Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T19:58:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:58
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Basilika som bygningstype */

2022-09-25T16:36:15Z

Basilika som bygningstype

Ny side

[[file:Basilica, cross-section scheme.png|thumb|Tverrsnitt av en basilika der midtskipets tak er hevet over sideskipene.]]
{{Se også|Basilika (lov)}}
[[File:Petersdom von Engelsburg gesehen.jpg|miniatyr|[[Peterskirken]] i [[Vatikanet]] er en av [[patriarkalbasilika]]ene]]
En '''basilika''' (fra [[gresk]] ''stoa basilike'', «kongelig søylehall») er både en bygningsform kjent fra [[Hellas|gresk]], [[Romerriket|romersk]] og [[kristendom|kristen]] arkitektur og en spesiell status enkelte [[den katolske kirke|katolske]] kirker er innvilget. Begge betydninger behandles i denne artikkelen, da de er nært knyttet til hverandre.

== Greske og romerske basilikaer ==
[[Fil:RomaBasilicaMassenzioDaPalatino.JPG|thumb|Maxentius basilika på Forum Romanum]]
Begrepet basilika er gresk, men det viser først og fremst til bruken av bygningen, og ikke til en helt spesifikk bygningsform. Det viktigste eksemplet er ''Kongestoaen'' på [[Athen]]s [[agora]], som var en normal søylehall (stoa), men som var knyttet til kongeembetet.

Det var i [[Roma]] at bygningsformen utviklet seg til en særegen type. Mellom [[184 f.Kr.|184]] og [[121 f.Kr.]] ble det bygget flere på [[Forum Romanum]], og etter [[46 f.Kr.]] ble [[Julius Cæsar|Cæsars]] og [[Keiser Augustus|Augustus]]' basilikaer reist. De ble først og fremt brukt til handel og som rettsbygninger. Etter hvert var det bruken som rettsbygning som ble dominerende.

Normalbasilikaen har en rektangulær plan, der bredden ikke er større enn halvparten, og ikke mindre enn en tredjedel av lengden. Interiøret er delt i tre eller fem skip av to eller fire søylerader. I den ene enden ligger hovedinngangen, og i den andre normalt et forhøyet platå. [[Midtskip]]et har gjerne en forlengelse av veggene i høyden, slik at det blir høyere under taket enn i sideskipene. Langs sideveggene er det en [[arkade]]rekke. Det kan også være et galleri, [[Triforium|triforiet]]. Det er gjerne vinduer i veggene, [[Klerestorium|klerestoriet]] og i de forhøyede veggene over midtskipet, slik at det blir en lys bygning. En basilika hadde også gjerne en eller flere [[apside]]r.

== Kristen arkitektur ==
[[Fil:Santa Sabina.JPG|thumb|Santa Sabina i Roma, en av de eldste kristne basilikaene]]
Baslikiaformen ble tatt direkte inn i den kristne arkitektur på et tidlig tidspunkt, antagelig i løpet av [[2. århundre]]. Den romerske og greske tempelarkitekturen passet dårlig for kirker, fordi templene var mørke og trange – det foregikk lite inne i selve tempelet, da alteret var plassert utenfor. Man beholdt navnet basilika, men tenkte da på [[Jesus Kristus|Kristus]] som kongen hallen var bygd for. Som regel er den vendt vest – øst, med inngangen i vest og koret i øst. Koret kan være rett avsluttet eller buet, ha en [[apside]].

== Katolske basilikaer ==

Siden [[antikken]] eller tidlig [[middelalderen|middelalder]] har enkelte kirker fått den [[kirkerett]]slige tittelen basilika. Dette angir at kirken har en spesiell status, knyttet til dens historie eller dens tilknytning til det kirkelige hierarki. Det er to kategorier: Patriarkalbasilikaer og mindre basilikaer.

=== Patriarkalbasilikaer ===

Patriarkalbasilikaene, eller de større basilikaer, er de fire største kirkene i Roma: [[Peterskirken]], [[Laterankirken]], [[Santa Maria Maggiore]] og [[St. Paul utenfor murene]]. I tillegg har [[St. Laurentius utenfor murene]] status som patriarkalbasilika fordi den har en spesiell tilknytning til [[patriarken av Jerusalem]]. Av disse er det bare Laterankirken som er [[katedral]]. Høyalteret i disse kirkene er forbeholdt [[pave]]n, eller eventuelt den han gir spesiell tillatelse til å feire [[messe (romersk|messe]] der. De har hver en hellig dør, som åpnes under [[jubelår]]. [[Pilegrim]]mer som går gjennom døren etter å ha [[skriftemål|skriftet]] og utført andre religiøse handlinger får [[avlat]]. Noen få kirker utenfor Roma har også fått slik status, for eksempel hovedkirken i [[Assisi]].

=== Mindre basilika (Basilica Minor) ===
De [[mindre basilika]]er finnes mange steder i verden, inkludert et titalls kirker i Roma, en rekke domkirker i forskjellige land (for eksempel katedralen i Reykjavik), St. Pius X-basilikaen, den øvre basilika og Rosenkransbasilikaen, alle tre i [[Lourdes]] m.fl. Basilikastatusen gir en viss forrang framfor andre kirker i området, dog ikke i forhold til katedralen dersom det er en annen kirke enn denne som opphøyes. Tidligere førte dette blant annet til at [[prest]]ene som hadde sitt virke i kirken kunne bære mer staselige klær under [[liturgi]]ske handlinger; selv om dette ikke er helt avskaffet har det i stor grad falt ut av bruk. De får også gjerne tillatelse til å installere en hellig dør.

=== Basilika som bygningstype ===

Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av [[arkade]]r, og med forhøyet midtskip, ble videreført i vesteuropeisk arkitektur i middelalderen. Større [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirker ble oppført med basilikal form. De fleste katedraler fulgte dette mønsteret. I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]]<ref name="HEL69">Lidén, Hans-Emil (1981). Norges Kunsthistorie, 2. side 69-84</ref> og [[katedral]]ene i [[Oslo]], [[Hamar]], [[Stavanger]] og på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]], [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]], [[St. Olav katolske kirke]] i [[Tønsberg]] og [[Tjølling kirke]] i [[Larvik]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme|historistiske]] kirker. Ved gjenreisingen etter [[Andre verdenskrig|krigen]] ble [[Kirkenes kirke]], [[Bodø domkirke]] og [[Steinkjer kirke]] oppført i basilikaform.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://employees.oneonta.edu/farberas/arth/arth212/early_christian_basilica.html The Early Christian Basilica]

{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen arkitektur]]
[[Kategori:Arkitektoniske former]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Basilika - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Basilika som bygningstype */