Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T11:45:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 11:45
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-23720-0 (bidrag) til siste versjon av Patandor

2026-01-13T11:03:52Z

Tilbakestilte endring av ~2026-23720-0 (bidrag) til siste versjon av Patandor

Ny side

{{Koord|24|07|00|N|90|07|55|E|type:country_region:BD|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Gôno Projātontrī Bānglādesh<br />গনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ
| norsknavn = Folkerepublikken Bangladesh
| flagg = Flag of Bangladesh.svg
| våpen = Coat of arms of Bangladesh.svg
| våpenstørrelse = 72px
| antallspråk = 1
| språk = [[Bengali]]
| hovedstad = [[Dhaka]]
| innbyggernavn = Bangladesher, bangladeshisk
| styreform = [[Parlamentarisk demokrati]]sk [[folkerepublikk]]
| leder1t = [[Liste over presidenter i Bangladesh|President]]
| leder1p = [[Mohammed Shahabuddin]]
| leder2t = [[Liste over statsministre i Bangladesh|Statsminister]]
| leder2p = vacant
| arealrang = 92
| areal =
| vann = 7
| befolkningsrang = 7
| befolkningsår =
| befolkning =
| uavhengighetfra = [[Pakistan]]
| uavhengighettid = [[26. mars]] [[1971]]
| valuta = [[Bangladeshisk taka]]
| valutakode = BDT
| tidssone = +6
| nasjonaldag = [[26. mars]]
| nasjonalsang = [[Amar Sonar Bangla|«Amar Sonar Bangla»]]
| ISO 3166 = BD
| toppnivådomene = [[.bd]]
| plassering = Bangladesh
| kart = Un-bangladesh.png
| altplassering = LocationBangladesh.svg
}}
'''Bangladesh''', offisielt '''Folkerepublikken Bangladesh''',{{efn|[[bangla]]: Gôno Projātontrī Bānglādesh (গনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ)}} er en [[republikk]] i det sørlige [[Asia]]. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen [[Bengal]]. Bangladesh ligger nord for [[Bengalbukta]], og grenser til [[India]] og [[Myanmar]] (Burma).

== Naturgeografi ==
[[Fil:Satellite image of Bangladesh in October 2001.jpg|thumb|Satellittbilde av Bangladesh]]

Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene [[Ganges]] og [[Brahmaputra]] renner ut i Bengalbukta og [[Indiahavet]]. Dette deltaet er verdens største. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbart, men fører også til store årlige oversvømmelser.

Bangladesh er også et veldig flatt land, det er bare i områdene rundt [[Chittagong]] i sørøst og ved [[Sylhet]] i nordøst at landskapet er mer variert. Bangladeshs høyeste punkt kalles [[Keokradong]], og ligger i nærheten av Chittagong.

== Demografi ==
[[Fil:Bangladesh population.svg|thumb|Utviklingen av folketallet i Bangladesh 1960 - 2010. Klikk på grafen for å se en større versjon]]
[[Fil:Population projection for Bangladesh.svg|thumb|Befolkningsframskrivning til 2100.{{Legend|#FF0000;|Høy fruktbarhet}}
{{Legend|#FF950E;|Middels fruktbarhet}}
{{Legend|#FFD320;|Lav fruktbarhet}}]]

Av verdens land med en viss størrelse er Bangladesh det med høyest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km².

Befolkningen er [[etnisk]] [[homogen]], bengalere utgjør 98 %. En stor majoritet av disse snakker [[bengali]]. Bengali er statens offisielle språk, men [[engelsk]] er også utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.

83 % av landets innbyggere er [[muslim]]er, med en stor minoritet (16 %) [[hindu]]er.

Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 år, og [[median]]alderen er 21,87 år.

Spedbarnsdødeligheten i Bangladesh er på 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 år for begge kjønn.

Analfabetismen i landet er samlet sett på 57 %, for menn er tallet 46 % og for kvinner 68 %.

== Historie ==

Frem til like etter [[andre verdenskrig]] var Bangladesh en del av [[Britisk India]]. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen Øst-Bengal.

Ved [[Delingen av Britisk India|Indias deling]] i 1947 ble India delt i den sekulære staten India og den islamske staten [[Pakistan]]. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet [[Øst-Pakistan]], men lå 1 500 km unna resten av landet ([[Vest-Pakistan]], det nåværende Pakistan).

