nb>12u: Fremmedspråk i fotnote

2026-04-10T22:32:47Z

Fremmedspråk i fotnote

Ny side

{{Infoboks Wales hoved
|navn= Bardsey Island
|kart= Bardsey-island.jpg
|status= Øy
|senter= [[Gwynedd]]
|bevart= [[Gwynedd]]
|areal= 1.79
|befolkning= 4
|befolkningsår= 2026
|språk= 0
|comcat=
}}
'''Bardsey Island'''{{efn|[[walisisk]]: ''Ynys Enlli''}} er en øy i [[Hovedområde (Wales)|hovedområdet]] [[Gwynedd]] nord i [[Wales]]. Den er kjent som den legendariske «Øya med {{formatnum:20000}} helgener». Den ligger 3,1 km utenfor Llŷn-halvøya. Med et areal på 179 hektar er den den fjerde største øya og har samtidig den fjerde lengste kystlinjen av øyene i Wales.<ref name="Election">[http://www.election-maps.co.uk/searchByName.jsf «Election Maps: Gwynedd»], ''Ordnance Survey''</ref> Siden 1974 har øya tilhørt [[samfunn (Wales)|samfunnet]] og landsbyen Aberdaron.<ref name="Election"/> Per 2025 hadde den en befolkning på tre innbyggere året rundt.{{Befolkningen}}.

I nordøst stiger øya bratt fra havet til en høyde på 167 m ved Mynydd Enlli,<ref> [https://www.bing.com/maps/?mkt=en-gb&v=2&cp=52.7622~-4.7834&lvl=16&sp=Point.52.7622_-4.7834_Mynydd%20Enlli&sty=s ''Lleyn Peninsula West''] (kart). 1:25000. Ordnance Survey. 2005. ISBN 9780319244494.</ref> mens den vestlige sletten er lav og relativt flat dyrket jordbruksland. Mot sør smalner øya inn til et [[Eid (landform)|eid]], som forbinder en halvøy hvor [[fyr]]et står.<ref name="Archaeological">[https://web.archive.org/web/20100216010832/http://www.heneb.co.uk/llynhlc/llynhlcareasenglish/Bardsey1.html «Bardsey»], ''Gwynedd Archaeological Trust''. Arkivert fra [http://www.heneb.co.uk/llynhlc/llynhlcareasenglish/Bardsey1.html originalen] 16. februar 2010.</ref>

Øya har vært et viktig religiøst sted helt siden 500-tallet, da det sies at det ble etablert et lite kloster der.<ref> Ruggeri, Amanda (28. februar 2022): [https://www.bbc.com/travel/article/20160411-the-tiny-island-of-20000-graves «The tiny island of 20,000 graves»], ''BBC Travel''</ref> I [[middelalderen]] var det et viktig [[pilegrim]]ssenter, og i [[1212]] tilhørte det de [[Augustinerordenen|augustinske]] [[kannik]]ordene.<ref name="London">[http://www.ucl.ac.uk/archaeology/cisp/database/site/bards.html «Bardsey Island»], ''University College London Institute of Archaeology''</ref> Klosteret ble [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløst og bygningene revet]] på ordre av [[Henrik VIII av England]] i [[1537]],<ref name="History"> [http://www.bardsey.org/history «The Island : History»], ''Bardsey Island Trust''</ref> men øya er fortsatt en attraksjon for pilegrimer, og markerer endepunktet for Nord-Wales pilegrimsvei.<ref name="History"/><ref> [http://www.pilgrims-way-north-wales.org/index.html «Taith Pererin Gogledd Cymru ~ North Wales Pilgrim's Way»], ''Pilgrims-way-north-wales.org''</ref>

Bardsey Island er kjent for sitt dyreliv og sin kuperte natur. Et fugleobservatorium ble opprettet i 1953.<ref name="Wildlife"> [https://web.archive.org/web/20071218061706/http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/sites/bardsey/pages/bardseywildlife.shtml «Wildlife Haven»], ''BBC''. Arkivert fra [http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/sites/bardsey/pages/bardseywildlife.shtml originalen] 18. desember 2007.</ref> Det er et hekkested for [[Havlire|mansk havlire]] og [[Pyrrhocorax|alpekråke]], med sjeldne planter og habitater uforstyrret av moderne jordbrukspraksis.<ref name="Core"> [https://web.archive.org/web/20120219184702/http://www.ccw.gov.uk/landscape--wildlife/protecting-our-landscape/special-sites-project/cadair-to-coed-y-sac-list/idoc.ashx?docid=d7a56e41-c18e-4480-9272-595de3485124&version=-1 «Core Management Plan Including Conservation Objectives for Clogwyni Pen Llŷn SAC»], ''Countryside Council for Wales''. Arkivert fra [http://www.ccw.gov.uk/landscape--wildlife/protecting-our-landscape/special-sites-project/cadair-to-coed-y-sac-list/idoc.ashx?docid=d7a56e41-c18e-4480-9272-595de3485124&version=-1 originalen] 19. februar 2012.</ref> Farvannet rundt øya tiltrekker seg [[delfin]]er, [[nise]]r og [[havert]].<ref name="Wildlife"/>

