Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-14T21:01:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2026 kl. 21:01
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Referanser */

2025-05-30T22:01:07Z

Referanser

Ny side

[[Fil:Monte Cassino Opactwo 1.JPG|thumb|Montecassino mellom [[Roma]] og [[Napoli]] er ett av benediktinernes best kjente klostre.]]
'''Benediktinerordenen''' ('''Den hellige Benedikts orden''', latin '''''Ordo Sancti Benedicti''''', forkortes '''O.S.B.''') er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden|orden]]. Den har navn etter [[Benedikt av Nursia]].

==Benedikts regel==
Selv om ordenen har navn etter Benedikt, som levde ca. 480 – ca. 550, ble den ikke grunnlagt av ham. Benedikt grunnla klostre ved [[Subiaco]] og [[Monte Cassino]] og skrev en [[klosterregel]], kjent som «Benedikts regel», for disse. Regelen var en av flere som ble brukt i klostre på hans tid, men den var på flere måter bedre enn de andre og spredde seg til flere land. I 816 eller 817 slo [[Ludvig den fromme]] fast at bare «Benedikts regel» var tillatt i [[Frankerriket]].

I begynnelsen var det ikke noen samhørighet mellom klostrene, men [[munk]]er og [[nonne]]r begynte snart å føle at de tilhørte et samfunn som gikk ut over klostermurene. Dette samfunnet utviklet seg til Benediktinerordenen. Ordensregelen er fortsatt en standard for det vestlige klosterlivet, sammen med «[[Augustin]]s regel».

De første klostrene i [[Norge]] og på [[Island]] tilhørte Benediktinerordenen.<ref>Jón Vidar Sigurdsson: ''Den vennlige vikingen'' (s. 105), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4</ref> [[Ansgar]] som brakte [[kristendom]]men til [[Danmark]], var benediktiner. Munkenes viktigste oppgave er den felles [[tidebønn]]en og deretter arbeid. Deres [[motto]] er ''Ora et labora'' – «Be og arbeid».
De var etter «Benedikts regel» forpliktet til:
* fast oppholdssted
* fattigdom og [[sølibat]]
* lydighet

Ordenen oppmuntret ikke munkene til kontakter utenfor klostersamfunnet, ut fra § 54 i klosterreglene: «Om en munk kan motta brev eller annet.» En munk fikk verken ta imot eller sende brev eller gaver uten [[abbed]]ens tillatelse. Selv om munken fikk ta imot en gave, kunne abbeden likevel gi den til hvem han ville av «brødrene, og han som den egentlig var tiltenkt, må ikke være misnøyd av den grunn, for ikke å gi [[djevel]]en innpass.»<ref>Jón Vidar Sigurdsson: ''Den vennlige vikingen'' (s. 105)</ref>

== Den benediktinske konføderasjon ==
Ordenen ble etter hvert splittet opp i en rekke grener, som tolker regelen med forskjellige grad av strenghet. Ordenen ble ikke mer enn et løst nettverk av kongregasjoner. Pave [[Leo XIII]] slo dem sammen i [[Den benediktinske konføderasjon]] i [[1893]]. Hver kongregasjon innen konføderasjonen beholdt sin egen tolkning av regelen, men deres felles grunnlag ble understreket, og kommunikasjonen mellom grenene ble forbedret.

Enkelte valgte å ikke slutte seg til konføderasjonen; den viktigste av disse gruppene er [[Cistercienserordenen]].

== Ikke-katolske benediktinere ==
Det er opprettet bendiktinerkommuniteter innenfor [[Den anglikanske kirke]] og [[Svenska kyrkan]]. I [[England]] fikk dette en uventet følge da munkene i det største klosteret kollektivt konverterte til katolisismen og gikk inn i Den benediktinske konføderasjon.

== Benediktinske kongregasjoner ==
* [[Benediktinerne av Subiaco]]
* [[Kamaldulenserne]]
* [[Vallambrosianerne]]

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Benediktinerordenen| ]]
[[Kategori:Katolske ordener]]

Benediktinerordenen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Referanser */