br />
* ''Essai sur Lupasco'',Paris-Méditerranée, 1998<br />
* ''Fundoianu/Fondane et l'Avant-garde'', Petre Raileanu et Michel Carassou (éd.), Coédition : Bucarest, Fondation Culturelle Roumaine; Paris, Editions Paris-Méditerranée, 1999<br />
* ''Images et Livres de France'', Paris-Méditerranée, 2002. Traduit du roumain par Odile Serre. Introduction de Monique Jutrin<br />
<br />
på rumensk:<br />
<br />
* ''Poezii'', Forord av D. Petrescu, București, Editura pentru literatură, 1965<br />
* ''Priveliști și inedite'', utgitt av P. Daniel, București, Editura Cartea Romaneasca, 1974<br />
* ''Poezii'', forord av Mircea Martin, etterord av Paul Daniel, București, Minerva, 1978<br />
* ''Imagini și cărți'', forord av Mircea Martin. București, Minerva<br />
* ''Iudaism și elenism'', utgitt av Léon Volovici og Remus Zastroiu, Bukarest, Hasefer, 1999<br />
<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
== Litteratur ==<br />
* B. Fundoianu, ''Poezii'', [[Editura Minerva]], Bucharest, 1978. {{OCLC|252065138}}:<br />
** Paul Daniel, "Destinul unui poet" and "Tabla ilustrațiilor", p. &nbsp;595–644<br />
** [[Mircea Martin]], "Poezia lui B. Fundoianu sau peisajul văzut cu ochii închiși", p. &nbsp;V–XXXVII<br />
* [[Dudley Andrew]], ''Mists of Regret: Culture and Sensibility in Classic French Film'', [[Princeton University Press]], Princeton & Chichester, 1995. ISBN 0-691-00883-3<br />
* [[George Călinescu]], ''Istoria literaturii române de la origini pînă în prezent'', Editura Minerva, Bucharest, 1986<br />
* [[Paul Cernat]], ''Avangarda românească și complexul periferiei: primul val'', [[Cartea Românească]], Bucharest, 2007. ISBN 978-973-23-1911-6<br />
* Armelle Chitrit, "Poetry and Holocaust: Benjamin Fondane, Rachel Ertel, and Edmond Jabès", in Harold Schweizer (ed.), ''History and Memory: Suffering and Art. Bucknell Review, Vol. VLII, Number 2'', [[Associated University Presses]], Cranbury etc., 1998, p. &nbsp;60–70. ISBN 0-8387-5417-1<br />
* [[Dan Grigorescu]], ''Istoria unei generații pierdute: expresioniștii'', [[Editura Eminescu]], Bucharest, 1980. {{OCLC|7463753}}<br />
* [[Samuel Moyn]], ''Origins of the Other: Emmanuel Levinas between Revelation and Ethics'', [[Cornell University Press]], Ithaca, 2005. ISBN 978-0-8014-4394-7<br />
* [[Andrei Oișteanu]], ''Inventing the Jew. Antisemitic Stereotypes in Romanian and Other Central East-European Cultures'', [[University of Nebraska Press]], Lincoln, 2009. ISBN 978-0-8032-2098-0<br />
* Gina Puică, "La Roumanie et ses maîtres. Quant une civilization s'inspire d'une autre", in Valérie Deshoulières, Muguraș Constantinescu (eds.), ''Les funambules de l'affection: Maîtres et disciples'', [[Blaise Pascal University|Presses Universitaires Blaise Pascal]], Clermont-Ferrand, 2009, p. &nbsp;255–261. ISBN 978-2-84516-416-1<br />
* [[Raymond Queneau]], ''Letters, Numbers, Forms: Essays, 1928–70'', [[University of Illinois Press]], Urbana & Chicago, 2007. ISBN 978-0-252-03187-8<br />
* [[Petre Răileanu]], [[Michel Carassou]], ''Fundoianu/Fondane et l'avant-garde'', [[Editura Fundației Culturale Române|Fondation Culturelle Roumaine]], Éditions Paris-Méditerranée, Bucharest & Paris, 1999. ISBN 2-84272-057-1<br />
* [[Tom Sandqvist]], ''Dada East. The Romanians of Cabaret Voltaire'', [[MIT Press]], Cambridge, Massachusetts & London, 2006. ISBN 0-262-19507-0<br />