I 2023 ble øya det første stedet i Europa som ble tildelt sertifisering International Dark Sky Sanctuary,<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/uk-wales-64731286 Dark Skies: Welsh island is first sanctuary in Europe], ''BBC News''.</ref> det vil si et sted man kan se nattehimmelen uforstyrret fra lysforurensning.<ref>[https://nasjonalparken.no/2018/03/vestibulum-sed-feugiat-sapien/ «Dark sky Lierne»], ''Nasjonalparken.no''. Definisjon og forklaring.</ref>

== Etymologi ==
Navnet på øya har både [[Norrønt (språk)|norrøn]] (''Bardsey'') og walisisk opprinnelse (''Ynys Enlli''). Endelsen ''«-ey»'' er norrønt for [[øy]], noe som fører til tolkninger som «Bardas øy», og stammer antagelig fra tiden da norrøne vikinger dominerte sjøfarten i Irskesjøen, men personnavnet Barda er ellers ikke notert i de skriftlige kildene.<ref name="nightbringer">[https://nightbringer.se/the-legend-of-king-arthur/arthurian-locations/b-arthurian-locations/bardsey-island/ «Bardsey Island»], ''Nightbringer.se''</ref> Det walisiske navnet, ''Ynys Enlli'', oversettes til «øya i havstrømmene» eller «tidevannsøya», og refererer til det forræderske vannet i sundet Bardsey Sound mellom øya og fastlandet.

== Historie ==
[[Fil:Bardsey Abbey - geograph.org.uk - 6234345.jpg|thumb|left|Ruinene av klostertårnet, sammen med ett av tre keltiske kors.]]

Øya var bebodd i [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen), og det finnes fortsatt spor etter hyttesirkler. I løpet av 400-tallet ble øya et tilfluktssted for forfulgte kristne,<ref name="Lapa"> Lapa, Dmitry: [https://orthochristian.com/98598.html «Venerable Cadfan of Bardsey in Wales»], ''Orthochristian''.</ref> og det fantes et lite [[kloster]].<ref>[https://web.archive.org/web/20161204231725/http://www.mysteriousbritain.co.uk/wales/gwynedd/folklore/bardsey-island.html Bardsey Island], ''Mysterious Britain and Ireland''</ref> Rundt 516 inviterte [[Einion Frenin|Einion]], kongen av Llyn (senere helgenerklært), den [[Bretagne (historisk region)|bretonske]] helgen Cadfan til å flytte til øya fra sin første residens i [[Tywyn]], lenger sør i Wales.<ref name="Baring-Gould">Baring-Gould, Sabine & al. (1908): [https://archive.org/stream/livesofbritishsa02bariuoft#page/422/mode/2up ''The Lives of the British Saints: The Saints of Wales and Cornwall and Such Irish Saints as Have Dedications in Britain''], Vol. II, London: Chas. Clark; s. 422 ff.</ref> Under Cadfans veiledning ble klosteret St. Mary's Abbey, viet til [[jomfru Maria]], bygget.<ref name="Lapa"/> I århundrer var øya viktig som «det hellige gravstedet for alle de modigste og beste i landet».

[[Bard]]er (diktere) kalte det «en direkte vei til himmelen» og «paradisets porter»,<ref name="Lapa"/> og i [[middelalderen]] ble tre pilegrimsreiser til Bardsey ansett for å være like gode for sjelen som én til [[Roma]].<ref name="aberdaronlink">[http://www.aberdaronlink.co.uk/places-to-visit.html «Places to Visit»], ''Aberdaron and District Tourist Link''</ref>

I 1188 var klosteret fortsatt en lokal institusjon, men i 1212 tilhørte det de regulære [[kannik]]ene.<ref name="London"/> Mange går fortsatt reisen til Aberdaron og Uwchmynydd hvert år i helgenenes fotspor,<ref name="aberdaronlink"/> selv om det i dag bare gjenstår ruiner av det gamle klosterets klokketårn fra 1200-tallet.<ref name="London"/> Et [[keltisk kors]] blant ruinene minnes de «20 000 helgenene» som visstnok er gravlagt på øya.<ref>[https://web.archive.org/web/20140407144410/http://www.edgeofwaleswalk.co.uk/history.htm History], ''Edge of Wales Walk''</ref> Antallet er antagelig knyttet til et legendariske omdømme til øya som et hellig sted og et reisemål for pilegrimer som søkte åndelige fordeler. Hvis døde på Bardsey Island, ville man få en plass i himmelen.<ref name="nightbringer"/>

