nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-09-15T17:53:02Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

{{Koord|50|32|N|4|42|E|type:country_region:BE|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[nederlandsk]]: Koninkrijk België [[fransk]]: Royaume de Belgique [[tysk]]: Königreich Belgien
| norsknavn = Kongeriket Belgia
| flagg = Flag_of_Belgium.svg
| våpen = Great Coat of Arms of Belgium.svg
| våpenstørrelse = 103px
| motto = [[Nederlandsk]]: Eendracht maakt macht [[Fransk]]: L'union fait la force [[Tysk]]: Einigkeit macht stark (Enighet gir styrke)
| 1språk = [[Nederlandsk]], 
| flerespråk = [[fransk]] og [[tysk]]
| hovedstad = [[Brussel]]
| innbyggernavn = Belgier, belgisk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over Belgias konger|Konge]]
| leder1p = [[Philippe av Belgia|Philippe/Filip]]
| leder2t = [[Liste over Belgias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Bart De Wever]]
| arealrang = 136
| areal = 
| vann = 6,4
| befolkningsår = 
| befolkningsrang = 76
| befolkning = 
| tetthet = 340
| HDI = {{HDI-oppslag|Belgia}}
| uavhengighetfra = [[Nederland]]
| uavhengighettid = [[1830]]
| valuta = [[Euro]]1
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[21. juli]]
| nasjonalsang = ''[[La Brabançonne]]''
| ISO 3166 = BE
| toppnivådomene = [[.be]]
| plassering = Belgium
| kart = Be-map.png
| altplassering = EU location BEL.png
| fotnoter = 1Før [[1999]]: [[Belgisk franc]]
}}
'''Belgia''', offisielt '''Kongeriket Belgia''', er et land i [[Vest-Europa]]. Det grenser til [[Nederland]], [[Tyskland]], [[Luxembourg]] og [[Frankrike]], og det har dessuten en liten kystlinje mot [[Nordsjøen]] (65 km).

Landet er lite og tett befolket, og i likhet med Nederland for det meste et lavt sletteland. Befolkningstettheten er den høyeste i Europa ved siden av Nederland. Belgia har kystklima preget av fukt og avkjøling fra havet. Vintrene er kjølige og somrene milde. Det er noe mer nedbør i Ardennene enn i Flandern. Mesteparten av Belgias areal er dyrket opp, bebygget eller bearbeidet på andre måter.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204009|tittel=Geografisk leksikon. Bind 1.|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> Landet er sterkt industrialisert blant annet basert på store kullforekomster og jernmalm fra nabolandene og Belgia ligger midt i nordeuropiske industriområdet som strekker seg fra det nordlige Tyskland til Frankrike.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002|tittel=Cap leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202047110|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> [[Vallonia]] ble tidlig industrialisert og var til rundt 1970 den rikeste delen av landet; samtidig var [[Flandern]] for en stor del mer ruralt. Fra rundt 1970 vokste en moderne industri frem i Flandern slik at regionenes økonomisk rolle ble byttet om.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500034|tittel=Vesteuropeisk politikk|forfatter=Heidar, Knut|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200427110|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1998}}</ref>

== Geografi ==
{{Utdypende artikkel|Belgias geografi}}

Belgia ligger i Vest-Europa mellom Nordsjøen, Frankrike og Nederland. Belgia har et areal på 33 990 kvadratkilometer og er delt inn i tre geografiske regioner: Kystsletten i nordvest, det sentrale platået og [[Ardennene]] i sørøst. Kystsletten består hovedsakelig av [[sanddyne]]r og dikelandskap. Dikelandskapet er landområder nær eller under havnivå, der havet holdes ute ved hjelp av [[dike]]r, eller sletter som er drenert ved hjelp av [[Kanal (vannvei)|kanaler]]. Det sentrale [[Høyslette|platået]] er et jevnt område som sakte stiger innover i landet, og har mange fruktbare daler og er irrigert av mange vannveier. Her finnes også mer kuperte områder, inkludert [[grotte]]r og små [[gjel]].

I sørøst ligger Ardennene, som er mer kupert enn resten av landet. Det er et tett og kupert skogsområde, som ikke egner seg så godt til jordbruk. Området strekker seg inn i de nordlige delene av Frankrike og inn i Tyskland, der området heter [[Eifel]]. Det er her man finner det meste av dyrelivet i Belgia. Det høyeste punktet i Belgia, [[Signal de Botrange]] med 694 meter, ligger også i dette området. Belgia har relativt få naturlige innsjøer, og ingen av dem er store.