* Rosalie Sitman, "Trazos y ecos de una relación transatlántica: Victoria Ocampo, ''SUR'' y las letras francesas (1931–1955)", in Eugenia Scarzanella, Mônica Raisa Schpun (eds.), ''Sin fronteras: encuentros de mujeres y hombres entre América Latina y Europa (siglos XIX–XX)'', Iberoamericana, Vervuert Verlag, Madrid & Frankfurt am Main, 2008, p. &nbsp;111–134. ISBN 978-84-8489-407-0<br />
* Martin Stanton, "French Intellectual Groups and the Popular Front", in Martin S. Alexander, Helen Graham (eds.), ''The French and Spanish Popular Fronts: Comparative Perspectives'', [[Cambridge University Press]], Cambridge etc., 1989, p. &nbsp;254–270. ISBN 0-521-35081-6<br />
* Ana-Maria Tomescu,<br />
** [http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=2005 "Tradiționalism, modernitate sau avangardă în poezia lui Barbu Fundoianu?"] {{Wayback|url=http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=2005 |date=20160303173028 }}, i 1 Decembrie 1918 Universitys [http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=philologica ''Philologica Yearbook''] {{Wayback|url=http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=philologica |date=20160303230900 }}, 2005 (Tome 3), p. &nbsp;228–232<br />
** [http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=2006 "Barbu Fundoianu, Ștefan Petică - personalități cu orgoliul singularității"] {{Wayback|url=http://www.uab.ro/reviste_recunoscute/index.php?cale=2006 |date=20160304170806 }}, in ''Philologica Yearbook'', 2006 (Tome 1), p. &nbsp;121–128<br />
* Piero Viotto, ''Grandi amicizie: i Maritain e i loro contemporanei'', Città Nuova, Rome, 2008. ISBN 978-88-311-7340-7<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
* [https://web.archive.org/web/20100715000336/http://www.plural-magazine.com/?edition_id=20 «Hot Black Ink - Modernist Idiosyncrasies»], engelsk oversettelse fra kritisk og kritisk gjennomgang av Fondane og andre rumenske modernister, i Romansk kulturinstitutts ''[https://web.archive.org/web/20120321152817/http://www.plural-magazine.com/ Plural Magazine]'', Nr. 19/2003<br />
* [http://hdl.handle.net/10079/fa/beinecke.fondane Guide til Benjamin Fondanes papirer], hos Beinecke Rare Book and Manuscript Library<br />
* {{Flagg|Frankrike}} [https://web.archive.org/web/20121226044923/http://www.benjaminfondane.com/ Benjamin Fondane Studies Society site]<br />
* {{Flagg|Frankrike}} [http://www.memorialdelashoah.org/upload/minisites/fondane/ Mémorial de la Shoah exhibition]<br />
* {{Flagg|Frankrike}} [https://web.archive.org/web/20070603173444/http://www.editions-verdier.fr/v3/auteur-fondane-1.html Biografi hos Éditions Verdier]<br />
* {{Flagg|Romania}} [http://www.observatorcultural.ro/Restitutio-Benjamin-Fondaine.-Baudelaire-si-experienta-abisului-%28III%29*authorID_2221-pageID_0-authors_details.html ''Restitutio Benjamin Fondane''] {{Wayback|url=http://www.observatorcultural.ro/Restitutio-Benjamin-Fondaine.-Baudelaire-si-experienta-abisului-%28III%29*authorID_2221-pageID_0-authors_details.html |date=20120320014836 }} (posthume tekster i ''Observator Culturals'' arkiv)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Fondane, Benjamin}}<br />
[[Kategori:Personer fra Iași]]<br />
[[Kategori:Moldovere]]<br />
[[Kategori:Rumenske dramatikere]]<br />
[[Kategori:Rumenske kunstkritikere]]<br />
[[Kategori:Rumenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]<br />
[[Kategori:Rumenske manusforfattere]]<br />
[[Kategori:Rumenske forfattere av erindringsbøker]]<br />
[[Kategori:Rumenske oversettere]]<br />
[[Kategori:Franske oversettere]]<br />
[[Kategori:Franske kunstkritikere]]<br />
[[Kategori:Franske filosofer]]<br />
[[Kategori:Fanger i Auschwitz]]</div>nb>TholmeBot