Vest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, både politisk og kulturelt. Dette opprørte mange i Øst-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest økonomi, samt et eget språk som ikke er nærmere beslektet med [[urdu]], Pakistans offisielle språk.

Etter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for Øst-Pakistan vant valget i 1970 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med å skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av [[Sheikh Mujibur Rahman]].

Den Pakistanske hæren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for å stoppe opprøret. Den 25. mars 1971 begynte blodbadet, i løpet av tre dager ble 50 000 sivile bengalere drept av hæren. Ti millioner mennesker måtte flykte til India, og Rahman ble arrestert. Før han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserklæring den 26. mars.

India grep etter hvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den [[4. desember]]. I løpet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladeshs første statsminister.

Sheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den 15. august 1975. Den 3. november gjennomførte de militære et [[kupp]], men allerede den 7. november ble lederen, [[generalmajor]] Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.

General [[Ziaur Rahman]] ble nå landets sterke mann. Han ble senere også valgt til president ved valget i 1978. Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de militære frem til 1991, da Bangladesh ble [[demokrati]]sk.

[[Begum Khaleda Zia]], enken etter Ziaur Rahman, vant nå valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i 1996, men ble senere samme år felt. Fra 2001 kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.

Etter frigjøringen i 1971 etablerte Norge diplomati med det nye landet med den norske ambassadør sideakkreditert fra [[Norges ambassade i New Delhi]], og fra 1996 med egen stedlig ambassadør, stasjonert ved [[Norges ambassade i Dhaka]].

Se også: [[Liste over kriger Bangladesh har deltatt i]]

== Politikk og administrasjon ==

Bangladesh er en [[demokrati]]sk republikk. Landets [[president]] har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er [[regjeringssjef]].

Presidenten velges for fem år av gangen. Det er presidentens oppgave å utpeke statsministeren, denne må velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges så av statsministeren, men må godkjennes av presidenten.

[[Parlament]]et i Bangladesh kalles ''[[Jatiya Sangsad]]'', og består av 350 representanter. Representantene velges for fem år av gangen.

Landets høyeste [[dømmende makt]] er høyesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.

Det er to dominerende politiske partier i Bangladesh, [[Bangladesh Jatiyatabadi Dal]] (Nasjonalistpartiet) og [[Awamiforbundet]].

=== Administrativ inndeling ===

Bangladesh er inndelt i seks provinser, kalt ''divisjoner''. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:

* [[Barisal (divisjon)|Barisal]] (বরিশাল)
* [[Chittagong (divisjon)|Chittagong]] (চট্টগ্রাম)
* [[Dhaka (divisjon)|Dhaka]] (ঢাকা)
* [[Khulna (divisjon)|Khulna]] (খুলনা)
* [[Rajshahi (divisjon)|Rajshahi]] (রাজশাহী)
* [[Sylhet (divisjon)|Sylhet]] (সিলেট)

Disse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.

=== Menneskerettigheter ===
Bangladesh har straffen livstid i fengsel for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2021|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

== Næringsliv ==

Bangladesh er et svært fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400 [[Amerikansk dollar|USD]]. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor [[landbruk]]ssektoren, der [[ris]], [[bomull]] og [[jute]] er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens største produsent av jute.

Mesteparten av landets industriproduksjon består av tekstiler. [[Tekstilindustri]]en i Bangladesh ekspanderte sterkt i løpet av [[1980-årene]], da det lave lønnsnivået tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40 % av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under svært dårlige arbeidsforhold. Tekstiler utgjør 75 % av eksportverdien, og Bangladesh overgås bare av Kina i den internasjonale handelen med tekstiler (ready-made garments, RMG). I 2013 ble det avslørt elendige forhold i denne industrien, og en større dødsulyukke førte til at regjeringen økte minstelønnen til 5.300 Taka (68 dollar) fra desember 2013.

På 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etter hvert også IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets største selskap og skatteyter, [[Grameen Phone]], er 63% eid av norske [[Telenor]], og 37% eid av [[Grameen Bank]]. GrameenPhone står for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, og en betydelig andel av skatteinntektene. Ellers er den statlige industrisektoren betydelig. Staten er dominerende innenfor prospektering og utvinning av [[råolje]] i Bengalbukta, og i energisektoren med en rekke statlige eide [[varmekraftverk]]. Bangladesh er netto importør av olje, og subsidierer landbruksvarer og drivstoff. Amerikanske [[Chevron]] har investert i salg av bensin og drivstoff, men tildelingen av produksjonsblokker i Bengalbukta har i mange år blitt utsatt og de utenlandske investeringene i landet er små.