Belgia deler grenser med Frankrike (620 km), Tyskland (167 km), Luxembourg (148 km) og Nederland (450 km). Den totale landegrensen er 1 482 km, i tillegg til 73,1 km med kystlinje. Belgia er tilnærmet det geografiske midtpunktet i Vest-Europa, og alle de store hovedstedene i Vest-Europa ligger innenfor 1 000 km fra [[Brussel]], som er hovedsetet for både [[EU]] og [[NATO]]. Fra sørøst til nordvest er landet 280 km langt, og fra nordøst til sørvest 222 km.

== Demografi ==

Befolkningstettheten på 370,94 innb./km² er en av Europas høyeste, etter Nederland og småstater som [[Monaco]].

Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk, fransk og tysk. Mer enn halvparten av befolkningen snakker nederlandsk (55 %), fransk er det nest største språket (44 %). Til sist kommer tysk som snakkes av en liten minoritet (under 1 %).

Belgias hovedreligion er romersk-katolsk kristendom; 65 prosent bekjenner seg til denne. Resten tilhører andre religioner som luthersk kristendom, islam og jødedom. Religion var en av hovedgrunnene til at Belgia rev seg løs fra det protestantiske Nederland.

== Historie ==
{{Utdypende|Belgias historie}}

Geografisk og kulturelt har Belgia alltid ligget i sentrum av Europa. Flere store kulturer og folkeslag som romere, tyskere, franskmenn, nederlendere, spanjoler og østerrikere har påvirket Belgia opp igjennom de siste 2000 år.{{tr}}

Den første større demografiske påvirkningen vi har god dokumentasjon på er da [[den romerske republikk]]en okkuperte området i det første århundret før Kristus. De ble etterfulgt av [[frankere|frankerne]] på 400-tallet. Frankerne etablerte [[Merovingerne|det merovingske kongedømmet]], som ble til [[Frankerriket]] på 700-tallet. I [[middelalderen]] ble statene i området delt i mange små føydalstater. De fleste av disse ble forent av [[burgund]]erne på 1300- og 1400-tallet. Disse statene ble til en viss grad selvstendige på 1400-tallet og ble kalt [[De sytten nederlandske provinsene]].

Området ble senere assosiert med Nederland. Under [[hundreårskrigen]] kom området under [[burgund]]isk styre og senere under spansk overherredømme inntil de nordlige provinsene (dagens Nederland) fikk sin selvstendighet. Etter dette fulgte østerriksk styre under [[huset Habsburg]].

De sørlige deler av Nederlandene var ettertraktet av forskjellige franske erobrere og ble skueplass for flere kriger mellom Frankrike og enten Spania eller Østerrike på 1600- og 1700-tallet. I 1794 kom området under [[Napoleon]]. Etter Napoleons fall i 1815 ble Belgia gjenforent med Nederland frem til [[den belgiske revolusjonen]] i 1830. Belgia ble da et suverent kongerike, og tronen ble tilbudt den tyske hertug [[Leopold I av Belgia|Leopold av Sachsen-Coburg]]. Belgia var katolsk og hadde et [[parlamentarismen|demokratisk parlament]] i tillegg til kongen. Mellom løsrivelsen og andre verdenskrig utviklet det belgiske demokratiet seg fra et [[oligarki]] dominert av de to hovedpartiene, ''katolikkene'' og ''liberalerne'', til et system med allmenn stemmerett og et tredje parti, ''arbeiderpartiet'', og en sterk stilling for [[fagbevegelse]]n.

Under [[Berlin-konferansen]] i 1885 ble [[Fristaten Kongo|Kongo]] overdratt til Leopolds sønn [[Leopold II av Belgia|Leopold II]] som privat eiendom. I 1908 overtok staten Belgia landet som en koloni, kjent som [[Belgisk Kongo]]. Belgia ble kjent for sin brutalitet i området, hvor den privateide Kongostaten var basert på slaveri, tortur og terror.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/07/04/341242.html dagbladet.no: Kong Leopolds terrorvelde]</ref> Kolonien løsrev seg imidlertid fra Belgisk styre i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og massemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article360165.ece aftenposten.no: «Kong Leopolds mørke hjerte»]</ref>

Etter å ha blitt invadert to ganger i løpet av 1900-tallet, under [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], begge gangene på tross av belgisk nøytralitet, forlot Belgia sin langvarige nøytralitetspolitikk og sluttet seg til NATO etter andre verdenskrig. Belgia er et av de grunnleggende medlemslandene i EU; de såkalte [[De indre seks]].