[[Fil:Enlli chapel (CM), Bardsey NLW3363884.jpg|thumb|Kapellet på Bardsey, ca. 1885.]]
Det hevdes noen ganger at sankt Einion sluttet seg til samfunnet på øya,<ref>Bardsey Island Trust: [https://web.archive.org/web/20140717141320/http://www.bardsey.org/english/the_island/pilgrims.htm «The Early Saints»], Bardsey Office (Pwllheli), 2014. arkivert fra [http://www.bardsey.org/english/the_island/pilgrims.htm originalen] 17. juli 2014</ref> selv om [[Llanengan]] på fastlandet gjør krav på [[relikvie]]ne hans.<ref name="Baring-Gould"/> Sankt Deiniol, biskopen av [[Bangor (Wales)|Bangor]], ble gravlagt på øya i 584.<ref> [https://web.archive.org/web/20080725051315/http://www.st-deiniols.com/the-library/about-st-deiniol.htm «St Deiniol : Abbot, Bishop and Confessor»], ''St Deiniol's Library''</ref> Sankt Dyfrig ble også gravlagt på Bardsey Island, selv om levningene hans ble overført til Llandaff århundrer senere i 1120.<ref>[https://biography.wales/article/s-DYFR-SAN-0475 «DYFRIG (DUBRICIUS), saint (fl. 475?)»], ''Dictionary of Welsh Biography''. National Library of Wales. 1959.</ref>

Klosteret ble [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløst og bygningene revet]] på ordre av [[Henrik VIII av England]] i [[1537]],<ref name="History"/> Korstallene,<ref>[https://www.metmuseum.org/art/collection/search/463747 Choir Stalls], ''Metropolitan Museum of Art''</ref> to [[lektorium]] og klokkene ble overført til Llanengan, hvor sognekirken da ble bygget.<ref>[https://www.bardsey.org/history «Bardsey island history»], ''Bardsey.org''.</ref>

På 1500-tallet var Bardsey eid av John Wynn (en forfader til Newborough-baronene), som var fanebærer for [[Edvard VI av England|Edvard VI]] ved Ketts opprør i [[Norfolk]] i 1549.<ref>Owens, B.G. (1949–50): [https://journals.library.wales/view/1277425/1278818/115#?xywh=133%2C1238%2C2813%2C1855 «Bodfel deeds and documents»], ''National Library of Wales Journal''. Vol. VI. s. 106.</ref>

I mange år var Bardsey Island en del av Newborough Estate (etterkommere av John Wynn), og mellom 1870 og 1875 ble øyas gårder gjenoppbygd; et lite [[kalk]]brudd ble åpnet og en [[kalkovn]] ble bygget.<ref name="Landmarks">[https://web.archive.org/web/20160624105536/http://www.enlli.org/english/the_island/landmarks.htm «Landmarks»], ''Bardsey Island Trust''. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/the_island/landmarks.htm originalen] 24. juni 2016.</ref> Carreg og Plas Bach er adskilte bygninger, men de resterende åtte ble bygget som tomannsboliger, hvert par med uthus rundt en felles hage. Bygningene er i dag [[Bygningsvern i Storbritannia|verneverdige (grad II)]], og i 2008 godkjente [[Cadw]] et tilskudd på £15 000 for å dekke den første fasen av reparasjonene.<ref> Cadw (15. januar 2008): [https://web.archive.org/web/20110604193140/http://www.cadw.wales.gov.uk/default.asp?id=21&NewsId=196 ''Funding Announced in January to Restore Some of Wales's Historic Buildings'']</ref> Bare én av de opprinnelige hyttene eller ''croglofft'', Carreg Bach, er bevart.<ref> [https://britishlistedbuildings.co.uk/300004392-carreg-bach-aberdaron#.YyJa8XbMK38 «Carreg Bach: A Grade II Listed Building in Aberdaron, Gwynedd»], ''British Listed Buildings''.</ref> Gitt valget mellom en havn eller en ny kirke, ba øyboerne i 1875 om å få et sted for tilbedelse; et [[Metodisme|metodist]][[kapell]] ble deretter bygget.<ref name="Archaeological"/>

[[Fil:Cristin house, from the farmyard - geograph.org.uk - 904190.jpg|thumb|Cristin-huset, sett fra gårdstunet, er hjemmet til Bardsey Bird & Field Observatory.]]