Bangladesh har vært svært avhengig av [[utviklingshjelp]], men denne er redusert og landet er ikke lenger hovedsamarbeidsland for Norge på dette feltet. [[Verdensbanken]] og [[IMF]] er største bistands- og lånegiver, men også Den asiatiske utviklingsbanken ADB har gitt en del kreditter i nyere tid.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15304.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14149.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1055.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd Taka
| 4.725
|
| 6.148
|
| 9.181
|
| '' 15.136 ''
|
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/BD?display=graph Verdensbanken - BNP], løpende dollar</ref>
| 71,8
|
| 102,5
|
| 133,4
|
| '' 194,8 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/BD?display=graph Verdensbanken - BNP per innbygger], løpende priser</ref>
| 495,9
|
| 683,6
|
| 858,9
|
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/BD?display=graph Verdensbanken - BNP realvekst], faste 2005-dollar.</ref>
|
| 6,7
|
| 5,0
|
| 6,5
|
| '' 6,5 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring
| 7,2
|
| 6,7
|
| 7,8
|
| '' 6,4 ''
|
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 7,6
|
| 5,0
|
| 9,5
|
| '' 7,5 ''
|
| IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/BD?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/BD?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 18,8
| 26,1
| 26,9
| 26,2
| 37,7
| 28,3
| ''56,5''
| '' 29,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/BD?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
| 4,2
|
| 5,0
|
| 4,5
|
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/BD?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/BD?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 13,1
| 16,4
| 17,6
| 16,9
| 27,6
| 20,2
|
| '' 17,3 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/BD?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/BD?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 18,4
| 21,8
| 25,0
| 23,2
| 39,7
| 27,9
| '' 48,3 ''
| '' 24,8 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/BD?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/BD?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -3,9
| -5,4
| -6,4
| -6,2
| -10,4
| -7,8
| '' -14,5 ''
| '' -7,5 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/1W-BD?display=graph Betalingsbalanse] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 1,04
| 1,4
| 3,84
| 3,7
| 2,58
| 1,9
| '' -1,6 ''
| '' -0,8 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Overføringer fra diaspora, mrd US$
| ''6,00''
|
| 10,15
|
| 13,32
|
| '' 15,82 ''
| '' ''
| IMF
|-
| Utenlandsk investering (FDI), mill. US$
| 728,6
| 1,0
| 941,0
| 0,8
| 1.256,4
| 1,0
| '' 1.700 ''
| '' 0,9 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Utenlandsk bistand og lån, mill. US$
| ''430''
|
| ''650''
|
| 624
|
|
| '' 891 ''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, primær (ekskl bistand)
|
| -1,4
|
| -1,3
|
| -1,1 (-1,7)
|
| '' -1,9 (-2.4) ''
| IMF
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Moskébyen Bagerhat]]
* [[Somapura Mahavihara|Ruinene av buddhistklosteret i Paharpur]]
* [[Sundarbans]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2008 – Sangene tilhørende [[Baul]]
* 2013 – Tradisjonell [[jamdani]]-vevkunst
* 2016 – [[Mangal Shobhajatra]], fargerikt festopptog i [[Dhaka]], på nyttårsdagen ifølge [[den reformerte bengalske kalender]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=
| forfatter=[[Arne Fjørtoft]]
| redaktør=
| utgivelsesår= 1972
| artikkel=
| tittel= Spelet om Bangladesh
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Stavanger
| forlag=Nomi
| side=
| isbn=8250101073
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060221152640/http://www.parliamentofbangladesh.org/indexeng.html Nettsidene til parlamentet i Bangladesh] (engelsk)
{{Globalis|Bangladesh}}
* [https://web.archive.org/web/20140626172315/http://www.landsider.no/land/bangladesh/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Bangladesh]

{{Asia}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{WTO}}
{{OIC}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bangladesh| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Bangladesh - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-23720-0 (bidrag) til siste versjon av Patandor