Belgia er i dag vertskap for NATOs hovedkvarter og en stor del av EUs institusjoner og administrasjon, blant annet [[Europaparlamentet]].

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Belgias politiske system}}

Belgia er et [[føderasjon|føderalt]], [[konstitusjonelt monarki]] delt inn i både tre ''regioner'' og tre ''samfunn'' (se [[#Administrativ_inndeling|avsnittet «Administrativ inndeling»]]). Regionene og samfunnene har et utstrakt selvstyre, og springer ut av språklige skillelinjer. Den belgiske grunnloven av 1831 etablerte opprinnelig landet som en sentralstyrt [[enhetsstat]], men siden 1970-tallet har utviklingen gått i stadig mer føderativ retning. Den siste større revisjonen av grunnloven kom i 1993.

=== Statsoverhode og føderal regjering ===
[[Fil:Sophie Wilmès crop.jpg|miniatyr|upright|[[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) har vært [[Liste over Belgias statsministre|Belgias statsminister]] siden oktober 2019.|lenke=Special:FilePath/Sophie_Wilmès.jpg]]

[[Liste over Belgias monarker|Den belgiske monarken]] er landets [[statsoverhode]]. Kong [[Albert II av Belgia|Albert II]], som etterfulgte broren [[Baudouin I av Belgia|Baudouin I]] i 1993, abdiserte 21. juli 2013 til fordel for sin sønn, [[Philippe, hertug av Brabant|Filip]].<ref>[http://www.deredactie.be/cm/vrtnieuws/troonsafstand/130721_Troonsafstand_Akte «Koning Albert ondertekent Akte van Troonsafstand»], ''deredactie.be'', 21. juli 2013.</ref> Kongens offisielle tittel er «belgiernes konge». Kongen har i hovedsak en seremoniell rolle i belgisk politikk, men har det formelle ansvaret for å utpeke regjeringen og undertegne nye lover. Kongen er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.

[[Den utøvende makt]] på føderalt nivå ligger hos den belgiske regjeringen, som ledes av en [[Liste over Belgias statsministre|statsminister]]. Statsministeren utpekes av monarken etter råd fra en såkalt ''informateur'', en kongelig utpekt politiker som har som oppgave å sondere det politiske landskapet etter et valg for å finne et styringsdyktig flertall. Selv om grunnloven legger opp til at kongen også har ansvaret for å utpeke regjeringsmedlemmene er dette noe som i praksis gjøres av den nye statsministeren. Regjeringen kan maksimalt ha 15 medlemmer, og grunnloven krever at halvparten skal være franskspråklige og halvparten nederlandskspråklige. Belgia praktiserer såkalt [[Parlamentarisme|positiv parlamentarisme]], noe som vil si at den nyutnevnte regjeringen trenger parlamentets tillit før den kan tiltre.

[[Yves Leterme]] ([[Christen Democratisch en Vlaams|CD&V]]) hadde stillingen som statsminister frem til valget i 2010. Valget i juni 2010 endte med at det ikke sto igjen noen klar vinner, hvilket førte til politisk kaos i det belgiske parlamentet, og at landet stod uten regjering.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7499359</ref> Den 6. desember 2011 ble [[Elio Di Rupo]] satt inn som Belgias statsminister etter at regjeringsforhandlingene hadde vart i 540 dager.<ref>[http://nrk.no/nyheter/verden/1.7903431 «Ny regjering i Belgia til slutt»], ''NRK'', 5. desember 2012.</ref>

Ved valget i 2014 fikk [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] 33 plasser i [[Belgias representantkammer]] og ble med det representantkammerets største parti. [[Philippe av Belgia|Kong Philippe]] ga i mai 2014 partileder [[Bart De Wever]] i oppgave å finne grunnlag for ny regjering.<ref>[http://www.lalibre.be/actu/politique-belge/bart-de-wever-nomme-informateur-par-le-roi-53846ca33570af48fcf53a16 La Libre - ''Bart De Wever nommé informateur par le Roi''], besøkt 27. mars 2018.</ref> Etter fem måneder med forhandlinger ble en sentrum-høyre-koalisjon med fire partier enig om å danne regjering, med [[Charles Michel]] som statsminister. Koalisjonen besto av CD&V, [[Vlaamse Liberalen en Democraten]], [[Mouvement Réformateur]] og Nieuw-Vlaamse Alliantie.