Øya hadde en befolkning på 90 innbyggere i 1841.<ref>''The National Cyclopeaedia of useful knowledge'', bind II, (1847) London, Charles Knight, s.859.</ref> Den hadde økt til 132 i 1881; i 1961 hadde den falt til sytten.<ref> [http://www.visionofbritain.org.uk/data_cube_page.jsp?data_theme=T_POP&data_cube=N_TOT_POP&u_id=10414209&c_id=10001043&add=N Total Population : Bardsey Island Civil Parish], ''A Vision of Britain Through Time''</ref> I 2014 hadde befolkningen sunket til elleve.<ref>[https://web.archive.org/web/20141209164638/http://www.ccgc.gov.uk/landscape--wildlife/protecting-our-landscape/special-landscapes--sites/protected-landscape/national-nature-reserves/ynys-enlli.aspx «Ynys Enlli»], ''Natural Resources Wales''. Arkivert fra [http://www.ccgc.gov.uk/landscape--wildlife/protecting-our-landscape/special-landscapes--sites/protected-landscape/national-nature-reserves/ynys-enlli.aspx originalen] 9. desember 2014.</ref> I 2019 var det fortsatt en langtidsbefolkning på elleve, hvorav fire bodde på øya om vinteren.<ref> Williams, Kelly (28. mai 2019): [https://www.dailypost.co.uk/news/north-wales-news/family-went-live-bardsey-island-16342072 Why family that went to live on Bardsey Island quit it after just one day], ''Daily Post''. Colwyn Bay.</ref> I 2025 hadde befolkningen sunket til tre.<ref name="Bevan">Bevan, Nathan (8. oktober 2025): [https://www.bbc.com/news/articles/cnvr076y68lo «A tiny island with more sheep than people needs a new tenant - could you live here?»], ''BBC''</ref> Øyas lille skole åpnet i et tidligere kapell i 1919 og stengte i 1953.<ref name="Landmarks"/>

[[Fil:Welsh Black Cattle Aberdare Blog.jpg|thumb|right|Walisisk svart kveg (walisisk: ''Gwartheg Duon Cymreig'').]]

Bardsey Island Trust (walisisk: ''Ymddiriedolaeth Ynys Enlli'') kjøpte øya i 1977,<ref name="Archaeological"/> etter en innsamlingsaksjon opprettet av fuglestasjonen Bardsey Bird and Field Observatory og støttet av Kirken i Wales, samt mange walisiske akademikere og offentlige personer. Stiftelsen finansierer gjennom medlemskontingenter, tilskudd og donasjoner, og er dedikert til å beskytte dyrelivet, bygningene og de arkeologiske stedene på øya, fremme det kunstneriske og kulturelle livet og oppmuntre folk til å besøke øya som et sted med naturlig skjønnhet og pilegrimsreise. <ref>[https://enlli.org/about-us/bardsey-island-trust/ «About The Trust»], ''Bardsey Island Trust''</ref>

Da stiftelsen i 2000 annonserte etter en leietaker til den 180 hektar store sauegården på øya, fikk de 1100 søknader.<ref> Hole, Abigail; O'Carroll, Etain; King, John (2007): ''Lonely Planet: Wales'', Lonely Planet Publications, Footscray,ISBN 978-1-74104-538-3.</ref> Leieforholdet ble holdt av Royal Society for the Protection of Birds (RSPB);<ref name="Birds">Royal Society for the Protection of Birds : (14. mai 2008): [https://web.archive.org/web/20100505223222/http://www.rspb.org.uk/news/details.asp?id=tcm:9-189371 «News : Wildlife Wins on Bardsey Island»]. Arkivert fra [http://www.rspb.org.uk/news/details.asp?id=tcm:9-189371 originalen] 5. mai 2010.</ref> og denne eiendommen forvaltes for å opprettholde det naturlige habitatet. [[Havre]], [[Vanlig nepe|nepe]] og [[kålrot]] ble dyrket; [[geit]]er, [[Andefamilien|ender]], [[Tamgås|gjess]] og [[tamhøns]] ble holdt; og det er en blandet flokk med sauer og walisisk svart kveg.<ref> [https://web.archive.org/web/20160624114858/http://www.enlli.org/english/the_island/farming.htm «Agriculture»], ''Bardsey Island Trust''. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/the_island/farming.htm originalen] 24. juni 2016.</ref>

== Geologi ==
[[Fil:PIA21182 - Bardsey Island, Wales.jpg|thumb|upright|left|Bardsey Island ligger 3 km utenfor Llyn-halvøya i Wales.]]
I likhet med de vestlige og nordlige delene av nærliggende halvøya Llŷn, er øya dannet av bergarter fra den sene [[Prekambrium|prekambriske]] Gwna-gruppen, en sekvens av berglag i nordvest-Wales.<ref>[https://www.geomon.org.uk/geology-of-geomon/the-precambrian/ «Precambrian rocks – the Mona Complex»], ''Geomôn Global Geopark''</ref> Bergartene er en ''melange'' (blanding av flere bergarter),<ref>[https://naob.no/ordbok/melange melange], ''NAOB''</ref> som inneholder en ekstraordinær blanding av klastisk bergart i alle størrelser opptil 100 meter i diameter og av svært varierte typer, også både [[Sedimentær bergart|sedimentær]] og [[Magmatisk bergart|magmatisk]] opprinnelse. Blokker av særskilt [[granitt]] i denne blandingen er synlige i de nordvestlige kystklippene på øya.<ref>Howells, M.F. (2007): [https://earthwise.bgs.ac.uk/index.php/Monian_Composite_Terrane,_Precambrian_and_%3FCambrian,_Wales#:~:text=Blocks%20of%20sheared%20lenticular%20granite%2C%20up%20to,and%20that%20'flow'%20was%20directed%20towards%20the «Monian Composite Terrane, Precambrian and ?Cambrian, Wales»], ''British regional geology: Wales''. Keyworth, Nottingham: British Geological Survey.</ref> Andre steder kan man finne klastisk bergart av [[kvartsitt]], [[kalkstein]], [[sandstein]], slamstein, [[jaspis]] og [[basalt]]. Avsetningen tolkes som et ''olistostrom'', et gigantisk undersjøisk jordskred som muligens ble utløst av et jordskjelv for en tid etter 614 millioner år siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www-odp.tamu.edu/publications/149_SR/chap_36/c36_6.htm|tittel=OLISTOSTROMES|besøksdato=2026-02-03}}</ref>