27. oktober 2019 ble [[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) Belgias statsminister. Hun ble 1. oktober 2020 etterfulgt av [[Alexander De Croo]].

=== Føderalt parlament ===

Det belgiske føderale parlamentet har to kamre. Det belgiske underhuset kalles [[Belgias representantkammer|representantkammeret]], og har 150 [[Direkte valg|direkte valgte]] medlemmer. Representantene velges fra elleve valgdistrikter hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Antallet representanter fra hvert valgdistrikt er proporsjonalt med valgdistriktets innbyggertall, og valgdistriktene følger med unntak av i [[Flamsk Brabant]] provinsgrensene. [[Sperregrense]]n er på fem prosent og regnes pr. valgdistrikt, med unntak av i tre valgdistrikter som ikke har noen slik grense. Fordelingen av representanter følger [[D'Hondts metode]].

Representantene i underhuset deles i to grupper etter språktilhørighet, og mange typer lovforslag krever flertall i begge disse gruppene før de kan vedtas. Etter 2007-valget hører 88 av representantene til den nederlandskspråklige gruppen, mens 62 tilhører den franskspråklige. Sistnevnte gruppe har også ett tyskspråklig medlem.

Overhuset kalles [[Belgias senat|Senatet]], og består av 71 senatorer. 40 av disse velges i direkte valg med de tre regionene som valgkretser, og disse valgene avholdes samtidig som representantkammer-valgene. 21 av senatorene velges i indirekte valg i de tre samfunns-parlamentene (10 i Det flamske parlamentet, 10 i Det franske samfunns parlament og 1 i Det tyskspråklige samfunns parlament). De siste 10 senatorene velges av resten av Senatet, der seks går til den nederlandskspråklige gruppen og fire til den franskspråklige. Myndige barn og barnebarn av monarken har også plass i Senatet, men deltar av sedvan ikke i avstemninger. Generelt sett har Representantkammeret mer makt enn Senatet, selv om ting som grunnlovsendringer må ha flertall i begge kamre.

=== Politiske partier ===

Belgia har et [[flerpartisystem]] der de politiske partiene nesten uten unntak følger de språklige skillelinjene i landet. Etter valget i 2007 ble valgalliansen mellom de to høyreorienterte flamske partiene [[Christen Democratisch en Vlaams]] og [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] [[Belgias representantkammer|representantkammerets]] største gruppering med 18,51 % av stemmene og 30 mandater, og førstnevnte er statsminister [[Yves Leterme]]s parti. Nest størst ble [[Mouvement Réformateur]], et franskspråklig, liberalkonservativt parti med 12,52 % og 23 mandater. De to sosialdemokratiske partiene [[Parti socialiste (Belgia)|Parti socialiste]] (franskspråklig) og [[Socialisten en Progressieven Anders]] (nederlandskspråklig) fikk begge like over ti prosent og henholdsvis 20 og 14 mandater. De sentrum-høyre-orienterte, nederlandskspråklige [[Vlaamse Liberalen en Democraten]] fikk 11,83 % og 18 mandater. Av partiene utenfor regjeringen er høyreradikale [[Vlaams Belang]] det største, med 12 % og 17 mandater. De franskspråklige kristendemokratene i [[Centre démocrate humaniste]] fikk 6 % og 10 mandater. De fire mindre partiene [[Ecolo]], [[Lijst Dedecker]], [[Groen!]] og [[Front national (Belgia)|Front national]] er også representert i representantkammeret.

Det politiske livet i Belgia er preget av et langt større konfliktnivå enn i de fleste andre EU-land. Flere av de største flamske partiene har gått inn for en fredelig oppløsning av landet, en trend som startet allerede med partiet [[Volksunie]] på 1960-tallet. Den flamske separatismen ble videreført av [[Vlaams Blok]] på 1980- og 90-tallet, før dette partiet i 2004 gikk over i [[Vlaams Belang]] etter at Vlaams Blok var blitt dømt for å spre [[rasisme]].

De store politiske skillelinjene i landet har gjort at det ved flere anledninger har vært svært vanskelig å danne en regjering med det nødvendige flertallet i parlamentet. Blant annet gikk det i 2007 over et halvt år uten at Belgia hadde en vedtaksdyktig regjering, før [[Guy Verhofstadt]] endelig fikk dannet en midlertidig regjering like før jul.<ref name="dagbladet-regjering" />

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Belgias regioner}}
[[Fil:Regions of Belgium.svg|miniatyr|Belgias deles inn i tre ''regioner''. {{Legend|#fab274|[[Flandern]]}}{{Legend|#2385d2|[[Brussel]]-regionen}}{{Legend|#f2536b|[[Vallonia]]}}]]

Belgia har en uvanlig administrativ inndeling der landet er delt inn i både tre ''regioner'' og tre ''samfunn''. Disse administrative strukturene har egne politiske institusjoner og et utstrakt indre selvstyre og overlapper også til en viss grad geografisk.

Belgias tre ''regioner'' er det nederlandsktalende [[Flandern]], det hovedsakelig fransktalende [[Vallonia]], og den tospråklige fransk-nederlandske hovedstadsregionen [[Brussel]]. Hver region har etter grunnloven sin egen regionale regjering og parlament, selv om disse rettighetene i Flandern er overdratt til det flamske ''samfunnet''.

De tre belgiske ''samfunnene'' er det flamske samfunnet, det franske samfunnet og det tyskspråklige samfunnet. Det flamske samfunnet omfatter det nederlandskspråklige Flandern og hovedstadsregionen Brussel, det franske samfunnet omfatter de franskspråklige delene av Vallonia og hovedstadsregionen Brussel, og det tyskspråklige samfunnet omfatter de tyskspråklige delene av Vallonia. Brussel er således en del av både det flamske og franske samfunnet. Også samfunnene har egne parlamenter og regjeringer. For det flamske samfunnets del er parlamentet og regjeringen det samme som for ''regionen'' Flandern, mens man i det franske samfunnet og Vallonia skiller mellom ''Parlement de la Communauté française'' («Det franske samfunns parlament») og ''[[Parlement wallon]]'' («Det vallonske parlament») og tilsvarende mellom ''Gouvernement de la Communauté française'' («Det franske samfunns regjering») og ''Gouvernement wallon'' («Den vallonske regjering»).

Regionene Flandern og Vallonia er delt inn i til sammen ti provinser. Provinsene deles igjen inn i totalt 589 kommuner, og mange av kommunene er igjen delt inn i delkommuner. Brussel er ikke delt inn i provinser, og har heller ikke selv status som provins.

==== Provinser ====
[[Fil:Belgia regioner og provinser.svg|500px|right|Kart over Belgias regioner og provinser]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" | Kart- farge
! Provins
! Hovedstad
! Region
! Areal (km²)
! Folketall
|-
|align="center"| {{Legend|#8eaf26}} || [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] || [[Antwerpen]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2860}} || align="right"| {{Sorterbar|1682683}}
|-
|align="center"| {{Legend|#ccb683}} || [[Limburg (Belgia)|Limburg]] || [[Hasselt]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2414}} || align="right"| {{Sorterbar|805786}}
|-
|align="center"| {{Legend|#c35b26}} || [[Øst-Flandern]] || [[Gent]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2982}} || align="right"| {{Sorterbar|1389199}}
|-
|align="center"| {{Legend|#4999c3}} || [[Vest-Flandern]] || [[Brugge]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|3151}} || align="right"| {{Sorterbar|1130040}}
|-
|align="center"| {{Legend|#bb844c}} || [[Flamsk Brabant]] || [[Leuven]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2106}} || align="right"| {{Sorterbar|1037786}}
|-
|align="center"| {{Legend|#c9b54c}} || [[Vallonsk Brabant]] || [[Wavre]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|1093}} || align="right"| {{Sorterbar|361418}}
|-
|align="center"| {{Legend|#e1b93c}} || [[Namur]] || [[Namur (by)|Namur]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3664}} || align="right"| {{Sorterbar|455863}}
|-
|align="center"| {{Legend|#919c79}} || [[Liège (provins)|Liège]] || [[Liège]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3844}} || align="right"| {{Sorterbar|1019442}}
|-
|align="center"| {{Legend|#d4872f}} || [[Hainaut]] || [[Mons]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3800}} || align="right"| {{Sorterbar|1290079}}
|-
|align="center"| {{Legend|#7d93aa}} || [[Luxembourg (belgisk provins)|Luxembourg]] || [[Arlon]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|4443}} || align="right"| {{Sorterbar|246820}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
Hovedstadsregionen [[Brussel]] (161 km², {{Formatnum:1018804}} innbyggere) har ingen provinser og er ikke selv en provins, og er derfor ikke med i tabellen.
|}