Et tynt lag med [[morene]]lag strekker seg over midten av øya, en levning fra den sene isdekket fra siste istid i [[Irskesjøen]]. Det er en liten flekk med blåst sand ved Porth Solfach på vestkysten og et jordskred ved Briw Cerrig ved foten av klippene på østkysten.<ref>British Geological Survey 1:50,000 scale geological map sheet 133 (England and Wales) ''Aberdaron and Bardsey Island'', BGS, Keyworth, Notts (with 1:10,00 inset map of Bardsey)</ref><ref> Howells, M.F. (2007): ''British Regional Geology: Wales'', BGS, Keyworth, Notts) s. 15-20.</ref>

== Dyreliv ==
[[Fil:Foka szara.JPG|thumb|En gråsel.]]
[[Fil:Porth Neigwl Bay (Hell's Mouth Bay) - geograph.org.uk - 27156.jpg|thumb|En [[Tumlere|tumler]] som svømmer i solnedgang i Porth Neigwl (Hell's Mouth) Bay.]]

Øya ble erklært et nasjonalt naturreservat i 1986,<ref>[https://web.archive.org/web/20090312074125/http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/outdoors/placestogo/reserves/bardsey.shtml «Bardsey Island»], ''BBC'' 19. mars 2009. Arkivert fra [http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/outdoors/placestogo/reserves/bardsey.shtml originalen] 12. mars 2009.</ref> og er en del av ''Glannau Aberdaron og Ynys Enllis område for spesiell beskyttelse''. Det er nå et yndet sted for [[fuglekikking]], på trekkrutene til tusenvis av fugler. Bardsey Bird and Field Observatory, grunnlagt i 1953, opprettet et fugleobservatorium, og så også muligheten til å studere økologien til en liten øy.<ref name="Birds"/><ref> [https://www.bbfo.org.uk/about «About BBFO»], ''Bardsey Bird Observatory''.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20110430132745/http://www.westmidlandbirdclub.com/bardsey/#history «Bardsey Bird and Field Observatory»], ''West Midland Bird Club''. Arkivert fra [http://www.westmidlandbirdclub.com/bardsey/#historyoriginalen] 30. april 2011.</ref>

Øya ble også utpekt som et [[Site of Special Scientific Interest|område av spesiell vitenskapelig interesse]] (SSSI) på grunn av sine maritime samfunn;<ref> [https://web.archive.org/web/20150705102315/https://data.nbn.org.uk/Reports/Sites/GA00033600007/Groups «Ynys Enlli SSSI»], ''National Biodiversity Network''. Arkivert fra [https://data.nbn.org.uk/Reports/Sites/GA00033600007/Groups originalen] 5. juli 2015.</ref> internasjonalt sjeldne [[lav]]arter; [[moser]], [[karplanter]] og [[Fugler|fuglearter]]; og [[tidevannssone]]r. Nasjonalt viktige blomstrende planter som [[Sivfamilien|siv]], [[Hinnebegerfamilien|hinnebegere]], [[ormetungebregner]] og [[Kløverslekta|kløver]],<ref name="Core"/> og den sjeldne lilla [[kattehale]]blomsten finnes noen steder.<ref> [https://web.archive.org/web/20120226155624/http://www.celtlands.co.uk/bardsey/wildlife/fauna.html Ynys Enlli : Fauna], ''Celtlands''</ref> To nasjonalt sjeldne [[Lyngfamilien|lyngarter]] finnes i skråningene til ''Mynydd Enlli'': ''heterodermia'' og ''teloschistes'';<ref name="Core"/> og det er over 350 [[lav]]arter totalt.<ref name="NaturalHistory">[http://www.bardsey.org/wildlife «Natural History»], ''Bardsey Island Trust''</ref> [[Bladskjærerbier]], oppkalt etter dens vane med å skjære pene, avrundede sirkler i roseblader, som brukes til å forsegle inngangen til reiret, er stedegen.<ref> [https://web.archive.org/web/20110726032737/http://www.enlli.org/english/news/CAFN_winter07.pdf «Leafcutter Bees»] (PDF), ''Y Cafn'', vinter 2007; s. 3. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/news/CAFN_winter07.pdf originalen] 16. august 2009.</ref>

Tusenvis av fugler passerer gjennom hvert år på vei til hekke- eller overvintringsplassene sine. [[Gransanger]], [[fuglekonge]]r og [[steinskvett]] er vanligvis de første som passerer, etterfulgt av [[sivsanger]], [[løvsanger]], [[tornsanger]] og [[gråfluesnapper]].