== Forsvars- og utenrikspolitikk ==

Belgia var blant de tolv landene som grunnla NATO i 1949<ref>{{Kilde www|url=https://folkogforsvar.no/tema/internasjonalt-samarbeid/nato/|tittel=NATO}}</ref>

Belgia avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 1995. Har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner over 18 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

== Næringsliv ==

Belgia befinner seg midt i et av den moderne verdens mest industrialiserte områder ([[Ruhr]]-[[London]]). Historisk sett var Belgia det første landet på kontinentet som gjennomførte den industrielle revolusjon, og det første land som bygget en jernbane på kontinentet.
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/02/weodata/weorept.aspx?sy=2006&ey=2015&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=512%2C668%2C914%2C672%2C612%2C946%2C614%2C137%2C311%2C962%2C213%2C674%2C911%2C676%2C193%2C548%2C122%2C556%2C912%2C678%2C313%2C181%2C419%2C867%2C513%2C682%2C316%2C684%2C913%2C273%2C124%2C868%2C339%2C921%2C638%2C948%2C514%2C943%2C218%2C686%2C963%2C688%2C616%2C518%2C223%2C728%2C516%2C558%2C918%2C138%2C748%2C196%2C618%2C278%2C624%2C692%2C522%2C694%2C622%2C142%2C156%2C449%2C626%2C564%2C628%2C565%2C228%2C283%2C924%2C853%2C233%2C288%2C632%2C293%2C636%2C566%2C634%2C964%2C238%2C182%2C662%2C453%2C960%2C968%2C423%2C922%2C935%2C714%2C128%2C862%2C611%2C135%2C321%2C716%2C243%2C456%2C248%2C722%2C469%2C942%2C253%2C718%2C642%2C724%2C643%2C576%2C939%2C936%2C644%2C961%2C819%2C813%2C172%2C199%2C132%2C733%2C646%2C184%2C648%2C524%2C915%2C361%2C134%2C362%2C652%2C364%2C174%2C732%2C328%2C366%2C258%2C734%2C656%2C144%2C654%2C146%2C336%2C463%2C263%2C528%2C268%2C923%2C532%2C738%2C944%2C578%2C176%2C537%2C534%2C742%2C536%2C866%2C429%2C369%2C433%2C744%2C178%2C186%2C436%2C925%2C136%2C869%2C343%2C746%2C158%2C926%2C439%2C466%2C916%2C112%2C664%2C111%2C826%2C298%2C542%2C927%2C967%2C846%2C443%2C299%2C917%2C582%2C544%2C474%2C941%2C754%2C446%2C698%2C666&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CNID_NGDP%2CPCPIPCH%2CFLIBOR6%2CLUR%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a=&pr.x=42&pr.y=12 IMF Outlook Database] - framskrivninger 2006-2015. Besøkt desember 2015.</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr1570.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1255.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr0987.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd EUR
| 327,4
|
| 349,7
|
| 388,2
|
| '' 412,2 ''
|
| IMF
|-
| BNP mrd US$
| 411,1
|
| 487,1
|
| 499,0
|
| '' 458,7 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$
| 39.106,1
|
| 45.295,4
|
| 44.978,0
|
| '' 40.456,3 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/BE?display=graph BNP realvekst målt i faste 2005-dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
|
| 2,6
|
| -2,6
|
| 0,1
|
| '' 1,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring
| 2,3
|
| -0,1
|
| 2,6
|
| '' 0,7 ''
|
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 3,0
|
| 0,4
|
| 0,1
|
| '' 0,1 ''
|
| IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=BE Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=BE US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 91,6
| 22,3
| 109,5
| 22,6
| 112,6
| 22,6
| 104,6
| '' 23,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO)
| 8,2
|
| 7,9
|
| 7,6
|
| '' 8,5 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=BE Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=BE US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 307,4
| 75,7
| 333,8
| 69,3
| 410,6
| 82,2
| '' ''
| '' 83,1 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=BE Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=BE US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 291,9
| 71,9
| 321,8
| 66,8
| 408.3
| 81,8
| '' ''
| '' 82,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=BE Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=BE US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 15,5
| 3,8
| 12,0
| 2,5
| 2,3
| 0,5
| '' ''
| '' 1,1 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=BE Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=BE US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 7,5
| 1,84
| -5,2
| -1,08
| -0,2
| -0,05
| '' 1,9 ''
| '' 0,43 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|
| 4,2
|
| -2,2
|
| -0,7
| '' ''
| ''0,0 ''
| IMF
|}

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* [[Stoclet-palasset]]
* [[De flamske beginerhusene]] – 1998
* [[Båtheisene på gamle Canal du Centre]] – 1998
* [[Grand-Place]] i Brussel – 1998
* [[Klokketårnene i Belgia og Frankrike]] (Innskrevet som «klokketårnene i Flandern og Vallonia» – 1999 (2005)
* [[Gamlebyen i Brugge]] – 2000
* Bygårder av [[Victor Horta]] i Brussel ([[Hôtel Tassel]], [[Hôtel Solvay]], [[Hôtel van Eetvelde]] og [[Maison Horta]]) – 2000
* De [[Neolittisk|neolittiske]] [[flintgruvene i Spiennes]] – 2000
* [[Notre-Damekatedralen i Tournai|Notre-Damekatedralen]] i [[Tournai]] – 2000
* [[Plantin-Moretus Museum]] – første museum tatt opp på UNESCOs verdensarvliste – 2005
* [[Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]] og andre regioner i Europa – 2007
* [[De viktigste minene i Wallonia]] – 2012
* Det arkitektoniske arbeidet til [[Le Corbusier]] – 2016
* [[Europas store kurbadsteder]] – grenseoverskridende oppføring som omfatter [[Spa (Belgia)|Spa]] i Belgia sammen med [[Vichy]] i Frankrike, [[Montecatini Terme]] i Italia, [[Bath]] i Storbritannia, [[Karlovy Vary]], [[Františkovy Lázně]] og [[Mariánské Lázně]] i Tsjekkia, [[Bad Ems]], [[Baden-Baden]] og [[Bad Kissingen]] i Tyskland og [[Baden bei Wien]] i Østerrike – 2021
* [[Colonies of Benevolence]] – 2021

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – Karnevalet i [[Binche]].
* 2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike
* 2009 – Det hellige blods prosesjon i [[Brugge]].
* 2010 – Jaarmarkt, i [[Sint-Lievens-Houtem]].
* 2010 – Karnevalet i [[Aalst]].
* 2010 – Krakelingen og Tonnekensbrand, kringlekasting- og seinvintersbålsfesten i [[Geraardsbergen]].
* 2011 – Årskulltradisjonen i [[Leuven]].
* 2012 – De religiøse marsjene i Entre-Sambre-et-Meuse.
* 2012 – Marsjene ved Entre-Sambre-et-Meuse.
* 2013 – Rekefisket med hest i [[Koksijde]].
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2016 – Belgisk ølbrygging
* 2019 – [[Ommegang]] i Brussel, historisk prosesjon og festival
* 2021 – [[Namur (by)|Styltekamper]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="dagbladet-regjering">
{{Kilde www
|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/19/521750.html
|tittel=Endelig får Belgia regjering
|besøksdato=2010-01-11
|utgiver=dagbladet.no
|dato=2007-12-19
}}
</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Belgia}}
* [http://www.landsider.no/land/belgia/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Belgia] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/belgia/ |date=20141007055113 }}

{{Navbokser
|liste1 = {{Europa}}
{{Navbokser
|tittel = Internasjonale relasjoner
|liste1 = {{EU-bunn}}{{Eurosonen}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{WTO}}{{NATO}}{{OECD}}{{Europarådet}}{{La Francophonie}}
}}
}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Belgia| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1830]]
[[Kategori:1830 i Europa]]
[[Kategori:1830-årene i Belgia]]

Belgia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:28
(Ingen forskjell)