Rundt tretti fuglearter hekker regelmessig på øya, herunder [[ravn]], [[kirkeugle]], [[tjeld]] og den sjeldne [[alpekråke]]. Hundrevis av sjøfugler, som [[alke]], [[lomvi]], [[havhest]] og [[krykkje]], tilbringer sommeren med å hekke på øyas østlige klipper. Antallet gjenspeiler det faktum at det ikke finnes rovdyr på land som [[rotter]] eller [[rødrev|rever]] å bekymre seg for.<ref name="Wildlife"/> På en mørk måneløs natt kan man høre en uhyggelig kakling over øya når 30 000 par [[havlire]]r,<ref name="bbfo">[https://bbfo.org.uk «Welcome»], ''Bardsey Lodge and Bird Observatory''</ref> kommer i land for å legge og ruge eggene sine i forlatte kaninhuler eller nygravde huler.<ref>[https://web.archive.org/web/20110311022607/http://www.jncc.gov.uk/pdf/UKSPA/UKSPA-A6-7.pdf «Manx Shearwater, ''Puffinus puffinus''»] (PDF), ''Joint Nature Conservation Committee''.</ref>

Øya er et av de beste stedene i [[Gwynedd]] for å se [[Havert|gråsel]]. Midt på sommeren kan man se over to hundre selunger, solende på steinene eller duppende i havet, og rundt 60 unger blir født hver høst. De skarpe tennene og sterke kjevene deres er perfekte for å knekke skallene til [[Europeisk hummer|hummer]] og [[krabber]] som lever i vannet. Det er også mulig å se [[delfiner]] som [[tumler]] og [[arrdelfin]]er, samt [[nise]]. Strømningene rundt øya er ansvarlige for at næringsrike vann skyller inn, og Whale and Dolphin Conservation Society (WDC) har gjennomført undersøkelser siden 1999 for å finne ut hvilke områder som er spesielt viktige for å mate og die kalver.<ref name="Wildlife"/>

Havene rundt øya er rike på marint liv. Det finnes skoger av [[Laminaria|tang]]; i steinene i fjæra finnes det sjøanemoner (sjørose), krabber og småfisk; og i dypere vann er steinene dekket av [[svamper]] og [[kappedyr]].

== Bardsey-eple ==
Et knudrete og forvridd epletre, oppdaget av Ian Sturrock ved siden av Plas Bach, antas å være den eneste overlevende av en frukthage som ble stelt av munkene som bodde der for tusen år siden.<ref>Smith, Malcolm (22. mars 2003): [https://web.archive.org/web/20140222140306/http://www.bardseyapple.co.uk/press/press7.html «The Sainted Apple»], ''The Times''. s. 12. Arkivert fra [http://www.bardseyapple.co.uk/press/press7.html originalen] 22. februar 2014.</ref><ref> Tunstall, Jill (6. oktober 2007): [https://web.archive.org/web/20150622203356/http://www.bardseyapple.co.uk/press/press17.html «The man who rescues trees»], ''The Guardian''. Arkivert fra [http://www.bardseyapple.co.uk/press/press17.html originalen] 22. juni 2015.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20140516185122/http://bardseyapple.co.uk/ Bardsey Apple Introduction], ''Afan Ynys Enlli''. Hentet fra [http://bardseyapple.co.uk/ originalen] 16. mai 2014.</ref> I 1998 uttalte eksperter på britiske eplesorter ved National Fruit Collection i [[Kent]] (som har en av de største samlingene av frukttrær og planter i verden)<ref>Stamp, Gavin (17. august 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/5242788.stm «A tour around Kent's Garden of Eden»], ''BBC''</ref> at de trodde dette treet var det eneste eksemplet på en tidligere uregistrert [[kultivar]], ''Bardsey-eplet'' (walisisk: ''Afal Enlli''). Kultivaren har siden blitt formert ved [[poding]] og er tilgjengelig kommersielt.<ref> [http://www.iansturrockandsons.co.uk/shop/bardseyapple.html Bardsey Island Apple], ''Ian Sturrock & Sons''.</ref> Siden oppdagelsen har den ført til en oppblomstring av å oppdage og formere andre walisiske eplesorter.

== Bardsey fyr ==
[[Fil:Bardsey Lighthouse.jpg|thumb|Bardsey fyr]]

Bardsey fyr står på den sørlige spissen av øya og styrer fartøy som passerer gjennom [[George's Channel|Sankt Georgstredet]] (farvannet mellom [[Irland]] i vest og [[Wales]] i øst) og [[Irskesjøen]].<ref> Genuki: [https://www.genuki.org.uk/big/wal/CAE/Aberdaron/Gaz1868 ''A Topographical Dictionary of Wales''], 1833 by Samuel Lewis</ref> Det ble bygget i 1821 av Joseph Nelson.<ref name="Hague">Hague, Douglas Bland (1994): ''Lighthouses of Wales Their Architecture and Archaeology'', Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales, Aberystwyth, ISBN 1-871184-08-8.</ref> Uvanlig for et britisk [[fyr]]tårn er at det er firkantet i tverrsnitt og malt i røde og hvite bånd. ''Y Storws'', noen ganger omtalt som «Båthuset», ble bygget noen år før fyret, nær landingsstedet ved ''Y Cafn''.<ref name="Landmarks"/>

I 1987 ble fyret omgjort til automatisk drift, og frem til 1995 ble det overvåket fra [[Trinity House]]s kontrollstasjonen i [[Holyhead]]. Senere ble overvåkingen til Trinity House-depotet i Harwich i England,<ref>[http://www.trinityhouse.co.uk/interactive/gallery/bardsey.html «Bardsey Lighthouse»], ''Trinity House''</ref> men en lokal deltidsansatt utfører rutinemessig vedlikehold.<ref name="Hague"/> Trinity House er det [[britisk]]e selskapet med ansvaret for [[fyr]], [[sjømerke]]r og [[Kystradiostasjon|maritim radio]].

== Kultur ==
=== «Kongen av Bardsey» ===
[[File:Brenin Enlli (tua 1915).jpg|thumb|Love Pritchard, Brenin Enlli («Bardsey-kongen») og en ukjent kvinne og en hund, ca. 1915.]]

Det var tradisjon at øya valgte «kongen av Bardsey» (walisisk: ''Brenin Enlli''), og fra 1826 og utover,<ref name="Kings">[https://web.archive.org/web/20110726032737/http://www.enlli.org/english/news/CAFN_winter07.pdf «Kings on Bardsey»] (PDF), ''Y Cafn'', vinter 2007. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/news/CAFN_winter07.pdf originalen] 26. juli 2011</ref> ble han kronet av baron Newborough eller hans representant.<ref name="Cimwch">[http://www.cimwch.com/brenin_enlli/brenin_enlli.htm «Kings of Bardsey»], ''Cimwch''</ref>

I 1925, i en alder av 80 år, var Love Pritchard bekymret for kronens framtid og ønsket at den skulle oppbevares på [[National Museum Cardiff]] i [[Wales]].<ref> [http://news.bbc.co.uk/2/hi/special_report/regions/wales/419744.stm Special Report: Salesman lays claim to island crown], BBC News'' 13. august 1999</ref> Mot kongens ønsker solgte imidlertid Wynn-familien kronen til [[Merseyside Maritime Museum]] i [[Liverpool]], England i 1986.<ref>''Daily Post'' (Wales), mandag 26. juni 2000</ref> hvor den ble oppbevart fram til 2000, da Gwynedd Council ba om å stille den ut i en «spesialutstilling». Den har siden blitt lånt ut til Storiel-galleriet i Bangor.[<ref> [https://www.theguardian.com/uk/2008/oct/05/wales.archaeology «Islanders Call for Return of Welsh Crown»], ''The Observer'' 5. oktober 2008</ref>

Den første kjente som holdt tittelen som «konge» var John Williams; sønnen hans, John Williams II, den tredje av de registrerte kongene, ble avsatt i 1900 og ble sterkt anmodet om å forlate øya da han hadde blitt [[Alkoholisme|alkoholiker]].<ref name="Kings"/> Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] tilbød den siste kongen, Love Pritchard, seg selv og mennene på Bardsey Island til militærtjeneste, men han ble avslått da han ble ansett som for gammel i en alder av 71 år. Pritchard tok anstøt og erklærte øya som en [[Nøytralitet|nøytral makt]].<ref name="Cimwch"/> I 1925 forlot Pritchard øya for fastlandet for å søke en mindre arbeidskrevende livsstil, men døde året etter.<ref name="History"/>

=== Kjente innbyggere ===
[[Fil:Pilgrimage to Bardsey Island (5099145559).jpg|thumb|Brenda Chamberlain på en båt som transporterer kveg, under en pilegrimsreise til Bardsey Island (1950).]]

[[Dilys Cadwaladr]], en tidligere skolelærer på øya, ble i 1953 den første kvinnen som vant kronen på den nasjonale kulturmønstringen [[Eisteddfod]], for sitt lange dikt ''Y Llen''. Kunstneren [[Brenda Chamberlain]] vant to ganger gullmedaljen for billedkunst på Eisteddfod; i 1951 for «Girl with Siamese Cat», og i 1953 med «The Christin Children.».<ref> [https://web.archive.org/web/20110222022817/http://www.enlli.org/english/news/CAFN_spring07.pdf «Island Artist : Brenda Chamberlain (1912-71)»] (PDF), ''Y Cafn'', våren 2007. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/news/CAFN_spring07.pdf originalen] 22. februar 2011.</ref> I 1962 utga hun romanen ''Tide-race'', illustrert av forfatteren.<ref> Chamberlain, Brenda (1962): ''Tide-race'', Hodder & Stoughton, ISBN 9780907476658. Nyutgivelse i 1996, ‎Seren, ISBN 978-0907476658</ref> Noen av veggmaleriene hun malte kan fortsatt sees på veggene i Carreg, hjemmet hennes fra 1947 til 1962. Naturkunstneren Kim Atkinson, hvis verk har blitt utstilt mye i Wales og England, tilbrakte barndommen sin på øya og kom tilbake dit for å bo der på 1980-tallet.<ref name="Arts"> [https://web.archive.org/web/20160624090612/http://www.enlli.org/english/the_island/arts.htm «Enlli and the Arts»], ''Bardsey Island Trust''. Arkivert fra [http://www.enlli.org/english/the_island/arts.htm originalen] 24. juni 2016.</ref>

Den walisiske poeten Christine Evans, født i Yorkshire, bodde halvparten av året på Bardsey Island. Hun flyttet til Pwllheli på Llŷnhalvøya som lærer og giftet seg inn i en bondefamilie fra Bardsey Island.<ref> [https://web.archive.org/web/20160107093353/http://www.gomer.co.uk/authors/christineevans.html «Author Biographies : Christine Evans»], ''Gwasg Gomer''. Arkivert fra [http://www.gomer.co.uk/authors/christineevans.html originalen] 7. januar 2016.</ref> Siden 1998 har ornitolog Steven Stansfield vært bestyrer og nylig driftsdirektør for Bardsey Bird and Field Observatory.

Siden 1999 har Bardsey Island Trust utnevnt en «kunstner i residens» som skal tilbringe flere uker på øya og produsere verk som senere stilles ut på fastlandet. Et walisisk litterært residens ble opprettet i 2002; forfatteren, sangeren og låtskriveren [[Fflur Dafydd]] brukte seks uker på å jobbe med en samling av dikt og prosa.<ref name="Arts"/> Hennes skuespill ''Hugo'' ble inspirert av oppholdet, og hun har produsert to romaner, ''Atyniad'' (engelsk: ''Attraction''), som vant prosamedaljen ved Eisteddfod i 2006; og ''Twenty Thousand Saints'', vinner av Oxfam Hay-prisen, som forteller hvordan kvinnene på øya, sultne på menn, vender seg til hverandre.<ref> [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/8066051.stm Singer-songwriter wins book prize], ''BBC'' 24. mai 2009</ref>

Edgar Ewart Pritchard, en amatørfilmskaper fra Brownhills i [[Walsall (distrikt)|Walsall]], produserte ''The Island in the Current'', en fargefilm om livet på Bardsey Island, i 1953. Et eksemplar av filmen finnes i National Screen and Sound Archive of Wales.<ref> Gathering the Jewels : Film: [https://web.archive.org/web/20110815121618/http://education.gtj.org.uk/film/filmitems.php?lang=en&id=30354 «The Island in the Current»], 1953, ''The National Library of Wales''. Arkivert fra [http://education.gtj.org.uk/film/filmitems.php?lang=en&id=30354 originalen] 15. august 2011</ref>

== Transport ==
Passasjerfergetjenester til Bardsey Island drives fra Porth Meudwy og Pwllheli av Bardsey Boat Trips og Enlli Charters.<ref> [https://bardseyboattrips.com/map_e.htm «Your Ticket to Discovery»], ''Bardsey Boat Trips''</ref><ref>[http://www.enllicharter.co.uk/ «Day Trips to Bardsey Island»], ''Enlli Charters''</ref> Noen ganger gjør vinden og de sterke havstrømmene det umulig å seile mellom øya og fastlandet. Noen ganger klarer ikke båter å nå eller forlate Bardsey Island på mange dager; sytten besøkende ble strandet i to uker i 2000 da storm hindret en båt i å dra for å redde dem.<ref>[https://web.archive.org/web/20071217134413/http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/sites/history/pages/bardseykingarthur.shtml «Island of 20,000 Saints»], ''BBC Wales north west'' 31. mars 2006. Arkivert fra [http://www.bbc.co.uk/wales/northwest/sites/history/pages/bardseykingarthur.shtml originalen] 17. desember 2007.</ref>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geograph.org.uk/search.php?i=2798548 Bilder av Bardsey Island], ''Geograph.org.uk''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gwynedd]]
[[Kategori:Wales' geografi]]
[[Kategori:Øyer i Wales]]

Bardsey Island - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fremmedspråk i fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 09:07
(Ingen forskjell)